Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

SPISER FOR LITE FISK: Antall kjøttmiddager er på vei ned, men det samme er fiskemiddager, stikk i strid med hva myndighetene ønsker.

SPISER FOR LITE FISK: Antall kjøttmiddager er på vei ned, men det samme er fiskemiddager, stikk i strid med hva myndighetene ønsker. Foto: Getty Images

Vi spiser fortsatt for lite fisk og grønnsaker

Sukkerforbruket i Norge er historisk lavt. Men vi spiser fortsatt for mye rødt kjøtt – og for lite fisk og grønnsaker.

Annons:
OPPFORDRER TIL FLERE FISKEMIDDAGER: Linda Granlund i Helsedirektoratet. Arkivfoto: Vidar Sandnes

Helsedirektoratet følger utviklingen i kostholdet vårt fra år til år. Tirsdag legges rapporten «Utviklingen i Norsk kosthold 2019» frem.

Statusrapporten for 2019 viser at fiskeforbruket går ned og er vesentlig lavere enn kjøttforbruket.

– Vi er glade for å se at kjøttforbruket har stagnert og gått noe ned etter flere tiår med massiv økning. Det er en god utvikling. Imidlertid ser vi ikke at kjøttet byttes ut med fisk, slik vi ønsker. Pilene for fisk har pekt nedover i flere år. Selv om årets tall viser at nedgangen er mindre enn for året før, har vi en stor oppgave foran oss i å snu utviklingen på fisk, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet, i en pressemelding.

Mindre sukker
Forbruket av grønnsaker, frukt og bær har økt betydelig over tid, men økningen har ikke fortsatt de senere årene. Fra 2017 til 2018 har både forbruket av grønnsaker og frukt og bær gått noe ned.

Dette er kostholdsrådene:

  • økt forbruk av grønnsaker
  • økt forbruk av frukt og bær
  • økt forbruk av fullkorn og grove kornprodukter
  • økt forbruk av fisk
  • vridning i forbruket fra fete meieriprodukter til magre
  • vridning i forbruket fra fete potetprodukter til matpoteter
  • nedgang i forbruket av spisefett, og vridning i forbruket til myk margarin og matolje
  • begrenset forbruk av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt
  • redusert inntak av mettet fett, tilsatt sukker og salt
  • flere spedbarn fullammes og ammes

Kilde: Helsedirektoratet

– Målet i handlingsplanen er en økning i inntaket av grove kornprodukter, frukt og grønnsaker og fisk og sjømat med 20 prosent innen 2021. Vi ser at vi må ha fortsatt trykk på disse områdene for å nå målet, sier Granlund.

En gladnyhet er at sukkerinntaket fortsetter nedover. Engrosforbruket av sukker har gått ned fra 43 til 24 kilo per person siden 2000, og nedgangen fortsatte også i fjor.

– Ennå er vi ikke helt nede på anbefalingen, men vi har faktisk allerede nådd målet for sukkerreduksjon i Handlingsplanen for bedre kosthold for 2021, sier Granlund.

For mye salt og fett
Saltinntaket er fortsatt betydelig høyere enn anbefalt. Det samme er inntaket av mettet fett. Rapporten viser videre at forbruket av korn og melk har gått ned. Omsetningen av matolje øker og potetprodukter økte noe i 2018.

Andelen i befolkningen som sier de har kjennskap til Helsedirektoratets kostråd har økt fra 45 til 52 prosent det siste året. Nær syv av ti svarer at de har tillit til kostrådene. Det er en økning fra 2012, da bare halvparten hadde tillit til rådene.

– Vi har jobbet systematisk gjennom de sju siste årene, og ser at tilliten har økt jevnt og trutt. Det er svært gledelig å se at flere og flere tyr til de veldokumenterte rådene, som også er i tråd med internasjonale anbefalinger, i kaoset av kostholdsveiledning som dagens forbrukere utsettes for, sier Granlund.  

Direktoratet arbeider nå med å oppdatere ernæringsrådene. Ny versjon skal være klar i 2022.

Usunt kosthold er blant de største risikofaktorene for sykdom og for tidlig død. Derfor er kostholdsendringer viktig for å redusere forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og kols.

Relaterte saker

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!