Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

GOD HELSETJENESTE: Norge er blant de aller beste når OECD sammenligner helsetjenestene i 48 land.

GOD HELSETJENESTE: Norge er blant de aller beste når OECD sammenligner helsetjenestene i 48 land. Foto: Vidar Sandnes/Lars Brock Nilsen

«Det er typisk norsk å være god»

 Det legendariske sitatet i nyttårstalen til statsminister Gro Harlem Brundtland i 1992, kan oppsummere tingenes tilstand i Helse-Norge anno 2019 – slik det fremstår i en ny OECD-rapport. Alt er likevel ikke på stell.

Annons:
Anne Hafstad er journalist og kommentator i Dagens Medisin
Foto: Lasse Moe

HELSEDIREKTORATET (Dagens Medisin): OECD-rapporten som ble lagt frem i dag, gir et overordnet bilde av livsstilen og helsetilstanden til Kari og Ola, og en helsetjeneste som er helt i toppsjiktet blant de totalt 48 landene som er inkludert i den omfattende rapporten. Men den peker også på klare utfordringer. Resultatene kan tolkes som en bekreftelse på de utfordringene vi alle kjenner til – også helseminister Bent Høie (H).

Så må det understrekes at sammenligninger på tvers av land aldri blir bedre enn dataene som rapporteres inn. Det er variasjon i kvaliteten på dataene, på hva som faktisk rapporteres, og på organiseringen av helsetjenestene i landene som er med, bare for å nevne noe som gjør at resultatene må tolkes med en viss forsiktighet. Likevel er det grunn til å ta rapporten fra OECD på alvor, for den gir en pekepinn på hva som er bra og hva som ikke er så bra.  

FØR JUBELEN SLIPPES  helt løs over de gode resultatene, er det på sin plass å helle litt malurt i begeret. Det er både alvorlig og kjent når rapporten slår fast at Norge har den høyeste dødeligheten ved bipolare lidelser og schizofreni.  «Jeg er ikke bare misfornøyd. Jeg er skikkelig sur» sa Bent Høie til Dagens Medisin under Arendalsuka i 2018. Den gangen var temaet blant annet hvorfor sykehuslederne ikke fikser den satsingen på psykisk helse og rus de er blitt pålagt av helseministeren.

Høie sliter fortsatt med å levere til den standarden og med de resultatene han ønsker. Hans marsjordre til helsetjenesten er ikke til å misforstå. Den gylne regel skal gjelde. Psykisk helsevern og rus skal prioriteres. Det skjer ikke helt i det omfanget og det tempoet helseministeren så inderlig ønsker. Det er bekymringsfullt. Pasienter med psykiske lidelser fortjener bedre enn det tilbudet mange av dem tilbys i dag.  

VI ER heller ikke på pallplass når det slås fast at Norge ligger godt under gjennomsnittet når antall sykehussenger og liggedøgn per hode telles. Det er i utgangspunktet en villet politikk og en ønsket utvikling.

Når det samtidig slås fast at en lavere andel helsekroner i Norge går til primærhelsetjenesten enn til spesialisthelsetjenesten sammenlignet med andre land, er det nærliggende og se disse funnene i sammenheng med det mange mener er Helse-Norges store akilleshel for tiden: Samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, samt fastlegekrisen.  

Ingen bestrider at fastlegeordningen er under press, eller at samhandlingen mellom ulike aktører i helsetjenesten ikke akkurat får terningkast seks av noen. Samtidig må det understrekes at også sykehusene settes under et betydelig press med stadig nye oppgaver, samt krav til forskning og dokumentasjon.

DET ER LIKEVEL GRUNN til å spørre om iveren etter færre sykehussenger og kortere sykehusopphold er drevet for langt eller i alle fall i et tempo som er så raskt at primærhelsetjenesten og fastlegene ikke er godt nok rustet til å ta over ansvaret for pasientene som ikke lenger får være på sykehus.

Pengene følger ikke pasienten. Kommunene og fastlegene tar imot og gjør så godt de kan. Riktignok viser tallene fra OECD også at vi bruker mer penger på helsetjenesten enn de fleste andre land, men altså en mindre andel på primærhelsetjenesten enn andre. Det betyr ikke nødvendigvis at antall kroner brukt i primærhelsetjenesten nødvendigvis er lavt – andeler er upresise størrelser når nevneren varierer.

Dette til tross. Med en klar målsetting om at flere skal få behandling og omsorg hjemme eller nærmest mulig der de bor, må primærhelsetjenesten styrkes.  

“Rapporten er et klapp på skulderen til en samlet norsk helsetjeneste og alle som jobber der.”

Francesca Colombo, leder av Helsedivisjonen i OECD, som la frem rapporten i Helsedirektoratet, påpekte da også at helsesystemene trenger endring. Med en økende andel eldre og flere med kroniske og sammensatte lidelser, må det et taktskifte til, mente hun. Det er helseministeren og hans folk klar over. Derfor vil den nye nasjonale helse- og sykehusplanen i stor grad handle om samhandling. Derfor er det en rekke initiativer i gang for å styrke fastlegeordningen.  

Den FORVENTEDE levealder blant oss i dette lille, landstrakte landet her nord er blant den aller høyeste. Barn som fødes i dag kan forvente å leve til de er nærmer seg 83 år. Det er åtte år mer enn i 1970.

Vi kommer bedre ut på de aller fleste livsstilsfaktorer enn andre land, selv om også vi har utfordringer. Men tallenes tale er klare: Andelen dagligrøykere er lav. Andelen overvektige barn, unge og voksne er lav. Det totale alkoholforbruket i befolkningen er lavt, selv om andelen alkoholavhengige blant oss er noe over gjennomsnittet.

Det kan tyde på at vårt drikkemønster ikke er helt så kontinentalt som mange tror. Noen av oss drikker mye når de først drikker. Videre slår rapporten fast at dødeligheten ved forebyggbare og behandlingsbare sykdommer er lav i Norge.

LEGGER VI til at og at både vårt helsetilbud, tilgang til helsetjenester, offentlig kroner brukt til helsetjenesten per innbygger, plasseres Norge blant statistikkvinnerne – ja da er det bare å blåse støv av landsmoder Gros utsagn. 

Som om ikke det er nok kan jeg også ta med at antall leger og sykepleiere per 1000 innbygger er helt i toppsjiktet. Ja, det er faktisk sånn at ingen har flere sykepleiere enn oss, skal vi tro rapporten. Det er et interessant resultat som imidlertid må tolkes med stor grad av forsiktighet. Spørsmålet er hva som egentlig måles her - antall sykepleiere eller antall årsverk? OECD mener imidlertid å kunne slå fast at uansett om man ser på det ene eller det andre så er andelen sykepleiere i Norge høyt.    

OECD-RAPPORTEN kan lett leses som et klapp på skulderen til helseminister Bent Høie. Du klarer deg bra, minister – og han gjør jo strengt tatt det. Rapporten er imidlertid vel så mye et klapp på skulderen til en samlet norsk helsetjeneste og alle som jobber der.

Deres daglige innsats gjør en forskjell for mange mennesker hver eneste dag. De fortjener stor takk. Uten dem kan byråkrater og politikere se langt etter gode resultater og pallplass når helsestatistikk presenteres.  

Aller mest er rapporten tommelen opp for en sterk offentlig helsetjeneste tuftet på gode sosialdemokratiske verdier om et likeverdig helsetilbud til alle uavhengig av inntekt og bosted. En offentlig helsetjeneste, bygget opp over lang tid – helt uavhengig av hvem som sitter på toppen i regjeringslokalene.

Les hele OECD-rapporten her: https://www.oecd.org/health/health-at-a-glance-19991312.htm

Kommentarer

  • Sven Richard Haugvik 08.11.2019 17.39.01

    Lege

    Malurt som kringkastes er egentlig Helse-Norges multifaktorielt store akilleshel for tiden: 1) Samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten 2) fastlegekrisen, les FLO-kollapsen, da ingen bestrider at FLO er under press (og styrt avvikling) 3) etablerte fastlegers sug mot sentrale strøk som kun kan stoppes ved å gjøre faget attraktivt igjen 4) data indikerer at eldre fastleger /lange pasientlister følger opp pasientene dårligere enn dem med færre listepasienter / yngre leger 5) Fastleger både overbehandler og 6) underbehandler pasienter med type 2-diabetes 7) den ferske 2-cd-takst bannbullen fra HELFO 8) at samhandlingen mellom ulike aktører i helsetjenesten ikke akkurat får terningkast seks av noen, hvor HOD merker seg at oppgavene som kommer fra sykehusene er største utfordringen 9) statsbudsjettets mangelfulle milliardsatsing på FLO og 10) lanseringen av Helsefellsskap med økt obligatorisk forpliktelse, når hovedproblemet er at fastlegene allerede er knekjørt.

  • Sven Richard Haugvik 09.11.2019 11.00.07

    Lege

    I 2017 visste vi faktisk at altfor mange eldre er sykelig underernærte, og det bekymret Siv Jensen: "Det handler om at de får for dårlig mat og at de må spise når de ikke er sultne". 10 dager før valget trakk Frp en dansk løsning inn i valgkampen, der en halv milliard hadde gått til prosjektet. Frp lovet at de ikke vil ha noen lavere ambisjon for eldre i Norge. For 1 år siden sendte Riksrevisjonen 7 kritiske punkter i Dokument 3:5 (2018–2019) til Stortinget bekjentgjort eldreministeren. Malurten er ingen synlige endringer, tross Meld. St. 15 2018-19 «Leve hele livet» for 0 kr. Listhaug budsjetterte nylig 400 mill kjøkkenpenger 2020 -2023. OECD visste ikke at 4 av 10 sykehjem mangler produksjonskjøkken. Estimert pris er 8-10 mill pr kjøkken. Renovasjonstall er usikre. Eldre er fordelt på 955 ulike institusjoner (89,2% av plassene drives kommunalt, 6% av kommersielle aktører og 4,8% private ideelle). SUM reelle utgifter til nye kjøkken i norske sykehjem: 3 milliarder evt. over 3 år.

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!