Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Hva med et register for legetjenester, Høie?

Det er underlig at man kan gå inn i registre for å se om et rengjøringsfirma har sitt på det tørre i forhold til love og regler, mens et tilsvarende register for legetjenester ikke finnes. Hva tenker helseministeren om dette?

Annons:
Svein Aarseth

Kronikk: Svein Aarseth, lege og leder av Rådet for legeetikk

DE SISTE årene er det etablert flere helprivate allmennlegetjenester. De kan grovt deles inn i tre kategorier; kontorkonsultasjoner, videokonsultasjoner og hjembesøk. I tillegg er det etablert helprivate såkalte legevakttjenester.

Samtidig opplever fastlegene økt oppgaveoverføring og stort arbeidspress. Dette har bidratt til at de private aktørene har hevdet at det er «umulig» å få fastlegetime og at de avhjelper et problem. Helen Brandstorp skriver innsiktsfullt om «engangsleger» i Dagsavisen 30. oktober 2018.

Min tilnærming er etiske dilemmaer tilknyttet markedsføring især, men også konseptet generelt.

LEGEVAKT. Akuttmedisinforskriften har følgende definisjon: Med kommunal legevaktordning menes i denne forskriften virksomhet som gjennom hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp (ØH) og foreta nødvendig oppfølging.

Forskriften definerer følgende krav: Kommunen skal tilby legevaktordning som sikrer befolkningens behov for ØH, og må sørge for at minst én lege er tilgjengelig for legevakt hele døgnet. Legevaktordningen skal blant annet:

  • Vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om ØH,
  • diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander ved legekonsultasjoner og sykebesøk og ved behov, henvise til andre tjenester i kommunen, blant annet fastlege, eventuelt spesialisthelsetjeneste, og
  • yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, blant annet rykke ut umiddelbart når det er nødvendig.

LEGEVAKT. Et tyvetalls legesentre i Oslo tilbyr legevakttjenester. Enkelte av dem fremstår tilsynelatende som et tilbud på linje med kommunal legevakt. Minst tre driver kombinasjon av fastlegevirksomhet og legevakt/privat legetjeneste.

Offentlig primærlegetjeneste omfatter fastleger og kommunal legevaktordning. Virksomhetene er godt regulert i lov, forskrift, forskrifter og avtaler. All aktivitet blir registrert gjennom refusjonssystemet til Helse- og økonomiforvaltningen (Helfo). Frikortordningen gir skjerming mot høye utgifter.

Gjennom kommunens oppfølging av fastleger, fylkeslegens og helsetilsynets tilsyn og mulighet til å klage til pasient- og brukerombudet er tjenestene godt kontrollert. Gjennom fastlegeforskriften er det satt kvalitetskrav til tjenesten og innholdet, og rettighetene er ivaretatt i Forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen.

SIKKERHET? Private helsetjenester er ikke underlagt slike forpliktelser og kontrollordninger. Riktig nok plikter helsepersonell med autorisasjon eller lisens i privat virksomhet å gi melding til kommune eller regionalt helseforetak når de åpner, overtar eller trer inn i virksomhet som er omfattet av loven. Melding skal også gis ved virksomhetens opphør.

En rundspørring til bydelsoverleger i Oslo viser at dette overhodet ikke skjer. Det fremgår også tydelig av Oslo kommunes egen statistikk. Det betyr også at det ikke er noen sikkerhet for at helsepersonellet er klarert med politiattest dersom helsepersonell skal yte tjenester til barn eller personer med utviklingshemming, slik loven krever.

“Dr. Dropin tilbyr Cash Points hos Norwegian når man konsulterer dem. Kommentarer er overflødig”

Jeg har vært i kontakt med Helsetilsynet, som ikke kjente til tilsynssaker rettet mot private tjenester. La meg understreke at jeg ikke har grunn til å si noe om det faglige innholdet i tjenestene.

FORPLIKTENDE ETIKK. Et av allmennmedisinens honnørbegreper er Kontinuerlig, Omfattende, Personlig og Forpliktende (KOPF). Siden offentlig helsetjeneste opererer med priser fastsatt i forskrift, og det er et sikkerhetsnett i form av frikort, vil dette være mulig å gjennomføre på en helt annen måte enn i de helprivate virksomhetene. For flere av dem er vel forretningsideen tilgjengelighet og raske løsninger for enkle problemer, og blir det litt krevende, blir fort fastlegen nevnt som et alternativ.

Rådet for legeetikk har blant annet fokus på at markedsføring skjer etter våre etiske regler. Reglene forplikter alle medlemmer av Legeforeningen.

  • «Markedsføring som kan skape angst, fordommer eller urealistiske forventninger til helsetjenesten, må ikke forekomme».

Den mobilbaserte legetjenesten KRY markedsfører sin virksomhet via bloggere og spiller på tilgjengelighet, rask behovstilfredsstillelse – og at det angivelig ikke er mulig å komme til hos fastlegen. Og Dr. Dropin tilbyr Cash Points hos Norwegian når man konsulterer dem. Kommentarer er overflødig.

  • «Det skal ikke benyttes formuleringer som kan gi publikum inntrykk av at man ved å unnlate å benytte de annonserte tjenester, kan sette egen eller andres somatiske, psykiske eller sosiale helse i fare».

Én legevakt fremhever sine fortrinn slik: «Vi mener at du som pasient fortjener rask legehjelp uten å måtte vente i flere timer hos en legevakt hvor du kan bli utsatt for smittsomme sykdommer».

ANSVAR OG INFORMASJON. Ett av punktene det kanskje syndes mest imot, er dette:

  • «Ved markedsføring av og informasjon om legetjenester skal (d)en medisinsk ansvarlige leges navn fremgå. Denne lege anses ansvarlig for at bestemmelsene i dette kapittel følges».

Av 22 nettsider jeg har sett på, er det kun to av 22 som tydelig oppgir medisinsk faglig ansvarlig.

  • «En lege må bare bruke slike titler og betegnelser som hans/hennes utdanning og stilling berettiger til. En vanlig formulering er «erfarne allmennleger».

Mange av legene er ikke allmennleger, men sykehusleger som jobber ekstra. Én klinikk har avertert særskilt etter lege med midlertidig lisens eller lege som ikke har gjennomført turnus.

  • «Han/hun må ikke bruke titler og betegnelser som kan gi et feilaktig inntrykk av hans/hennes kvalifikasjoner og virksomhet».

Én legevakt markedsfører slik: «På vår legevakt får du time umiddelbart – uten kø eller ventetid. Legevakten holder åpent på kveldstid og i helger, og du trenger ingen henvisning.  Våre dyktige leger hjelper deg uansett problemstilling, både ved akutte skader, sykdommer og kriser».

En annen skriver: «Når søke legevakt? Har du en akutt sykdom eller skade, bør du oppsøke lege. Ring vår telefon (…) for en rask time på vår legevakt. Vi utreder og behandler de fleste akutte sykdommer».

Ett kontor skriver: «Vi hjelper deg med alle plager, skader, sjekker, sykdommer og vaksiner. Du får alltid henvisning til sykehus, spesialist og røntgenundersøkelser når du trenger det. Så er da også deres leger sertifisert, lisensierte, bakgrunnssjekket og nøye utvalgt».

SKADESLØSHET. Enkelte firmaer, som Legevisitt As, er først og fremst en formidlingstjeneste.

Brukervilkårene, godt gjemt under FAQ, sier: «Med mindre det avtales eksplisitt under konsultasjonen, og journalføres, er Legevisitt ikke ansvarlig for oppfølging av pasienten etter konsultasjonen. Du skal holde Legevisitt skadesløs fra ev. krav som andre måtte fremme mot Legevisitt som følge av din bruk av Legevisitt eller bruk som er knyttet til ditt brukernavn. Legevisitt er ikke (data-) behandlingsansvarlig etter personopplysningsloven eller pasientjournalloven for eventuelle journalpliktige helseopplysninger som blir behandlet i tilknytning til din bruk av Legevisitt. Dette ansvaret har den enkelte lege. Krav om innsyn i pasientjournal kan likevel rettes til Legevisitt, som vil videreformidle kravet til den ansvarlige legen».

Noen få legekontorer driver både fastlegepraksis og «legevakt». Det må være vanskelig for pasientene å holde rede på hvilken dør de går inn gjennom. Eyr, et firma som driver nettbaserte tjenester, deler journalsystem med et fastlegekontor som også er privat legesenter og «legevakt».

UOVERSIKTLIG. Det kan virke som om myndigheter og politikere ikke i tilstrekkelig grad engasjerer seg i hvordan helprivate helsetjenester utføres og hva de utfører. Det finnes ikke offentlig oversikt for virksomhetene, primært fordi de ikke overholder sin meldeplikt etter helsepersonelloven. Man har heller ikke kontroll på hvem som jobber der, i form av kompetanse, vandel etc. Det utføres ikke systematiske tilsyn – noe som blir vanskelig når man ikke vet hvor tjenestene er.

Fordi virksomhetene ikke har noen rapporteringsplikt, har man heller ikke bakgrunn for å si noe om kvaliteten på tjenester som leveres.

ER DETTE GREIT, HØIE? Medlemmer i Legeforeningen har kollektiv ansvarsforsikring. Private virksomheter skal betale premie til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Det skal være mulig å klage til fylkeslegen også på disse tjenestene, men de faller utenfor pasient- og brukerombudenes virkeområde.

Det er underlig at man kan gå inn på registre og se om et rengjøringsfirma har sitt på det tørre i forhold til love og regler, mens et tilsvarende register for legetjenester ikke finnes. Hva tenker du om dette, helseminister Bent Høie? Er det greit at det er slik? Bør man sørge for at man er sikre på at tjenestene er forsvarlige?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/2019

 

Kommentarer

  • Svein Aarseth 17.09.2019 08.50.18

    Lege

    Rådet for legeetikk er ikke generelt imot private legetjenester. Men, etiske regler har et kapittel om markedsføring som forplikter legeforeningens medlemmer. Disse reglene forvalter Rådet. Vi er ikke politi og tatr sjelden opp saker på eget initiativ relatert til markedsføring. En artikkel som denne er ment å løfte noen problemstillinger i den offentlige debatt. Selvfølgelig er det tilsynssaker mot enkeltleger basert på klage. Selv om, som jeg skrev, jeg har ikke grunn til å si noe generelt om tjenestenes kvalitet. Men det er vanskelig å gjøre systematiske tilsyn. Det var mitt poeng.

  • Tom Sundar 15.09.2019 13.06.43

    Lege

    Opplysende og bevisstgjørende kronikk fra Svein Aarseth. Det bør være en selvfølge at leger retter seg seg etter de etiske spillereglene som vår forening har vedtatt, uavhengig om man er offentlig eller privat. Dette handler om kvalitet i tjenestene vi tilbyr samt vårt renommé som profesjon. Men mest tankevekkende, synes jeg, er det å lese at helprivate helsetjenester slipper unna tilsynsmyndighetenes granskende blikk fordi ingen har oversikt over virksomhetene. Dette er et sterkt argument for en registrerings-ordning!

  • Joe Siri Ekgren 15.09.2019 14.32.50

    Almenlege

    Kjære kollegaSvein Aarseth. Du skriver "Jeg har vært i kontakt med Helsetilsynet, som ikke kjente til tilsynssaker rettet mot private tjenester." Utsagnet er villedende. Det er kanskje ikke tilsynssaker mot en nisje av online-tjenester, men det er en rekke tilsynssaker mot privatpraktiserende leger. Kan hende er det faktisk uforholdsmessig flere tilsynssaker og administrative reaksjoner enn mot kollegaer i offentlig finansiert helsevesen. Pågår en større kampanje mot privatpraktiserende leger fra fylkesmennene og Statens Helsetilsyn, godt hjulpet av rådsmedlemmer fra Rådet for Legeetikk som er mot private helsetjenester?

  • Morten Horn 16.09.2019 08.09.20

    Lege

    Unødig konspiratorisk her, Joe Siri. Før du antyder en slik kampanje burde du i det minste vise at private tjenester ble uforholdsmessig ofte målet for tilsyn. "Kan hende" er ikke nok for en slik påstand. Jeg er ikke kjent noen kampanje. Aarseths kronikk var helt ukjent for meg før den ble publisert; han har ikke nevnt tematikken i Rådet, vi møttes sist forrige helg. Det er nok å ta av mtp problemer i det offentlige, jeg håper ikke det blir nedprioritert av Helsetilsynet i en jakt på de private.

  • Morten Horn 14.09.2019 18.48.05

    Lege

    Det er knapt med plass å skrive på her, men hvis noen vil innvende at uforutsigbarhet og forvirring hersker også på sykehusene, sett utenfra, fra primærhelsetjenesten - så vil jeg si: JA. I hvert fall i Oslo oppleves det som kaotisk med store og uoversiktlige sykehus, funksjonsfordelinger som ikke nødvendigvis virker fornuftige eller styrt av pasienthensyn, og svær turnover av leger og mangel på kontinuitet i oppfølgingen internt. Dette er det all grunn til å være bekymret over. Det er også en utfordring at mange pasienter nå går delvis på sykehuset, delvis hos private spesialister, men med mangelfull utveksling av journalnotater og annen informasjon mellom nivåene. Dette skaper rotete utredningsprosesser, og - i min erfaring - stadige eksempler på at viktig informasjon blir borte. Men "i gamle dager" var det i det minste en viss trygghet i at fastlegen, eller kommunelegen, var en slags konstant, som fanget opp pasienten når andre glapp.

  • Morten Horn 14.09.2019 18.11.37

    Lege

    Joe Siri, hvis jeg så kan svare på det saklige: Jeg fortalte om hvordan det oppleves for meg å sitte med pasienter på nevrologisk poliklinikk eller -avdeling på Ullevål. Jeg føler meg uttrygg på at pasienter jeg sender fra meg vil ha en primærlege som følger dem opp, og jeg føler meg usikker på hva som egentlig befinner seg "der ute" av systemer for å fange opp pasientene. Det handler dels om pasientenes vei INN i systemet, hvor jeg nå får pasienter fra en mengde nye og dels uforståelige instanser. Jeg er vokst opp med et helsevesen der det gikk en sammenhengende linje fra pasient til primærlege/legevakt til sykehus og spesialiserte tjenester, hvor det var forutsigbart hva som befant seg i de ulike leddene. Den forutsigbarheten er nå svekket, føler jeg. Og jeg har da også sett mange, mange konkrete eksempler på at dette har sviktet. Jeg ønsker meg et helsevesen helt uten kommersielle legetjenester, så enkelt er det for meg. Leger skal ha lønn, ja, men ingen skal profitere på sykdom.

  • Morten Horn 14.09.2019 18.06.52

    Lege

    Hei Joe Siri. Jeg mener det jeg sier, at jeg har full tiltro til at kollegene som jobber i dette systemet Aarseth beskrever, mener det beste for sine pasienter. Men jeg tror ikke denne måten å organisere legetjenesten på er til beste for pasientene, og jeg er kritisk til det. Det å kalle dette for "nedlatende" er en hersketeknikk, som gjør det umulig for meg å diskutere denne saken. Jeg tror du forveksler "kritikk" med "nedlatenhet". Det er også en hersketeknikk, når du antyder at jeg sier dette fordi jeg er medlem av Rådet for legeetikk, hvor Aarseth er leder. Det er selvsagt vanskelig å vite for den som ikke kjenner rådets indre liv, men jeg tipper Aarseth vil underskrive på at jeg har en klar, egen stemme, og ikke bare dilter etter det Aarseth mener. Les gjerne mine kommentarer i immunterapi-saken her i DM, som er mine selvstendige bidrag (Rådet for legeetikk skrev en artikkel i Tidsskriftet om temaet i 2018; den viste at rådets medlemmer har til dels ulikt syn på den saken).

  • Joe Siri Ekgren 14.09.2019 17.05.07

    Almenlege

    Kjære kollega Morten Horn. Du sitter i Rådet for legeetikk sammen med leder Svein Aarseth så din fulle støtte til ham er fullt forståelig. For meg virker ditt innlegg lite konkret, en tanke kampanjepreget samt nedlatende overfor "velmenende" privatpraktiserende leger. Kunne du være litt mer spesifikk om din "økende uro for at pasienter skal kunne falle helt igjennom"? Det hadde også vært nyttig å høre hvilke endringer du skulle ønske deg i privat og offentlig helsetjeneste. Med vennlig og velmenende hilsen, Joe Siri Ekgren Kunne du være litt mer spesifikk ad din "økende uro for at pasienter skal kunne falle helt igjennom"?

  • Morten Horn 14.09.2019 13.50.17

    Lege

    Full støtte til Svein Aarseth for dette utspillet. Som offentlig ansatt sykehusnevrolog er jeg, dessverre, bevisst på at vi i det offentlige ikke alltid oppleves som gode og trygge samarbeidspartnere for primærhelsetjenesten. Utfordringene står i kø. Men vi har vært vant til at det i hvert fall i førstelinjen fantes et robust og pålitelig apparat, et sikkerhetsnett for pasientene som faller gjennom. Med den nye framveksten av private, og sterkt kommersialiserte legetjenester i førstelinjen, merker jeg en økende uro for at pasienter skal kunne falle helt igjennom, uten at noen fanger dem opp. Det kan meget vel være flinke og velmenende kolleger som jobber i den nye, kommersielle almenlegetjenesten. Men jeg har ikke klart inntrykk av at denne måten å organisere tjenesten på legger til rette for at de skal kunne gjøre en best mulig jobb for pasientene.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!