Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Norske kostråd anbefaler ikke «vestlig kosthold»

Hovedproblemet er at folk på ingen måte følger Helsedirektoratets kostråd, som ikke anbefaler «vestlig kosthold». Over halvparten spiser mer rødt kjøtt enn anbefalt, og veldig mange spiser mer mettet fett fra meieriprodukter enn anbefalingene tilsier.

Annons:
Hanna Fjeldheim Dale

Innlegg: Hanna Fjeldheim Dale, klinisk ernæringsfysiolog og Ph.D.-stipendiat ved Senter for Ernæring, Universitetet i Bergen (UiB)
Vegard Lysne, klinisk ernæringsfysiolog og Ph.D.-stipendiat ved Senter for Ernæring, UiB

I EN KRONIKK i Dagens Medisin 20. august 2019, under tittelen «Nei, vanlig mat er ikke bra nok, Bollestad», argumenterer leder Tanja Kalchenko og nestleder Nina Cathrine Johansen i Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla) med at «vanlig mat ikke er bra nok» fordi et vestlig kosthold i dag fører til fedme og livsstilssykdommer. Her opplever vi at forfatterne tar en rekke snarveier og legger frem påstander som både er feilaktige og unyanserte.

For det første settes det som premiss at «vanlig mat», slik begrepet brukes i kampanjen, er ensbetydende med «vestlig kosthold», som kjennetegnes av for mye sukker, for mye salt, for mye rødt kjøtt og for lite grønt.

Vegard Lysne

POLARISERING. Når det påpekes at vanlig mat er godt nok, menes det ikke at det ikke er forbedringspotensial med det kostholdet folk flest har i dag. Det er det, så absolutt. Kampanjen er derimot et oppgjør med forestillingen om at vanlige matvarer, som melk, i seg selv er farlig og må unngås. Det handler om mengder.

Stråmannsargumentasjon som at å anbefale å spise litt meieriprodukter tilsvarer å anbefale folk å røyke litt, hører ikke hjemme i en saklig debatt. Dette mener vi er unødvendig polariserende retorikk.

Vi ønsker oss en debatt som ikke må handle om alt eller ingenting. For å eksemplifisere: Vi er alle enige om at det er helseskadelig å røyke, og at det aller beste er at man ikke gjør det i det hele tatt. Men, vi er vel også enige om at det for en røyker vil være et positivt helsetiltak å redusere fra 20 til fem røyk om dagen? Det vil si: Å redusere inntak av kjøtt og meieriprodukter for en som inntar mye, vil være positivt selv om vedkommende ikke kutter det helt ut.

AVSPORING. Hovedproblemet i dagens samfunn når det kommer til kosthold, er at folk på ingen måte følger de rådene som gis fra Helsedirektoratet. Kostrådene anbefaler nemlig ikke «vestlig kosthold». Over halvparten av Norges befolkning spiser mer rødt kjøtt enn anbefalt, og veldig mange spiser mer mettet fett fra meieriprodukter enn anbefalingene tilsier.

Dersom vi tar utgangspunkt i at «vanlig mat» er mat i tråd med de norske kostrådene, er «vanlig mat» absolutt bra nok. Problemet er ikke at kostrådene er feil og/eller kjøpt og betalt av næringen. Problemet er at de aller fleste ikke følger de rådene som blir gitt. Denne typen avsporing, hvor fokuset flyttes fra selve rådene til å diskutere motivene bak, er unødvendig. Et råd blir ikke feil basert på hvilke motiver som ligger – eller ikke ligger – bak.

RÅD, IKKE FASIT. Det er i dag bred enighet om at et plantebasert kosthold har en rekke positive helseeffekter og kan bidra til å forebygge og behandle sykdom. I tillegg er et plantebasert kosthold et miljømessig smart tiltak, men dette er en annen diskusjon vi ikke går videre inn på her.

Å spre vitenskapelig korrekt informasjon om helsefordelene ved et plantebasert kosthold, er helt topp. Både Helsedirektoratet og de fleste med ernæringsfaglig bakgrunn er enig i det. De fleste kan bedre helsen sin ved å spise mer grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og belgvekster, og mindre kjøtt og fete meieriprodukter. Dette er godt dokumentert i forskning, og i tråd med kostholdsrådene fra Helsedirektoratet, som er utformet slik at de skal være generelle råd og retningslinjer for hele Norges befolkning, ikke en fasit på individnivå.

“Vi ønsker HePla tilbake som et pålitelig fagorgan for plantebasert kosthold”

UHELDIG FORMIDLING. HePla lar oss sitte igjen med en oppfatning om at man må spise 100 prosent plantebasert for å oppnå positive helseutfall. Slik HePla argumenterer, vil altså en reduksjon av animalske produkter ha lite for seg, med mindre man legger helt om til et plantebasert kosthold. I stedet for å fokusere på mengder, flyttes fokuset over på ja- eller nei-mat, og det kommuniseres at dersom man spiser nei-mat, uavhengig av mengder, vil det ha negative konsekvenser.

Dette mener vi er en uheldig måte å formidle kunnskap på, og som på ingen måte bidrar til å inspirerende folk til å inkludere mer plantebasert mat i kostholdet.

PLANTEBASERT INSPIRASJON? Vi opplever at denne svart-/hvitt-måten HePla argumenterer på, skaper unødvendig splid mellom folk som i utgangspunktet er enig om et viktig budskap: Vi må spise mer grønnsaker og mindre animalske produkter.

Det er trist at HePla skyver fra seg mange som er helt enig i dette budskapet, ved å benytte seg av uheldig retorikk og usaklig diskusjon, heller enn å spre positive og inspirerende budskap om plantebasert mat. Vi ønsker med dette å oppfordre HePla til å endre sin retorikk, slik at vi igjen kan bruke dem som et pålitelig organ som fronter god, veldokumentert informasjon om et plantebasert kosthold. Ikke la det perfekte bli det godes verste fiende!

Målet må være å få et faglig riktig budskap ut på en måte som folk forstår og er villig til å akseptere. Dette ønsker vi som kliniske ernæringsfysiologer gjerne å samarbeide med HePla om.

Ingen oppgitte interessekonflikter

OPPDATERT: 23/08.2019, kl. 09:50

 

Kommentarer

  • Tanja Kalchenko 23.08.2019 13.20.39

    Lege

    På våre nettsider skriver vi, flere steder, og har gjentatt dette i mange intervjuer og innlegg: "Ønsker du å spise mer plantebasert, sunnere og kutte ned på kjøtt, meieriprodukter og egg? Sett deg et realistisk mål – halver ditt kjøttinntak og inntak av kumelk på et halvt år! Lær en ny middagsoppskrift per uke, bli kjent med plantemelk og pålegg av nøtter, bønner og kikerter. Bli fleksitarianer til å begynne med, og ha et kosthold som ligner middelhavskosthold." https://hepla.no/slik-legger-du-om-plantebasert-kosthold/ Hvorfor Får Lysne og Dale inntrykket: Slik HePla argumenterer, vil altså en reduksjon av animalske produkter ha lite for seg, med mindre man legger helt om til et plantebasert kosthold"?

  • Tanja Kalchenko 23.08.2019 11.16.12

    Lege

    Dette har vi heller ikke sagt: "å anbefale å spise litt meieriprodukter tilsvarer å anbefale folk å røyke litt," - det er altså mange rare påstander i dette svaret. Les vårt innlegg en gang til, Dale og Lysne https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/08/20/ikke-godt-nok-bollestad/

  • Vegard Lysne 23.08.2019 11.43.34

    Klinisk Ernæringsfysiolog

    Vårt innlegg er ikke bare et svar på deres innlegg, men et generelt svar på retorikken dere bruker i ulike kanaler. Her er et sitat fra en kommentar signert HePla: "Det bør ikke være fritt frem å servere mat som skader og dreper ". På oppfølgingsspørsmål (ikke fra meg) om dere mener et moderat inntak av meieriprodukter skader og dreper, svarer dere: "Ditt spørsmål er det samme som å si at "mener du at tre sigaretter på fest skader og dreper", eller "mener du et en øl før jeg kjører hjem skader og dreper". Dette er et konkret eksempel der HePla sammenligner et moderat inntak av meieriprodukter med moderat røyking eller drikking.

  • Tanja Kalchenko 23.08.2019 13.11.08

    Lege

    Både innlegget mitt du svarer på https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/08/20/ikke-godt-nok-bollestad/ og facebook-diskusjonen gjaldt pr-kampanjen til melk.no og Geelmuyden Kiese https://kreativtforum.no/arbeid/2019/04/vanlig-mat-er-bra-nok , ok ikke statens kostholdsråd. Det er synd at du tar dette ut av sammenhengen. Jeg viser også til Fettrapporten fra 2017, og kommentar ved Helsedirektoratet: "For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.» Matprodusentens pr-kampanje vil neppe bidra til reduksjonen

  • Tanja Kalchenko 23.08.2019 10.05.27

    Lege

    Det burde være åpenbart, spesielt for kliniske ernæringsfysiologer, at statens kostholdsråd og meieriindustriens pr-kampanjer og langt fra det samme! Det er pr-kampanjen til melk.no vi snakket om i vårt innlegg, ikke statens kostråd. Spesielt formålene til statens kostråd og meieriindustriens pr-kampanjer er helt motsatte. Meieirindustriens pr- og markedsføringsorgan melk.no har et tydelig, nedtegnet, lovfestet formål, i henhold til omsetningsloven fra 1936: Fremme omsetning av meieriprodukter. Vi har vanskelig for å tro at meieriindustriens melk.no har som mål å redusere inntaket av sine produkter, eller at Geelmuyden Kiese hadde dette som mål da de lage sin pr-kampanje "vanlig mat er bra nok". Ser dere forskjell nå, Dale og Lysne?

  • Tanja Kalchenko 23.08.2019 08.36.41

    Lege

    Det er interessant at forfatterne - kliniske ernæringsfysiologer - forveksler statens kostholdsråd med pr-kampanjer fra melkeindustrien! Innlegget vårt handler om pr-kampanje til meieriindustriens melk.no og Geelmuyden Kiese, ikke om statens kostråd. Kunnskapsgrunnlaget til statens kostråd, sitert: «En del land gir kvantitative anbefalinger for inntak av meieriprodukter. Disse er hovedsakelig begrunnet for å sikre befolkningen et tilstrekkelig inntak av næringsstoffer som kalsium og jod. Siden systematiske kunnskapsoppsummeringer finner både sannsynlig gunstige og ugunstige effekter av kalsium, samt mulige gunstige og ugunstige effekter av meieriprodukter på kroniske sykdommer (se kapittel 8), gis det ikke kvantitative anbefalinger i de norske kostrådene.» https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf

  • Vegard Lysne 23.08.2019 09.39.14

    Klinisk Ernæringsfysiolog

    At de norske kostrådene ikke gir kvantitative anbefalinger om meieriprodukter er ikke riktig. Dette ble Tanja nylig gjort oppmerksom på, men velger likevel å gjenta den samme påstanden her. Det er uredelig. Hun viser til en tidligere versjon av kostrådene hvor dette ikke var inkludert. Disse rådene ble oppdatert november 2017, og inneholder nå følgende: "Med et daglig inntak av magre meieriprodukter menes tre porsjoner. For å dekke jodinntaket bør minst to av disse være melk, syrnet melk eller yoghurt." Dette er kvantitative råd. De kan leses her: https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/velg-magre-meieriprodukter Det er synd at Tanja velger å ikke kommentere vårt hovedbudskap, men heller gjentar påstander om hvilke motiver hun antar ligger bak. Dette kommer vi ikke til å kommentere. Vi ønsker derimot hjertelig velkommen en diskusjon om det vårt innlegg faktisk handler om, hvordan vi som helsepersonell i større grad kan samarbeide om å formidle et godt budskap

  • Tanja Kalchenko 23.08.2019 10.07.39

    Lege

    Kunnskapsgrunnlaget, eller metodologi og vitenskapelig grunnlag, er ikke "tidligere versjon til kostrådene"! Det burde klinisk ernæringsfysiolog vite

  • Vegard Lysne 23.08.2019 10.18.35

    Klinisk Ernæringsfysiolog

    Kostrådene om meieriprodukter er oppdatert etter den siste publikasjon av kostrådene fra 2011. Det burde være tydelig at det er dette jeg sikter til når jeg skriver "tidligere versjon". Videre diskusjon om enkeltord og andre avsporinger kommer ikke til å følges opp fra vår side. Dagens kostråd, i 2019, inkluderer kvantitative råd om inntak av meieriprodukter. Dette er ikke oppe til diskusjon. Du er uenig i rådene, noe du selvfølgelig er i din fulle rett til, men å diskutere om rådene i seg selv eksisterer eller ikke bruker vi ikke mer tid på.

  • Tanja Kalchenko 23.08.2019 14.46.10

    Lege

    Så dere svarer her ikke bare på vårt innlegg, men på noe annet i tillegg, ok. Kunnskapsgrunnlaget for dagens kostråd (det jeg siterte ang. meieriinntak og det du kaller for "en tidligere versjon av kostrådene") er gjeldende per i dag. Sitert Heledirektoratets helsenorge.no: "Den internasjonale forskningen på kosthold og helse er omfattende. Kostrådene er basert på rapporten "Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer" (helsedirektoratet.no). Rapporten bygger på systematiske kunnskapsoppsummeringer, nasjonalt og internasjonalt. Den konkluderer med konkrete kostråd og beskriver både metoden og det vitenskapelige grunnlaget." hentet i dag 23.08.2019, her https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/helsedirektoratets-kostrad

Nyheter fra startsiden

REGJERINGENS PLANER OM SAMMENSLÅING AV SYKEHUS I NORD

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!