Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

ØNSKER FORTGANG: UiB-professorene og Haukeland-overlegene Per Eystein Lønning (t.v.) og Hans Petter Eikesdal mener norske myndigheter er «håpløst på etterskudd» i arbeidet med persontilpasset medisin.

ØNSKER FORTGANG: UiB-professorene og Haukeland-overlegene Per Eystein Lønning (t.v.) og Hans Petter Eikesdal mener norske myndigheter er «håpløst på etterskudd» i arbeidet med persontilpasset medisin. Foto: Lasse Moe

Kreftleger mener Norge er for dårlig på diagnostikk

Kreftlegene håper fremtiden innebærer at det finnes en kreftbehandling for alle pasienter – men da må myndighetene følge med i timen.

Annons:

BARCELONA: Per Eystein Lønning, professor ved Universitetet i Bergen (UiB) og overlege ved Haukeland universitetssykehus, sa under kreftkongressen ESMO i Barcelona at han mener målsettingen må være å kartlegge gen-forandringene i alle kreftsvulster.

– Skal vi virkelig komme dit at vi kurerer dem vi i dag ikke kan kurere, må vi forstå hvorfor behandlingen svikter, og de mekanismene som regulerer dette. Først da kan vi angripe disse mekanismene. Da er det bare én vei å gå: Å kartlegge hele det genomiske bildet, fastslår den erfarne kreftlegen og forskeren.

HASTER: – Vi må ha metodikken på plass. Og det haster, sier overlege Åslaug Helland ved Oslo Universitetssykehus.
Foto: Lasse Moe

En enorm jobb
Hans kollega, UiB-professor og Haukeland-overlege Hans Petter Eikesdal, karakteriserer seg som forsiktig optimist når det gjelder å kurere alle med kreft, men understreker at det er en stor laboratorie- og analysejobb som vil kreve riktig kompetanse.

– Dette blir ikke enkelt. Vi skal huske på at selv om vi finner ett og annet gen som er forandret, er det slik at produktet av genene og proteinene virker i enormt intrikate nettverk. Nærmest som et spindelvev. Skal man kartlegge dette, må man ha alle punktene på plass og ha bearbeidet alle typer svulster, sier Eikesdal.

Han påpeker at forståelsen av persontilpasset medisin vil komme gradvis, med mer og mer presis diagnostikk.

På etterskudd
– Dette er en stor utfordring for myndighetene. De er håpløst på etterskudd. Vi er ikke utstyrt med verktøy for å utføre persontilpasset diagnostikk i dag. Det har vi påpekt i mange år. Fremdeles settes det ned nye komiteer for å utrede dette, nærmest som et slags treneringsarbeid i stedet for faktisk å begynne å gjøre jobben, fastslår Eikesdal.

“Jeg forventer at dette prioriteres høyt”

- Bent Høie (H)

Han forteller at de i brystkreftgruppen i Bergen, som ledes av Lønning, ham selv og professor Stian Knappskog, allerede ufører slik persontilpasset diagnostikk som ledd i kliniske studier.

– Vi kan ikke vente lenger på at dette skal bli etablert på sykehusene som rutine der resultatene tilsier det. For flere grupper av pasienter er slik diagnostikk berettiget – og bør inn i dagens rutine, sier Eikesdal og Lønning.

De påpeker også at det må komme mer forskningsmidler.

BEKYMRET: Helseminister Bent Høie (H) deler ekspertenes bekymringer om at det går for sakte med innføringen av persontilpasset medisin.
Foto: Vidar Sandnes

– Moderne kliniske studier krever en kartlegging av kreftgenomet for å lære hvorfor behandlingen vi gir, virker eller ikke, og vi bør ruste opp slik forskning i Norge, mener begge legene.


Viser til våre naboland
Åslaug Helland, overlege ved Oslo Universitetssykehus (OUS) og styremedlem i Norsk onkologisk forening, sier et samlet fagmiljø har det travelt med å komme i gang med persontilpasset medisin.

Også hun mener det har vært mange utredninger.

– Men i motsetning til i våre naboland er det dessverre ikke bevilget penger til å etablere persontilpasset medisin, sier Helland.

Hun viser til de andre nordiske landene, der et samarbeid med offentlige og private har muliggjort etablering av metodikk som er helt nødvendig for persontilpassing av kreftbehandling.

– Nå håper vi på en bedre satsing for å komme på det nivået vi ønsker. Det har vært en veldig utvikling av medikamenter som retter seg mot spesifikke kjennetegn ved pasient eller tumor. For at vi skal kunne bruke disse godt, må vi ha metodikken på plass. Og det haster, fastslår Helland.


Vil ha fortgang
Helseminister Bent Høie (H) deler ekspertenes bekymringer om at det går for sakte med innføringen av persontilpasset medisin.

– Jeg har gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å innføre molekylære tester, genpaneler og å legge til rette for bruk av biomarkører i forskning og persontilpasset behandling. Spesialisthelsetjenesten har ansvaret for å følge opp, og jeg forventer at dette prioriteres høyt, sier Høie til Dagens Medisin.

Statsråden avviser at det ikke er satt av penger.

– De er de siste årene satt av øremerkede midler til etableringen av kompetansenettverk for persontilpasset medisin og til oppbyggingen av en database over genvarianter. Det er også bygd opp sekvenseringskapasitet gjennom infrastrukturbevilgninger fra Forskningsrådet, sier Høie.

Han legger til:

– Sist måned ble det bevilget 100 millioner kroner til oppbygging av en nasjonal infrastruktur for proteomikk. Så det gjøres mye for å få verktøyene på plass, men jeg er helt enig i at vi må øke implementeringstakten.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!