Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

RYDD OPP! Tillitsvalgte krever at det ryddes opp i varslingsrutinene ved OUS og i dialogen mellom ansatte der og tilsynsmyndighetene, og vil ha slutt på faste dialogmøter mellom OUS-ledelsen og Fylkeslegen. Fra venstre Eigil Fossum, Aasmund Bredeli, og Ingvill Schau Ystgaard.

RYDD OPP! Tillitsvalgte krever at det ryddes opp i varslingsrutinene ved OUS og i dialogen mellom ansatte der og tilsynsmyndighetene, og vil ha slutt på faste dialogmøter mellom OUS-ledelsen og Fylkeslegen. Fra venstre Eigil Fossum, Aasmund Bredeli, og Ingvill Schau Ystgaard. Foto: Vidar Sandnes

Tillitsvalgte krever slutt på dialogmøter

OUS-tillitsvalgte mener såkalte dialogmøter mellom ledelsen og Fylkeslegen kan påvirke beslutninger i tilsynssaker. Tidligere fylkeslege sier han personlig advarte mot innføringen av et system hvor avviksmeldinger går via ledelsen – og ikke direkte til tilsynsmyndigheten.

 

Annons:

– Jeg advarte mot dagens system ved OUS hvor meldinger om alvorlige hendelser skulle gå gjennom ledelsen, da det ble etablert for noen år siden. Slike meldinger må gå uavhengig av styringslinjen og ledelsen, og direkte til tilsynsmyndighetene. Det er viktig slik at ingen får mulighet til å «sminke på sannheten», sier tidligere fylkeslege i Oslo og Akershus, Petter Schou til Dagens Medisin.

Og han legger til:

Petter Schou

– Ledelsen ved OUS ville ha systemet. Det er feil. Det mente jeg da – og det mener jeg nå. Forholdene som nå beskrives, kan tyde på at min bekymring var reell, men jeg kjenner ikke de aktuelle sakene så de kan jeg ikke kommentere. La meg være helt tydelig på en ting: Meldinger om alvorlige hendelser skal nå frem til tilsynsmyndighetene i usminket form, sier Schou.

Pynter på sannheten
Dagens Medisin har gjennom flere artikler avdekket at leger og tillitsvalgte ved Oslo universitetssykehus (OUS) opplever at ledere «pynter på sannheten» i meldinger til Fylkeslegen om alvorlige hendelser ved sykehuset.

Det er særlig alvorlighetsgraden som reflekterer hvilke konsekvenser hendelsen har fått, som blir endret. Tillitsvalgt for PCI-operatørene, overlege Eigil Fossum, så seg nødt til å varsle Fylkeslegen om forholdene. I varselet påpekte han også at kommunikasjonen mellom Fylkeslegen og den enkelte lege ikke fungerer. Et brev til Fossum fra Fylkeslegen i en tilsynssak tok et halvt år fra det ankom Ullevål, inntil han fikk se brevet.

– Hindrer objektiv saksbehandling

Meldesystemene ved OUS

  • I Achillessystemet skal leger og annet helsepersonell melde uheldige og alvorlige hendelser i pasientbehandlingen. Meldingen går som oftest via leder før saken eventuelt sendes tilsynsmyndighetene.
  • Melder angir også alvorlighetsgrad av hendelsen. Ledere kan nedgradere alvorlighetsgraden som ble gitt av den som meldte avviket. Nedgradering kan føre til at saken ikke er meldepliktig og ikke går videre til tilsynsmyndigheten.
  • Både leders og melder vurdering legges til grunn hvis saken drøftes i dialogmøtene, men uten at den som meldte avviket, får komme til orde.
  • Leger og annet helsepersonell har også rett og plikt til å sende bekymringsmelding direkte til fylkeslegen, for eksempel om omorganisering av driften eller kapasitetsproblemer som kan gi, eller gir, negative konsekvenser for pasientbehandlingen. Da retter fylkeslegen en henvendelse til sykehusledelsen med forespørsel om deres vurdering.
  • Begge versjoner legges til grunn i dialogmøtene, men helsepersonellet får ingen reell mulighet til å imøtegå ledelsens vurdering.

Nå går de tillitsvalgte samlet ut og krever at det ryddes opp i varslingsrutinene ved OUS og i dialogen mellom ansatte der og tilsynsmyndighetene. Blant annet vil de ha avviklet faste dialogmøter mellom OUS-ledelsen og Fylkeslegen, fordi de mener denne praksisen kan påvirke beslutninger i alvorlige tilsynssaker.

– Slike dialogmøter skaper ikke et klima for objektiv saksbehandling hos Fylkeslegen. Det er ugreit og prinsipielt lite heldig at ledelsen ved OUS har dialogmøter med ledelsen hos Fylkeslegen. Jeg kan ikke forstå at dette er forsvarlig saksbehandling. Disse møtene må opphøre, sier Aasmund Bredeli, foretakstillitsvalgt for Legeforeningen ved OUS.

Dagens Medisin møter Bredeli, Fossum og Ingvill Schau Ystgaard, som er foretakstillitsvalgt for Yngre legers forening (YLF) på Ullevål. Sammen ønsker de tre nå at alle sider tilknyttet ledelsens håndtering av varsler fra leger og ansatte gås igjennom. Alle står bak kravet om avvikling av dialogmøtene.

– Jeg har vært med på noen slike dialogmøter. Det er en hyggelig stemning. Men jeg har aldri fått en agenda og det skrives ikke referat. Og legene som eventuelt har stått i saker som blir diskutert, blir ikke hørt. Det gis ingen mulighet til kontradiksjon, sier Bredeli.

Fylkeslegen vil ha møtene
Fylkeslege Marianne Skjerven-Martinsen i Oslo og Viken ønsker ikke å avvikle dialogmøtene.

– Det ligger en føring i Fylkesmannens styringsdokumenter om at vi skal ha dialog både med helseforetakene og de regionale helseforetakene. Hvilke temaer som tas opp, er det vi som tilsynsmyndighet som vurderer sammen med foretakene, sier Skjerven-Martinsen, som tilføyer:

– Fylkesmannen i Oslo og Viken behandler om lag 1200 klagesaker i året og 1600–1800 rettighetssaker. En betydelig andel av sakene retter seg mot spesialisthelsetjenesten, og vi er både pålagt, og har et behov for, dialog med helseforetakene. Men, dialogmøtene er ikke en arena for å behandle noen typer enkeltsaker.

Drøfter ikke enkeltsaker
– Men drøfter dere enkeltsaker?

– Jeg vil ikke ekskludere det som en arena for å få opplyst spesielle saker eller problemstillinger som et supplement til den ordinære skriftlige saksgangen som fremgår av reglene i forvaltningsloven, sier Skjerven-Martinsen.

– Så det betyr at OUS-ledelsen kan fortelle sin versjon av enkeltsaker til dere som tilsynsmyndighet direkte i disse møtene?

– Det er stor forskjell fra det å bidra til å opplyse en sak til at det fattes beslutninger, understreker Skjerven-Martinsen.

Hun påpeker at hoveddelen av saker Fylkeslegen forfølger tilsynsmessig, dreier seg om pasientenes egne klager på behandlingen de har mottatt eller mener de skulle ha hatt, og ikke interne forhold i det enkelte helseforetaket.

Tok opp konkret sak
– I en tilsynssak knyttet til PCI-laben på Ullevål som ble stengt for å sikre bedre inntjening på Rikshospitalet, uttaler din forgjenger Jan Petter Odden til Dagens Medisin tidligere i år følgende: «Vi tok dette opp med ledelsen ved OUS i et ordinært kontaktmøte vi har to ganger i året. Direktøren ved OUS ga en redegjørelse som vi vurderte som tilfredsstillende».

– Viser ikke dette at dialogmøtene eller kontaktmøtene brukes til saksbehandling i konkrete saker?

– Jeg kan ikke kommentere uttalelser fra min forgjenger. For meg er det viktig å få frem at vi ikke fatter beslutninger i disse møtene, eller basert på det som fremkommer i et dialogmøte alene, sier Skjerven-Martinsen.

Fikk god forklaring
Tidligere fylkeslege Jan Petter Odden sier til Dagens Medisin at dialogmøtene var viktige for å opplyse ulike saker og problemstillinger, og at han hadde slike møter med alle foretakene i regionen.

– Den forklaringen vi fikk fra OUS-direktøren i saken du nevner, var tilforlatelig. Men vi fattet ikke noe vedtak på bakgrunn av en muntlig redegjørelse. Da vurderes all informasjon samlet, sier Odden.

Både han og hans forgjenger Petter Schou er helt på linje med Skjerven-Martinsen og avviser at dialogmøtene, som har vært praksis i en årrekke, påvirker konklusjoner i enkeltsaker.

Ugreit, mener helsejurist
– Dette er ugreit. Det har vært en god del varsler fra OUS til Fylkeslegen som det er vanskelig å forstå ikke har blitt tatt mer på alvor, sier helsejurist og forsker Anne Kjersti Befring ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Sølvi Andersen

Og hun utdyper:

– I Helsepersonelloven § 17 er det en opplysningsplikt for alt helsepersonell direkte til Fylkesmannen. Den må brukes når man har kunnskap om at systemet over ikke fungerer.

Den erfarne helsejuristen støtter de tillitsvalgte i kravet om å slutte med dialogmøtene.

– Det er betenkelig når dette får et preg av å være nettverksmøter. Det åpner for å så tvil om Fylkeslegens uavhengighet og evnen til å være et korrektiv. Da kan det også påvirke hvordan Fylkeslegen håndterer saker hvor embetet burde grepet inn tidlig, sier Befring.

Flere saker avdekkes
Etter artiklene i Dagens Medisin om de mangelfulle varslingsrutinene ved OUS har de tillitsvalgte blitt kontaktet av flere leger som forteller om sine opplevelser. Det handler om at rapporter og avviksmeldinger fra leger om konkrete uheldige hendelser og eventuell feilbehandling blir «pyntet på» eller endres av ledere/klinikkledere før de sendes til Fylkeslegen – uten at dem det gjelder, blir involvert eller orientert.

Får ikke innsyn
Legene det gjelder, får ikke innsyn i disse prosessene og vet derfor ikke med sikkerhet om hva som endres – eller hvorfor det skjer. Endringene som gjøres, beskriver legene som egnet til å skjule eller bagatellisere alvoret i hendelsene. Mange forteller at de har sluttet å melde hendelser fordi det ikke har noen hensikt uansett.

De tillitsvalgte understreker at det kun er ved enkelte klinikker at dette skjer.

– Problemet ser primært ut til å omfatte noen få klinikkledere, sier Bredeli.

– Vi er også kjent med at enkelte leger nå har varslet direkte til Fylkeslegen, forteller Fossum og Schau Ystgaard.

Også Dagens Medisin har blitt kontaktet av leger som, både anonymt og åpent, forteller om hendelser hvor deres beskrivelser er endret av ledere. Vi er også kjent med at disse legene nå rapporterer direkte til Fylkeslegen via telefon eller epost.

Fylkeslegen i Oslo og Viken ønsker ikke å kommentere dette.

– Jeg har ingen ytterligere kommentarer til dette nå utover det jeg tidligere har sagt. Det er en pågående tilsynssak, sier Marianne Skjerven-Martinsen.

Kjenner seg ikke igjen 
Påstandene fra de tillitsvalgte om at enkelte ledere og klinikkledere ved noen av sykehusets klinikker setter egeninteresser foran behovet for å håndtere avvik og alvorlige hendelser riktig, og på en god måte slik at ansatte og ledere lærer av sine feil, kjenner hun seg ikke igjen i.

– En slik lederopptreden vil ikke være i tråd med sykehusets kvalitetspolitikk. Vår opplevelse er at det gjøres stadig mer godt arbeid med å belyse sakene med fakta, analysere årsaker og beslutte tiltak, sier Andersen.

Uformelle møter uten saksbehandling
På bakgrunn av bekymringene rundt dialogmøtene fra tillitsvalgte vil ledelsen ved OUS vurdere hvordan møtene skal innrettes fremover.

– Bekymringen fra sykehusets tillitsvalgte er nettopp gjort kjent for oss, og vi vil vurdere i samråd med tillitsvalgte og Fylkeslegen hvordan vi bør innrette oss fremover, sier Sølvi Andersen, direktør for fag, pasientsikkerhet og samhandling ved Oslo universitetssykehus (OUS) til Dagens Medisin.

Hun påpeker at dialogmøtene med Fylkeslegen er uformelle møter uten saksbehandling, slik de også har med andre etater som Arbeidstilsynet og Brann- og redningsetaten.

– I møtene diskuteres kun prinsipielle saker. Tillitsvalgte er invitert til disse møtene, sier Andersen.

 

Kommentarer

  • Joe Siri Ekgren 07.10.2019 14.02.06

    Almenlege

    Helsetilsynet har en interessekonflikt som er nedfelt i lov. Tilsynet skal både sikre gode tjenester, men samtidig opprettholde legmanns tillit til helsevesenet. Det kan innbære, som i denne saken, at helsetilsynet dysser ned systemsvikt. All ære til kollegaer som tar faget tilbake og hjelper Statens Helsetilsyn å bli pasientens helsetilsyn.

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!