Telefonreseptenes svakhet
Svakhetene og pasientrisikoen ved telefonresepter er betydelig større enn før. Likevel er det vanskelig å se for seg at man helt kan fjerne den sikkerhetsventilen for akuttsituasjoner som telefonresepter representerer.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Innlegg: Stein Lyftingsmo, apoteker ved Apotek1 Østbyen, Hamar
JEG HAR BLITT gammel i tralten, og dermed er jeg vant til å ta imot telefonresepter. Personlig rekord fra 1980-tallet er medisin til 50 pasienter i løpet av samme telefonsamtale. Telefonresepter har både fordeler og ulemper. Det er en klar forbedring at de fleste reseptene nå er elektroniske. Men reduksjonen av antall telefonresepter har forsterket svakhetene.
Jeg vil presisere at dette innlegget gjelder humanmedisin. Mange av betraktningene, men ikke alle, vil også gjelde for veterinærresepter.
UTEN TRENING. Legene er mindre vant med å ringe inn resepter. De har dermed dårligere diktatteknikk. Store porsjoner navn og tall, usystematisk rekkefølge, elementer som utelates. Og ikke minst: Manglende rom for tilbakemelding. Sentralt for sikkerheten ved telefonresepter er at alle elementene leses opp høyt fortløpende av mottaker, og at innringer hører etter om det er riktig.
Farmasøytene er også mindre vant til å ta imot telefonresepter. Det er derfor lettere for dem å bli overkjørt av en utålmodig innringer. Jeg har alltid innprentet mine praktikanter at mottaker har ansvar for at telefonresepten blir riktig. Man må bruke den tiden og teknikken som er nødvendig. Men dette kan føles vanskelig for ferskinger. Det er fristende å skrive det man tror man hører, og håpe at man finner ut av det etterpå.
UTFORDRINGENE. Vi har etter hvert mange utenlandske både leger og farmasøyter i Norge. Det er ikke uvanlig at selv tall – fødselsnumre og helsepersonellnumre – er utfordrende. Og fremmedartede navn er vanskelig både å oppfatte og skrive. Syrisk lege, serbisk farmasøyt, srilankisk pasient – skal det være no' mer før vi stenger?
Mange av telefonreseptene har karakter av å være vennetjenester, eller hjelp til nær familie, men fortsatt finnes det akuttsituasjoner der telefonresept er et relevant alternativ
Mange av telefonreseptene ringes nå inn med dårlig mobildekning og dårlig lydkvalitet. Mange lyder er vanskelige å skille på telefon. S/F, I/Y, T/D, K/T blir enda vanskeligere med dårlig lyd.
Telefonresepter er i sin natur utenfor vanlig rutine. Så det ringes gjerne inn fra hytta, fra Kanariøyene – eller fra bilen i tunnel på E6. Med dårlig lydkvalitet – og mangel på kontorstøtte. Dermed er både personnumre og refusjonskoder ofte upresise eller manglende.
FORFALSKNING. Falske innringere satser på at mottakeren er uerfaren og usikker. Og de lykkes i en del tilfeller.
Telefonresepter er utenfor systemet. De er ofte ikke journalført, og ekspedisjonene er ikke synlige for fastlegen. Mange av telefonreseptene har karakter av vennetjenester, eller hjelp til nær familie. Men det er fremdeles en del akuttsituasjoner hvor telefonresept er et relevant alternativ.
AKUTTE HENDELSER. Svakhetene og pasientrisikoen ved telefonresepter er betydelig større enn før. Språkproblemer, dårlig lydkvalitet, samt uøvde innringere er de viktigste faktorene.
Likevel er det vanskelig å se for seg at man helt kan fjerne den sikkerhetsventilen for akuttsituasjoner som telefonresepter representerer.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 11/12–2019
