Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

NYE SMARTTAVLER: Avdelingsleder Elisabeth Mjøs og lege Alf-Olav Haukelid kan lettere dele informasjon med den nye samhandlingstavlen.

NYE SMARTTAVLER: Avdelingsleder Elisabeth Mjøs og lege Alf-Olav Haukelid kan lettere dele informasjon med den nye samhandlingstavlen.

Slik jobber de på nye Haraldsplass sykehus

Smarttelefoner til alle, storskjermer med samtidsdeling av informasjon og moderne legemiddeltraller har skapt en ny hverdag for de ansatte ved Haraldsplass diakonale sykehus.

Annons:

I oktober i fjor åpnet det nye hovedbygget og akuttmottaket ved Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen. Bygget har kostet 723 millioner kroner og er landets mest moderne sykehusbygg, ifølge sykehusledelsen.

Drøyt et halvt år etter at statsminister Erna Solberg klippet snoren, er Dagens Medisin tilbake for å spørre hvordan ny teknologi har endret måten de ansatte jobber på. Den nye teknologien er innført gradvis, og i februar gikk startskuddet for bruk av samhandlingstavler fra Imatis.

– Veldig mange av arbeidsprosessene er endret etter at vi flyttet inn hit. Etter at vi tok i bruk Imatis har vi fått en helt annen oversikt om driften fra tidlig morgen av, slik at vi kan styre ressursene mye bedre. Imatis gir oss en totaloversikt over pasientene i avdelingen i sanntid, sier avdelingsleder Elisabeth Mjøs.

Samhandler bedre
På generell medisinsk avdeling har hun 60 ansatte og 32 pasienter å holde styr på. Den nye touch-skjermen på vaktrommet henter informasjon fra journalsystemet om pasient, romnummer, innleggelsesårsak og eventuelt smitteregime. Her står det også hvem som er ansvarlig sykepleier og lege, og om pasienten er spesielt sårbar for fall, ernæringsmangel eller annen viktig informasjon.

– Samspillet mellom yrkesgruppene er mye bedre. Sammen kan vi planlegge bedre rundt pasientene.  Vi ser tydelig hvilke pasienter som er nye, hvilke som er dårlig og hvem som er klare for utreise. Dermed kan vi håndtere ressursene våre bedre, og sikre at de pasientene som trenger hjelp først, får det, sier Mjøs om bruken av de nye tavlene. 

“Avdelinger har koblet seg på det nye systemet før vi hadde tenkt fordi de ønsket det og så verdien av det”

- Petter Thornamn, fagdirektør

IT-sjef Terje Johannessen har ledet innføringen av den nye teknologien.

– Det er ofte samtidighetskonflikter i sykehus, det vil si at for eksempel fysioterapi og MR settes opp samtidig. Med denne løsningen kan støttetjenestene se hverandres planer, og nye grupper får oversikt på en helt annen måte. Forandringen er større enn vi hadde sett for oss, sier Johannessen.

Slutt på papirlapper på dører
Dette har blant annet gjort at portørtjenesten fungerer bedre. Nå har portør James Eik en egen smarttelefon med seg i lommen, slik at han enkelt kan se hvilke oppdrag som bør gjennomføres når, og huke av når jobben er gjort. Sykepleierne bestiller portør med to-tre klikk og ser i sanntid når jobben er utført.

SMARTTELEFONER TIL ALLE: Sykehuset har kjøpt inn 400 smarttelefoner til de ansatte og faset ut det gamle systemet med fasttelefoner og så kalte dect-telefoner. Det gir portør James Eik bedre oversikt. Foto: Silje Katrine Robinson

– Vi slipper å lete og løpe etter hverandre, sier Mjøs.

Også renholderne har tatt systemet i bruk, og informasjonen den enkelte medarbeider får er tilpasset det han eller hun trenger å vite.

Lege Alf-Olav Haukelid påpeker at det nye systemet også gir bedre oversikt over såkalte «flyt-pasienter», det vil si pasienter som kan flyttes mellom avdelinger når det er nødvendig fordi enkelte avdelinger har for mange pasienter, mens andre har ledig kapasitet.

– Tidligere skrev vi papirlapper på dørene til de som kunne flyttes og brukte mye tid på dette på vakt. Ved å markere i tavlen er dette nå gjort på ett minutt og vi har bedre tid til pasientene, sier Haukelid.

Haraldsplass Diakonale sykehus

* Et av tre store ideelle sykehus i Norge. Har driftsavtale med Helse Vest.

* Sykehuset har om lag 1000 ansatte og er lokalsykehus for 145.000 pasienter i Bergensregionen.

* Sykehuset er mest kjent for sitt tilbud innen geriatri og lindrende behandling. Det kirurgiske tilbudet inkluderer elektive og øyeblikkelig hjelp-operasjoner og kne-, skulder- og protesekirurgi, urologi, tykktarmskreft- og brokkirurgi.

Han forteller også at systemet gjør det mye lettere for han å kommunisere direkte med sykepleierne.

Legemiddeltralle med på rommet
– På sykehus går enormt mye tid med til leting etter folk. Hovedgevinsten med Imatis er at alle som trenger å vite, får anledning til det. Sykepleiere og leger kan markere at de er ansvarlig for pasienten, og slik kan vi kommunisere mer spisset innad i sykehuset. I stedet for å ringe fra vaktrom til vaktrom kan man komme til rett person og få den informasjonen man trenger, sier IT-sjef Johannessen. 

Sykehuset har også tatt i bruk moderne legemiddeltraller, en såkalt «mobil arbeidsstasjon» med monitor. I stedet for å løpe for å hente utstyr og medisiner, kan sykepleierne bruke mer tid inne hos pasienten. I dag er det sykepleier Trine Westli Stråpa som kommer inn på rom nummer 222 til Svein Leiknes, som har vært pasient på sykehuset i over fem uker. Stråpa konfererer med Leiknes før han tar imot sin daglig blodfortynnende pille.

– Når vi har legemiddeltrallen med oss er det mye lettere å samhandle med pasienten, og svare på spørsmål som de måtte ha, sier Stråpa.

LEGEMIDDELTRALLE:  – Når vi har legemiddeltrallen med oss er det mye lettere å samhandle med pasienten, og svare på spørsmål som de måtte ha, sier sykepleier Trine Wesli Stråpa, her sammen med Svein Leiknes. Foto: Silje Katrine Robinson

Koblet seg på før skjema
Legemiddeltrallen har tilgangsstyrte skuffer som inneholder legemidler til den enkelte pasient. Hver tablett er innpakket og merket med navn, virkestoff og mengde.

– Jeg synes det er greit når de har trallen med seg, da vet jeg hva som skal skje, sier Leiknes, som roser den positive energien til sykepleierne han møter.

Planen er at også legene skal bruke trallen på visitt, for slik å kunne vise frem røntgenbilder og annen informasjon til pasienten. Fagdirektør Petter Thornam forteller at har sett til andre sykehus sine erfaringer, blant annet Virginia Mason i Seattle i USA, der de har brukt slike traller i 15 år. I Norge er Haraldsplass foreløpig alene om denne varianten.

– Vi er opptatt av at teknologien skal støtte arbeidsprosessene våre. Som pilotsykehus i Helse Vest har vi tatt i bruk løsningene over tid, og vi er på ingen måte ferdig. Vi har mye godt arbeid foran oss, men opplever også at vi er foran skjema på en god del ting. Vi har opplevd at avdelinger, blant annet laboratoriet, har koblet seg på det nye systemet før vi hadde tenkt fordi de ønsket det og så verdien av det, sier Thornam.

Nå kan for eksempel bioingeniørene lettere fordele smittepasienter seg imellom, og slik sparer de unødvendige telefoner, bomturer og vet i større grad hva slags pasienter som venter dem.

IKKE PLAST: Hver tablett er innpakket, men innpakningen er av nedbrytbart materiale. – Dersom pasienten ikke trenger medisinen, slipper vi å kaste den, slik vi måtte før. Tidligere kastet vi store mengder med legemidler hver uke, sier avdelingsleder Elisabeth Mjøs. Foto: Silje Katrine Robinson

Fikk teknologi-sjokk
Kjerstin Fyllingen kom fra det private næringslivet da hun overtok jobben som administrerende direktør ved Haraldsplass for seks år siden. Hun likte ikke det som møtte henne på teknologi-fronten.

– Jeg ble overrasket over hvor manuelt ting var, og hvordan mye teknologi var tilgjengelig alle andre steder enn på sykehus, sier hun.

Hun er godt fornøyd med digitaliseringen så langt, selv om sykehuset ikke er i mål. Fortsatt noterer sykepleierne puls, blodtrykk og andre vitale mål om pasientene på lapper i stedet for at informasjonen går rett inn i pasientjournalen.

– Vi må bruke tid på endringsprosessene, uten å miste målet av synet. Målet er bedre samspill med pasientene, der pasientene i større grad deltar i sin behandling der de kan. Derfor har vi blant annet investert i legemiddeltrallene, der dobbeltkontrollen av medisiner er flyttet fra medisinrommet og ut til pasientene.

ÅPNET I FJOR: Nye Haraldsplass sykehus i Bergen har kostet 723 millioner kroner. Foto: Silje Katrine Robinson

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

REGJERINGENS PLANER OM SAMMENSLÅING AV SYKEHUS I NORD

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!