Norge er fortsatt ikke best på pasientsikkerhet

Altfor mange norske pasienter skades når de mottar helsetjenester.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Karina Aase

Kronikk: Karina Aase, professor i pasientsikkerhet og leder ved Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten, Universitetet i Stavanger

FOR TI ÅR siden startet norske helsemyndigheter en systematisk satsing på pasientsikkerhet i sykehus og kommunale helsetjenester. Vi skulle bli «verdens beste på pasientsikkerhet», ifølge Helsedirektoratet.

Har vi klart det?

DØDE ETTER INFEKSJON. «Peder» på 87 år er en av mange pasienter vi har møtt i forskningssenteret vårt. I et prosjekt om betydningen av samarbeid for pasientsikkerhet observerte vi eldre pasienter med alvorlige helseutfordringer. Peder var en av dem som etter et korttidsopphold på sykehjem ble lagt inn i sykehus med forverrende kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), infeksjoner og underernæring.

Etter 19 dager på sykehus hadde han fått en økning på tolv medikamenter i tillegg til de seks han hadde ved innleggelse. Det manglet også opplysninger om sårprosedyrer, legemiddeloversikt og mental tilstand når han kom tilbake til sykehjemmet.

Peder var forvirret og hallusinert som følge av alle medikamentene og ble innlagt på sykehuset igjen etter en uke, og der døde han senere som følge av infeksjoner.

MANGEL ELLER FEIL. Peders historie er ikke unik. I Norge viser statistikken for 2018 at tolv prosent av pasientene har opplevd sykehusopphold med minst én skade som ikke kan tilskrives deres eget sykdomsforløp. Det vil si at skaden oppstår som følge av mangler eller feil i tjenestene, ikke fordi selve sykdommen forverrer seg. Det betyr altså at mer enn én av ni pasienter opplever en pasientskade. Tar vi utgangspunkt i antallet sykehusinnleggelser i 2018 betyr det at opp mot 100.000 pasienter blir skadet.

Siden målingene startet i 2010 har tallene vært stabilt høye.

PASIENTSIKKERHET. Det er dette pasientsikkerhet handler om. Pasientsikkerhet er de tiltakene man iverksetter i de ulike delene av helsetjenesten for å unngå at pasienter skades. Dette kan være alt fra å dobbeltsjekke at lister for pasienters legemidler er korrekte, til å sikre trygg utskriving fra sykehus med god og riktig informasjon.

De vanligste pasientskadene er tilknyttet feil bruk av legemidler, infeksjoner og komplikasjoner etter kirurgiske inngrep. For de pasientene som opplever alvorlige skader, har dette konsekvenser som forlenget sykehusopphold, nedsatt funksjonsevne og i verste fall død. Alvorlige konsekvenser skjer i syv til åtte prosent av tilfellene. For kommunale helsetjenester, som sykehjem og hjemmetjenester, finnes det i Norge foreløpig ingen statistikk for antallet pasientskader.

Internasjonale studier viser at tallene varierer, så lavt som syv prosent og så høyt som 25 prosent. Det er ingenting som tilsier at nivået på pasientskader i norske kommunale helsetjenester er lavere enn i norske sykehus.

GJENTATTE PROBLEMER. De høye skadetallene er ikke unike for Norge. Også i andre land oppleves problemer med å redusere dem. For eksempel viser resultatene fra vårt naboland Sverige at nivået er stabilt og ganske likt som i Norge. I Canada derimot har nivået vært stabilt lavt siden målingene startet, på mellom fem og seks prosent – det samme som i Australia.

Vi kan altså si at Norge fortsatt ikke er verdens beste når det gjelder pasientsikkerhet i 2019.

La oss vende tilbake til Peders historie. Den er et godt bilde på hva som kreves for å bli gode. Godt samarbeid mellom sykehus, kommuner, fastleger, sykehjem, hjemmetjeneste, pasienter, pårørende og mange andre er en forutsetning for god pasientsikkerhet. Like fullt er det et område med gjentakende problemer, spesielt for eldre pasienter.

I nasjonale undersøkelser fremstår samarbeidet mellom aktørene som det mest utfordrende

SAMHANDLINGSSVIKT. I Peders tilfelle var det ikke nødvendigvis ett enkelt forhold som gikk galt, som for eksempel manglende oversikt over legemidler. Det var samarbeidet mellom aktørene som sviktet. I nasjonale undersøkelser fremstår dette samarbeidet som det området som har størst utfordringer: Manglende informasjon og utilstrekkelig håndtering av pasientenes overganger mellom ulike tjenester fører til problemer.

Selv om det er et stykke frem til de landene som har jobbet mer, i lengre tid – og systematisk – med pasientsikkerhet, kan Norge fortsatt bli blant de beste i verden. Med vedvarende og økt innsats fra helsemyndighetene, bedre samarbeid på tvers av tjenestene, lokal tilpassing av pasientsikkerhetsarbeidet og større grad av pasient- og pårørendestyrte aktiviteter, ligger forholdene godt til rette for det neste tiåret.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS