Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

SAMHANDLING?: - Vi fremmer «for sikkerhets skyld»-medisinen der alle skal ha ryggen fri og der publikum bestemmer om de skal ha MR. Jeg tror ikke det er veien å gå, sa Svein Kjosavik da han innledet til debatt på Legeforeningens landsstyremøte i Kristiansand.

SAMHANDLING?: - Vi fremmer «for sikkerhets skyld»-medisinen der alle skal ha ryggen fri og der publikum bestemmer om de skal ha MR. Jeg tror ikke det er veien å gå, sa Svein Kjosavik da han innledet til debatt på Legeforeningens landsstyremøte i Kristiansand. Foto: Anne Grete Storvik

– Samhandling er blitt et svarteperspill

– Diskusjonen handler om hvilket budsjett pasienten skal på, mener samhandlingslege Svein Kjosavik.

Annons:

KRISTANSAND (Dagens Medisin): Svein Kjosavik, spesialist i allmennmedisin og samhandlingslege ved Stavanger universitetssykehus innledet på debatten om samhandling på Legeforeningens landsstyremøte tirsdag ettermiddag.

Han fortalte i klare ordelag om hvor han mener skoen trykker når det kommer til samhandling.

“Spørsmålet er om vi har én helsetjeneste”

- Svein Kjosavik

– Jeg synes det er ganske spennende å ha fått en ny pasient som heter «sykehuset». Jobben min er å få dette til å funke bedre og å olje maskineriet. Eldrebølgen som vi har snakket om i mange år har nå tatt oss. De som i gamle dager ble operert på Rikshospitalet tas nå i HF-ene, de som lå på intensiven tas nå på post, og de som lå på post er nå i sykehjem – og de som var på sykehjem ligger nå hjemme. Folk blir sykere i alle ledd, det er i alle fall følelsen jeg har, innledet Kjosavik.

– De som er nederst på stigen har ikke flere å dytte det over på. Dét kalles for mye forskjellig; I andre yrker vil jeg tro at dette kalles «omstilling». Vi må innse at omstilling ofte skaper motstand, det har det skapt hos oss. I allmennmedisinen kalles det «oppgaveoverføring», som høres negativt ut, men dette er det samme som omstilling. Verden har endret seg og vi må forholde oss til det.

Les også: Advarer mot kommunehelse-forfall

Kjosavik la til at sammen med ny teknologi og forebygging, så er samhandling det som fremstilles som redningen for dagens helsetjeneste, men det er pengene som rår her, mener han:  

–  Så langt opplever jeg at samhandling har bidratt til å skille mellom hvem som gjør hva: «Dette skal kommunen gjøre, og dette skal vi gjøre på sykehuset». Så sloss vi litt i grenseflaten – men samhandling er det ikke. Det er avgrensning mellom hvem som har ansvar for hva, men i samhandling vil vi bli kvitt de grensene. Spørsmålet er om vi har én helsetjeneste, sa Kjosavik.

– Jeg opplever det som et svarteperspill der det er lite diskusjon om hva som er lurt å gjøre. Diskusjonen handler om hvilket budsjett pasienten skal på.

–  Så lenge det er pengene og budsjettet som rår, så løser vi ikke dette. Vi fremmer «for sikkerhets skyld»-medisinen der alle skal ha ryggen fri og der publikum bestemmer om de skal ha MR. Jeg tror ikke det er veien å gå, sa Kjosavik, som for øvrig høstet kraftig applaus fra salen.

 

 

Kommentarer

  • Sven Richard Haugvik 10.06.2019 18.41.41

    Lege

    «Helsestellet synes organisert i tre siloer med ulik finansiering og lovregulering. Eksempler på ordninger som fremmer «svarteperspill» om pasientene: NAV trøbler med de mulitmorbide i sin lojalitet til ny-revidert IA-avtale. Betalingsforskriften for utskrivningsklare pasienter undergraver samarbeid. Aktiviteten i helseforetakene er høyere enn noensinne. Antall senger pr innbyggere er lavt i et OECD-perspektiv, og skal ytterligere ned mot 2023. Liggetiden blir Europas korteste. Veksten i antall leger i spes.helsetjenesten er flerdoblet av økningen i antall leger i kommunene. De virkemidlene HOD selektivt plukket ut av samhandlingsreformen har i liten grad utløst tettere faglig samarbeid, kompetanseutveksling og gjensidighet. Kommunene har vel i og for seg fått som bestilt av Solbergregjeringen. I et kvalitetsperspektiv er det fra flere hold hevdet at «samhandling» er uten betydning for FLO, og i samme kontekst har st.meld 47 blitt en paradoksal pasientsikkerhetsrisiko for befolkningen.

  • Sven Richard Haugvik 10.06.2019 09.16.58

    Lege

    Kollega S.R. Kjosavik prøver å rydde i begrepene. Det er bra. Samhandling - samarbeid - tverrfaglighet - samhandlingslege - samhandlingskoordinator er forskjellige entiteter. Disse knyttes til ord som evne - koordinert - rasjonell - omsorg(snivå). Hva er kontektsrelevante definisjoner på BEHANDLING (begrepet mangler entydig definisjon, men vi sniker inn behandlingsTILTAK) og OMSORG (en moralsk forpliktelse mellom alle mennesker)? Bør helseaktører/ fastleger/ omsorgsarbeidere/ helsepersonell få oljet ordkløyveriet, eller vil diskursen fortsette å «ta av» uten kritisk premissavklaring? Tverrfaglighet er en type samarbeid som i helsetjenesten er samarbeid om enkeltpasienter el. pasgrupper på tvers av profesjoner og faggrupper. Tverrfaglighet kan også innebære samarbeid om pasienter og sykdom med instanser utenfor HO-tjenesten, som feks NAV. Og forresten - hva er NAV, NAY mm? NAV forvalter en tredel av statsbudsjettet på anerkjent SYKDOM som i hovedsak er diagnostisert av svarteper.

  • Sven Richard Haugvik 10.06.2019 13.55.02

    Lege

    Samhandling forutsetter en viss grad av gjensidighet mellom aktørene, men det forutsetter ikke jevnbyrdighet eller likhet som ved samarbeid. St.meld 47 «SR» (samhandlingsreformen) def. «Samhandling er uttrykk for HO-tjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte». Dette ble hektet på BEON-prinsippet som skulle styrke kommunene: «I samhandlingsreformen legges det til grunn at den forventede veksten i behov i en samlet helse­tjeneste i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. Kommunene skal sørge for en hel­hetlig tenkning med forebygging, tidlig interven­sjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON)». Merk at BEON peker på alle nivåer for pasientomsorg. Statens reaktivere LEON prinsipp angir nå hvilket, da oppbevaring på sykehus manglet omsorg.

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!