Avslag med bivirkninger

Lar norske helsemyndigheter systemene stå i veien for egne ambisjoner om å gi pasienter rask tilgang til nye og effektive legemidler?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Odd Arne Bratbergsengen

Kronikk: Odd Arne Bratbergsengen, Country Manager Oncology i Novartis Norge AS
Petter Foss, Head Market Access Oncology i Novartis Norge AS

I 2017 BLE behandlingsprinsippet CAR-T kåret til årets gjennombrudd av den amerikanske onkologiforeningen, ASCO. 12 land i Europa har så langt godkjent CAR-T-behandlingen Kymriah for pasienter med diffust storcellet B-cellelymfom (DLBCL). I forrige uke kom Beslutningsforum til motsatt konklusjon og sa nei til behandlingen.

Avslaget gir grunn til å spørre om Norge har gode nok systemer til å møte en ny generasjon medisiner, hvor pasientene behandles kun én gang med mål om livslang kurasjon.

Petter Foss

BANEBRYTENDE. CAR-T er et nytt og innovativt behandlingsprinsipp som kan tilbys et mindre antall svært alvorlig syke kreftpasienter med få eller ingen andre behandlingsalternativer. Norge har vært en sentral pådriver for å utvikle denne behandlingsformen, gjennom et unikt offentlig-privat samarbeid over mange år. Det omfattende samarbeidet mellom blant andre sykehus, myndigheter og legemiddelindustrien har vært essensielt for å tiltrekke kliniske studier til Norge, og gi norske pasienter tidlig tilgang til en ny og banebrytende kreftbehandling.

Dette er i tråd med overordnede politiske målsettinger om at norsk helsevesen skal være en attraktiv samarbeidspartner for næringslivet, antall kliniske studier på norske sykehus skal økes, og ikke minst skal norske pasienter få rask tilgang til nye og effektive legemidler.

UMODEN DOKUMENTASJON. Mandag 23. september sa Beslutningsforum nei til celle- og genterapi for behandling av diffust storcellet B-cellelymfom. Avslaget begrunnes med umoden dokumentasjon og betydelig usikkerhet knyttet til langtidseffekten av behandlingen. Det betyr at norske pasienter inntil videre ikke får tilgang på et nytt behandlingstilbud for en svært alvorlig sykdom.

De neste årene vil mange nye innovative genterapier komme på markedet. Dette er behandlinger som gis få ganger, eller kun én gang, med potensielt livslang kurativ effekt. Fellesnevneren er at det er svært utfordrende å fullstendig dokumentere fremtidige langtidseffekter på det tidspunktet legemidlene kommer på markedet. I tillegg vil mye av verdien av behandlingen ikke bare kunne måles i et helsetjenesteperspektiv, men i et samfunnsperspektiv.

UENIGHET? Vi er bekymret for om norske helsemyndigheter er rigget for den rivende utviklingen som foregår. Legemiddelverket har i sine helseøkonomiske analyser av CAR-T tatt en konservativ tilnærming til hvordan de medisinske dataene tolkes. Vi oppfatter det slik at det medisinske fagmiljøet er uenig i Legemiddelverkets tilnærming.

Til sammenligning har de helseøkonomiske utredningene i Skottland (SMC) og England (NICE) endt med en positiv beslutning. I tillegg har land som Belgia, Østerrike, Italia, Frankrike og Tyskland med flere vist seg villig til å akseptere det Beslutningsforum kaller umodne data, for at pasienter skal få rask tilgang til en behandling som potensielt kan redde liv. Den norske konservative tilnærmingen kan i overskuelig fremtid bidra til at nye genterapier ikke vil bli vurdert som kostnadseffektive.

FAGMILJØET. Det at NICE og Legemiddelverket har bedømt saken så vidt forskjellig, viser at dette er en vanskelig sak. NICE er anerkjent som en ledende helseøkonomisk institusjon i Europa, og det kan meget godt være at deres vurdering av de medisinske dataene er korrekt. Hvor sikre kan norske pasienter være på at Beslutningsforum har fattet en riktig avgjørelse?

Norge har noen av Europas ledende medisinske eksperter innen DLBCL-behandling med CAR-T, og vi mener derfor at fagmiljøet burde ha vært mer involvert i avgjørelsen.

Systemene for legemiddelfinansiering må settes i stand til å håndtere den spennende utviklingen slik at det kommer pasientene til gode

HÅNDTERINGEN. Dersom norske myndigheter er usikre på langtidseffektene av CART-T-behandling, må vi finne nye løsninger for hvordan slike banebrytende terapier raskt kan gjøres tilgjengelig for norske pasienter. Usikkerhet i langtidseffekter må håndteres med nye finansieringsmodeller som har en balansert risikodeling mellom leverandør og betaler. Det kan ikke løses utelukkende med lavest mulig pris.

Vi i Novartis skal bidra til godt samarbeid og partnerskap som gjør Norge til et attraktivt land for å bygge helseindustri, stimulere til mer forskning og flere kliniske studier. Dette betinger imidlertid at systemene for finansiering av legemidler også settes i stand til å håndtere denne fantastisk spennende utviklingen, slik at det kommer pasientene til gode.

Oppgitt interessekonflikt/disclaimer: Novartis Norge AS innehar markedsføringstillatelsen for Kymriah som er en CAR-T behandling.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 17/2019

Powered by Labrador CMS