Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

STATUS: – Pasienter med type 1-diabetes lever lengre enn før, og de lever godt, konstaterer OUS-overlege Tore Julsrud Berg, leder av Dialong-studien.

STATUS: – Pasienter med type 1-diabetes lever lengre enn før, og de lever godt, konstaterer OUS-overlege Tore Julsrud Berg, leder av Dialong-studien. Foto: Getty Images

Koronar hjertesykdom vanlig i type 1-diabetes

Én av fire type 1-diabetespasienter har ukjent hjertesykdom som bør behandles, viser norsk oppfølging av pasienter i over 45 år.

Annons:
Tore Julsrud Berg, overlege (OUS) og leder av Dialong-studien.
Foto: Per Corneliussen

BARCELONA: Dette viser tverrsnittsstudien Dialong, som har fulgt omtrent 100 pasienter med type 1-diabetes i mer enn 45 år. Studien hadde flere muntlige presentasjoner under den store diabeteskongressen EASD i Barcelona i september. 

– Pasienter med type 1-diabetes levde tidligere ikke engang med sykdommen til de ble 45 år. Men nå gjør de det. De lever lenge, og de lever godt. Vi ville finne ut hva som er status presens hos denne populasjonen, forklarer Tore Julsrud Berg, overlege ved Oslo universitetssykehus (OUS) og leder av studien.

Metabolsk og oksidativt stress
Studien konkluderer med at koronarsykdom er vanlig hos pasienter som har levd med type 1-diabetes i mer enn 45 år. Lave nivåer av det kollagenbundne oksidasjonsproduktet methionine sulfoxide (MetSO) var assosiert med normale koronararterier, mens glucorodinine/LW-1 var positivt assosiert med etablert koronar hjertesykdom hos pasienter med langtids type 1-diabetes. 

Forskerne mener resultatene kan tyde på at metabolsk og oksidativt stress kan spille en rolle i utviklingen av aterosklerose ved type 1-diabetes.

Kristine Bech Holte, lege ved OUS.
Foto: Lars Brock Nilsen

Hadde ikke symptomer i forkant
I tillegg til de rundt 100 diabetes type 1-pasientene inkluderte studien også en kontrollgruppe med deltakere i samme aldersgruppe som ikke hadde diabetes.

– I kontrollgruppen hadde halvparten av deltakerne helt rene koronararterier, mens dette gjaldt 14 prosent av deltakerne fra diabetesgruppen. Det var en signifikant forskjell. Det som kanskje var mer interessant, er at 21 prosent av pasientene fra diabetesgruppen hadde det vi kaller signifikant koronarsykdom, som er mer enn 50 prosent stenose – forsnevring – av ett eller flere koronarker. Halvparten av disse pasientene måtte PCI-behandles eller få bypass-operasjon. Pasientene hadde ikke hatt typiske symptomer på dette i forkant av studien, forteller Kristine Bech Holte, lege ved OUS som nylig har disputert for Ph.D-graden.

85 prosent hadde affeksjon
I diabetesgruppen hadde 14 prosent normale koronararterier, 51 prosent ikke-obstruktiv koronarsykdom, 20 prosent hadde udiagnostisert obstruktiv koronarsykdom og 15 prosent hadde etablert koronarsykdom. Tilsvarende tall for kontrollgruppen var 48 prosent, 38 prosent, 10 prosent og 5 prosent. 

Type 1-diabetes

  • Type 1-diabetes skyldes at bukspyttkjertelen har for lav eller manglende produksjon av insulin.
  • Sykdommen kan opptre i alle aldre, men opptrer ofte i barne- eller ungdomsår eller i tidlig voksen alder.
  • Type 1-diabetes som oppstår i godt voksen alder, har ofte en mye langsommere sykdomsdebut: Denne diabetesformen kalles «latent autoimmune diabetes in adults» (LADA).
  • Sykdommen behandles med insulin. Et mål med behandlingen er å regulere blodsukkeret så godt at man unngår skader på lang sikt, uten at behandlingen fører til alvorlige episoder med lavt blodsukker; hypoglykemi.

    Kilde: Store Medisinske Leksikon

Dette betyr at hele 85 prosent av pasientene hadde affeksjon av koronararteriene etter 45 år eller mer med type 1-diabetes. Andelen i kontrollgruppen uten type 1-diabetes med affeksjon av koronar-arteriene var signifikant lavere.

Flere må få kolesterolsenkende behandling
Julsrud Berg påpeker at kun halvparten av pasientene i risikogruppen brukte statiner. 

– Vi hadde HbA1c, -blodtrykk- og LDL-kolesterol-målinger 30 år tilbake i tid, og det ble funnet en klar sammenheng mellom LDL-kolesterol, HbA1c og koronar aterosklerose. Den amerikanske studien The Diabetes Control and Complications Trial (DCCT) har også vist at HbA1c er den viktigste faktoren for koronar hjertesykdom og dødelighet. Dette kan vi gjøre noe med, og det kan se ut til at flere pasienter med type 1-diabetes må få kolesterolsenkende behandling, slik det er skrevet i nasjonale kliniske retningslinjer; diabetes, alder over 40 år og LDL-kolesterol på 2.5 – eller når samlet risiko er høy, sier han, og legger til: 

– Vi undersøker videre hvilke pasienter som bør henvises til CT av koronar-kar selv om de ikke har klassiske symptomer på koronarsykdom. 

De norske forskerne konkluderer med at bedre oppfølging og bedre forebyggende behandling av pasienter med type 1-diabetes er viktig og må bli bedre.

Interessekonflikter:
Tore Julsrud Berg oppgir ingen interessekonflikter

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!