Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

LA FREM STUDIE: Pasienter med nyfødtdiabetes har kognitive utfordringer. Det viser en ny studie på alle nordmenn med nyfødtdiabetes som forsker Pernille Svalastoga ved Haukeland universitetsjukehus la frem på EASD 2019.

LA FREM STUDIE: Pasienter med nyfødtdiabetes har kognitive utfordringer. Det viser en ny studie på alle nordmenn med nyfødtdiabetes som forsker Pernille Svalastoga ved Haukeland universitetsjukehus la frem på EASD 2019. Foto: Julie Kalveland

Nyfødtdiabetes: – Pasientene bør utredes for psykisk utviklingshemning tidligere

En norsk studie av nyfødtdiabetes i Norge viser en sterk sammenheng mellom nyfødtdiabetes og psykiske forstyrrelser.

Annons:
“Det kan være mer krevende å følge opp disse pasientene enn en nyfødt baby.”

- Pernille Svalastoga

BARCELONA/EASD (Dagens Medisin): Den vanligste formen av den sjeldne sykdommen nyfødtdiabetes skyldes mutasjoner i genet «KCNJ11» i en kanal i insulinproduserende celler.

– Denne kanalen er uttrykt i bukspyttkjertelen, men også i bestemte deler av hjernen og i nervevev. Det tror vi er årsaken til at disse pasientene utviser kognitive- og motoriske forstyrrelser, forklarer Pernille Svalastoga.

Hun er barnelege og doktorgradsstipendiat ved Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen. Denne uken deltar hun på den europeiske diabeteskonferansen (EASD) for å presentere en studie på sammenhengen mellom genfeilen som gir den svært sjeldne diabetesformen og psykisk utviklingshemning.

Høyere andel har forstyrrelser

– Nyfødtdiabetes er assosiert med forsinket psykomotorisk utvikling og epilepsi. Tidligere studier har indikert at omtrent 25 prosent av disse barna har slike nevrologiske problemer, mens de øvrige barna har normal kognitiv funksjon. Nyere studier viser nå at en langt høyere andel av disse pasientene opplever et spekter av nevropsykiatriske forstyrrelser, sier Svalastoga.

Og hun legger til:

– Selv om noen bestemte genmutasjoner oftere har vært assosiert med forsinket psykomotorisk utvikling og epilepsi, er betydningen av mutasjoner for kognitiv funksjon ennå ikke klarlagt.

Jobber på høygir

Pasientene med diabetesformen som oppstår i barnets første leveår, behandles i dag med legemiddelet sulfonylurea.

– Pasientene med nyfødtdiabetes får god behandling og har kontroll på blodsukkeret. Den store utfordringen deres er det kognitive. Familiene til pasienter med nyfødtdiabetes jobber ofte på høygir. Pasientene med de største utfordringene har behov for mye oppfølging, sier Svalastoga.

– Det kan være mer krevende å følge opp disse pasientene enn en nyfødt baby.

– Slående funn

I Norge finnes det i dag bare åtte kjente tilfeller av sykdommen. Alle disse er inkludert i studien.

– Pasientene ble grundig testet, med psykologiske og nevrologiske tester, samt motorikk. Det ble også tatt MR av hjernen, forklarer Svalastoga.

Permanent neonatal diabetes mellitus

  • Diabetes som oppstår innen barnets første 6-7 levemåneder og vedvarer.
  • Assosieres med mutasjoner i betacelle-ATP-sensitive-kalium-kanalen og i genene KCNJ11 eller ABCC8.
  • Barn med nyfødtdiabetes på grunn av mutasjoner i disse to genene kan benytte legemiddelet sulfonylurea i tablettform istedenfor insulininjeksjoner.
  • Alle barn i Barnediabetesregisteret som får diabetes før 12 måneder blir screenet for mutasjoner i KCNJ11 og ABCC8.
  • Kilde: Senter for diabetesforskning, Haukeland

Funnene ble sammenholdt med gentester. Forskerne fant at alle de fem pasientene med en alvorlig mutasjon knyttet til den mest alvorlige formen for nyfødtdiabetes, hadde moderat psykisk utviklingshemning. Andre gentyper hadde sammenheng med mildere kognitiv svekkelse.

Det er få pasienter i studien, men sammenhengen mellom genfeilen og psykisk utviklingshemning er sterk.

– Moderat psykisk utviklingshemning er også en veldig sjelden diagnose, så når alle de fem pasientene med nyfødtdiabetes og samme mutasjon har samme avvik, så er det et slående funn, understreker Svalastoga.

Forskerne jobber nå med en artikkel om funnene.

Tidligere utredet

Alle pasientene var tidligere utredet hos eller henvist til barne- og ungdomspsykiatrien for utredning. De hadde fått stilt diagnosen lettere psykisk utviklingshemming og forsinket motorisk utvikling, men ingen var diagnostisert alvorlig grad av psykisk utviklingsforstyrrelse.

– Flere av pasientene var undersøkt med tanke på utviklingsforstyrrelser som autisme og ADHD. Enkelte hadde fått konstatert angst og depressive trekk, sier Svalastoga, og legger til:

– Ingen av pasientene var uten noen form for psykisk utviklingshemming – også de med mindre alvorlige mutasjoner hadde fått stilt ADHD-diagnose.

– Kan få følgetilstander

Forskeren tror at grunnen til at sykdommen og de psykiske utfordringene ikke blir sett i sammenheng, er at tilstanden er sjelden og at de nevrologiske utfordringene i starten ofte kommer i skyggen av nyfødtdiabetesen.

– Det er viktig å kjenne til sammenhengen mellom diabetes og psykisk utviklingshemming. Disse pasientene burde utredes tidlig og få tverrfaglig oppfølging. Det er også viktig at familiene kan få informasjon og vite hva som vil møte dem.

Faren ved at sammenhengen ikke oppdages, er at problemene kan forverres, mener forskeren.

– Pasienter med lettere kognitive utfordringer som ikke oppdages, kan få følgetilstander som angst og atferdsforstyrrelser fordi de ikke får god nok oppfølging. Utover dette vet vi ikke ennå om ADHD er en del av tilstanden eller om barna utvikler symptomer som kan forveksles med dette, sier Svalastoga.

– De med alvorligere psykisk utviklingshemning vil nok bli oppdaget på et tidspunkt, men her må hjelpen komme tidligere. Også i disse tilfellene, så vi i studien at familiene hadde fått lite hjelp. Barnas utviklingsforstyrrelse var i hovedsak undererkjent og de ble ikke fulgt i psykiatrien etter endt utredning. Flere gikk på alminnelig skole uten nevneverdige støttetiltak. Barna utviste symptomer på uttalt stress med angst, atferdsforstyrrelser og depressive symptomer, som kan koples til at de hadde feil rammer.

Sett på som mirakelmedisin

I 2018 publiserte forskergruppen til professor Pål Rasmus Njølstad i Bergen funn i det anerkjente tidsskriftet The Lancet Diabetes and Endocrinology, som viste at pasienter med nyfødtdiabetes får forbedret kontroll på blodsukkeret ved bruk av legemiddelet sulfonylurea i tablettform, sammenlignet med insulinsprøyter.

Overgangen fra sprøyter til tabletter har lettet hverdagen for pasientene. Men i diabetesmiljøet internasjonalt går det også en debatt om hvorvidt behandling med legemiddelet sulfonylurea kan beskytte hjernens utvikling.

– Sulfonylurea har blitt beskrevet som en mirakelmedisin. Tablettene er jo nesten en mirakelmedisin når det gjelder den metabolske tilstanden, men å hevde det er en mirakelmedisin for den nevrologiske siden av sykdommen er en sterk overdrivelse, sier Svalastoga.

– Til tross for at barna startet med tablettbehandling i ulik alder ser vi ingen forskjell på når barna startet med legemiddelet og utviklingshemningen. Alle barna med den alvorlige genmutasjonen hadde moderat psykisk utviklingshemning. Så om det er en beskyttende effekt, så er den i beste fall veldig beskjeden.

Forskeren understreker likevel at studien kun inkluderte barn som har fått legemiddelet og at ingen av barna har fått medisin før eller like etter nyfødtdiabetesdiagnosen var stilt.

– Om veldig tidlig start med sulfonylurea kan redusere utviklingsforstyrrelsene er ukjent og krever nye studier.

Vil screene voksne for nyfødtdiabetes

Forskerne ved Haukeland universitetssjukehus vurderer nå å gjennomføre screening av voksne diabetikere som fikk diabetes påvist før fylte ett år for å undersøke om det finnes uoppdagede tilfeller av nyfødtdiabetes.

– Vi kjenner ikke til noen voksne med nyfødtdiabetes som følge av mutasjon i denne kaliumkanalen i Norge i dag. Det skyldes nok at testingen ikke har vært like god tidligere. Det er sannsynlig at det eksisterer voksne nyfødtdiabetespasienter som i dag feilaktig har fått en type 1-diabetes diagnose og tar insulin, sier Pernille Svalastoga.

Det har inntil nylig ikke være knyttet noen biobank til Norsk diabetesregister for voksne, men Senter for diabetesforskning ved Haukeland er nå i gang med å bygge opp en biobank som brukes til slik screening.

Utover å kunne tilby pasientene tabletter i stedet for insulin, og dermed optimere deres behandling, vil screeningen kunne avdekke eventuelle følger av insulinbruk.

– Vi vil da se på den kognitive funksjonen til dem som har stått på insulin. Slik kan vi vurdere om det kun er genene som avgjør hvor stort funksjonstapet er, eller om behandlingen har en innvirkning.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!