Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

NY KAMPANJE: Eva Friberg, fagdirektør i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, fotografert fremfor en CT-maskin på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet, ett av stedene som tilbyr slik bildediagnostikk. Her er hun sammen med radiograf Joanna Kristiansen.

NY KAMPANJE: Eva Friberg, fagdirektør i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, fotografert fremfor en CT-maskin på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet, ett av stedene som tilbyr slik bildediagnostikk. Her er hun sammen med radiograf Joanna Kristiansen. Foto: Lasse Moe

Ber fastleger kutte unødvendige CT-undersøkelser

Direktoratet for strålevern lanserer kampanje for å redusere bruken av unødvendige bildediagnostiske undersøkelser. De ber legene stille seg syv spørsmål før hver henvisning. 

Annons:

– Unødvendige bildediagnostiske undersøkelser har blitt et økende problem i Norge. Dette er bekymringsfullt fordi slike undersøkelser fører til unødig bruk av helseressurser, fare for overdiagnostikk og uønsket stråling som er forbundet med en liten risiko for utvikling av kreft senere i livet, sier Eva Friberg, fagdirektør i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

8. november lanserer direktoratet, i samarbeid med 19 andre land, derfor en kampanje som er rettet mot henvisende leger. Hovedbudskapet er at leger kun skal henvise til bildediagnostiske undersøkelser som har betydning for videre diagnostisering og behandling av pasienten.

Barn mer følsomme
For å hjelpe legene har DSA utviklet et faktaark om strålerisiko og syv nøkkelspørsmål (se faktaboks) som legen kan bruke under konsultasjonen med pasienten.

“Fastlegekrise med tidsnød er én årsak til dårlige henvisninger”

- Marte Kvittum Tangen, NFA-leder

– Henvisning til bildediagnostikk er unødvendig dersom diagnosen allerede er stilt eller dersom nødvendig undersøkelse nylig allerede er utført. Når bildediagnostikk er nødvendig, skal det henvises til den undersøkelsestypen (røntgen, CT, MR, ultralyd) som gir best diagnostikk til lavest mulig stråledose. Det er også viktig å huske på at foster og barn er med strålefølsomme enn voksne, sier Friberg.

Spørsmål leger bør stille seg

* Hvis jeg allerede har stilt pasientens diagnose, hva er tilleggsverdien av en bildediagnostisk billedundersøkelse? 

* Bør pasienten min få utført enda en bildediagnostisk undersøkelse i tillegg til den som nylig har blitt utført?

* Bør jeg henvise pasienten min til røntgen eller CT dersom andre billeddiagnostiske undersøkelser uten bruk av ioniserende stråling gir like god diagnostisk avklaring?

* Er pasienten min klar over at en CT-undersøkelse ikke er uten risiko?

* Hvordan kan henvisningen min sikre at pasienten får den mest hensiktsmessige billeddiagnostiske undersøkelsen?

* Har jeg husket å spørre om mulig graviditet der dette er relevant?

* Hva bør jeg vurdere før jeg henviser et barn til en bildediagnostisk undersøkelse?

Kilde: Direktoratet for strålevern

Med kampanjen ønsker direktoratet å bevisstgjøre legene.

– Økt tilgang på informasjon og økt bevissthet rundt pasientens rettigheter til medvirkning i egen behandling kan føre til at pasienter ber om å bli henvist til spesifikke undersøkelser som for eksempel CT. I dialog med pasienten er det derfor viktig at fastlegen har nødvendig kompetanse til å diskutere undersøkelsens nytteverdi og kommunisere strålerisiko med pasienten, sier Friberg.

For dårlige henvisninger
En undersøkelse Riksrevisjonen gjorde i 2017 viser at det er et høyt forbruk av CT- og MR-undersøkelser som har begrenset eller uklar nytteverdi. Den samme undersøkelsen konkluderte også med at kvaliteten på henvisningene som radiologene mottar, spesielt fra fastlegene, ikke er av god nok kvalitet.

– Henvisningene har ofte mangelfull informasjon om pasientens sykdomsbilde og klinisk spørsmålsstilling som leger ønsker at undersøkelsen skal gi svar på. Gode henvisninger er en forutsetning for at radiologene skal kunne vurdere om undersøkelsen er nødvendig og velge rett undersøkelse for best mulig diagnostisering av pasienten, sier Friberg.

Hun understreker at risikoen for kreftutvikling etter røntgen og CT-undersøkelser generelt er lav for den enkelte pasient. Men siden det er mange pasienter som utfører slike undersøkelser så vil det kunne få betydning på befolkningsnivå.

STØTTER KAMPANJEN: Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin.
Foto: Legeforeningen

– Når en undersøkelse gir klinisk nytte så overstiger det strålerisikoen. For undersøkelser uten klinisk nytteverdi, er undersøkelsen kun forbundet med risiko og det er ikke akseptabelt, sier Friberg.

Kampanjen får støtte
Gjennom kampanjen «Gjør kloke valg» har Legeforeningen også gitt om at det ikke alltid er nødvendig å ta CT-bilde av hodet ved hjernerystelse, og at det sjelden er nødvendig med bildeundersøkelser for hodepine og smerter foran i kneet.  

– Årsaken til for høy bruk av MR og CT er sammensatt. Dels er det drevet av pasientens krav, forsikringsselskapers ønske, private helseaktører, NAVs krav til utredninger, oppsatte kontrollregimer fra spesialisthelsetjenesten, redsel for tilsynsmyndigheter og klagesaker samt fastlegers usikkerhet og behov for ekstra dokumentasjon, sier Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin.

Foreningen støtter opp om direktoratets kampanje.

– Fastlegekrise med tidsnød er én årsak til dårlige henvisninger, andre årsaker er viderehenvisninger og dårlige IT-løsninger. Samarbeidet mellom fastleger og radiologer kan også bli bedre slik at vi får felles forståelse for hva som er viktig å ha med i gode henvisninger.

Kommentarer

  • Sven Richard Haugvik 08.11.2019 07.23.14

    Lege

    Hva med sykehuslegene? En innkomststaus i HF'enes (akutt)mottak er stort sett inkulsive en CT-undersøkelse, uansett hvor henvisningen kommer fra eller hva som står i den. Alle fastlegespesialister (ca. 60% av FLO) støtter opp om, og arbeider aktivt for, samtlige elementer i direktoratets kampanje nettopp basert på løpende oppdatert kunnskap hvert 5. år. En sjelden "vare" i norsk helsestell. Hvor lang tid det tar før ALIS-prosjektet avstedkommer full dekning av samme fastlegekompetanse i nasjonal sammenheng er heller uvisst.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!