Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

– WHO ble tatt litt på senga da vi presenterte resultatene, forteller  Asgeir Johannessen, som er overlege ved Kompetansesenteret for import- og tropesykdommer ved OUS, og overlege ved sykehuset i Vestfold.

– WHO ble tatt litt på senga da vi presenterte resultatene, forteller Asgeir Johannessen, som er overlege ved Kompetansesenteret for import- og tropesykdommer ved OUS, og overlege ved sykehuset i Vestfold. Foto: Vidar Sandnes

Norsk forsker ut mot WHO-retningslinjer

– Halvparten av dem som trenger behandling for hepatitt B i fattige land får det ikke med dagens retningslinjer.

Annons:

Årsaken er at kriteriene som brukes for å påvise aktiv sykdom ikke fanger opp mer enn halvparten av tilfellene.

“WHO legger terskelen kjempehøyt for å få behandling”

- Asgeir Johannessen

Det sier forsker Asgeir Johannessen, som tar til orde for at man ikke bør bruke disse kriteriene, som ble utarbeidet av Verdens helseorganisasjon i 2015. 

– Oppsiktsvekkende funn
Han er overlege ved Kompetansesenteret for import- og tropesykdommer ved Oslo universitetssykehus, og overlege ved sykehuset i Vestfold.

Johannessen og medforfatterne publiserte nylig en studie i Journal of Hepatology, der de presenterer det de karakteriserer som oppsiktsvekkende funn.

Målet med studien var å evaluere WHO-retningslinjene i en stor studie i Afrika.

  • Forekomsten av Hepatitt B i verden er økende og behandlingen pasientene får, må være livsvarig.

  • Av 1190 pasienter ble 300 vist å ha aktiv sykdom og dermed behov for behandling, basert på de siste retningslinjene fra EASL, som regnes som gullstandarden. Tilsvarende antall var 182 basert på WHO-retningslinjene.

  • De fleste pasientene som oppfylte WHO-kriteriene for få behandling, hadde langtkommet cirrhose (skrumplever), og dermed en dårlig prognose selv om de hadde fått behandling.

Konklusjonen er at WHO-retningslinjene flopper når det kommer til å plukke opp hvem som trenger behandling i Etiopia, noe som impliserer behov for å revidere WHO-retningslinjene, mener studieforfatterne. WHO-kriteriene avdekket under halvparten av dem som trengte behandling.

–  Våre funn antyder at WHO-kriteriene ikke burde brukes i Afrika, sier Asgeir Johannessen til Dagens Medisin.

I 2015 lanserte WHO nye retningslinjer for behandling av kronisk hepatitt B i lav- og middelinntektsland, men man vet fortsatt lite om hvordan retningslinjene fungerer i praksis.

Johannessen forteller at da de presenterte resultatene, så resulterte dette i at funnene ble satt på dagsorden av en av WHOs ekspertgruppe der og da.

– WHO ble tatt litt på senga, forteller Johannessen.

Selv ble han «kalt inn på teppet», forteller han.

–  Deres reaksjon var at de må endre sine retningslinjer ut fra våre funn, så det vil skje noe. Det finns jo nesten ikke dokumentasjon fra Afrika, det er vi og en forskningsgruppe til fra Vest-Afrika som leverer data.

Dagens Medisin har kontaktet Philippa Easterbrook ved Department of HIV/AIDS i WHO, som svarer at hun og kolleger er ferd med å utarbeide et svar til forskningen.

Hun har så langt ikke kommet tilbake med svar på spørsmål om hva dette eventuelt innebærer, men skriver i en epost til Dagens Medisin at hun vil komme tilbake til dette når de er ferdige med sitt arbeid.

Laget for afrikanske land
WHOs retningslinjer er først og fremst laget for afrikanske land. Det finns egne retningslinjer for Europa, for USA og Asia. Hver av disse brukes i sine respektive land, og tar ikke hensyn til ressurser, og er basert på data fra høyinntektsland.

Årsaken til at retningslinjene fra WHO har slått så feil ut i Afrika sør for Sahara, har blant annet med biologi å gjøre, forklarer Johannessen.

–  De fleste hepatitt B-pasienter er fra Asia, og også her i Norge er det gjerne denne gruppen som rammes av sykdommen. Så vi bygger veldig mye av vår kunnskap om hepatitt B på det. Men det er genetiske forskjeller, og virusene som sirkulerer i Asia er annerledes enn i Afrika, for eksempel. Det er både forskjeller i subtyper av virus i ulike deler av verden og andre genetiske faktorer og miljøfaktorer som påvirker utviklingen av leverskade. Så det vi har gjort er å sette våre erfaringer i system, og gjort en systematisk studie på en afrikansk befolkning.

– Om man bruker WHO-kriteriene, fanger man først og fremst opp sykdom som er kommet langt, og det vil ofte være for sent å redde pasienten. Samtidig vil man ved å legge listen for behandling lavere bli nødt til å tilby medisiner til mange flere.

– WHO legger terskelen kjempehøyt for å få behandling, og bare en brøkdel av dem som trenger det vil få det. Men helseøkonomi-studier viser at på lang sikt, så er det lønnsomt å behandle hepatitt B.

– Utfordringen er å finne kriterier som er enkle og billige nok til å bruke i Afrika, sier Johannessen.

Johannessen oppgir at han ikke har noen interessekonflikter i denne saken.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!