Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Kan smarte dingser gi bedre beslutninger?

Aldri før har vi kunnet måle så mye. Og aldri før har vi brukt en så liten andel av den tilgjengelige informasjonen. Hva skal vi med pasientgenererte data i tillegg?

Annons:
Ole Kristian Losvik

Kronikk: Ole Kristian Losvik, lege og funksjonell arkitekt i Direktoratet for e-helse

DET ER FRISTENDE å stjele eiendomsmeglernes uttrykksform om beliggenhet, og bruke den til å beskrive hva som er sentralt i medisinen. For hva handler egentlig medisinen om?

Svaret kan fort bli beslutninger, beslutninger, beslutninger.

DET SMARTE LIVET. Både pasienter og behandlere bruker data som beslutningsgrunnlag. Det mest opplagte eksempelet er selvsagt diabetespasientens egenmålinger, som danner grunnlag for insulindosering. Mange pasienter og klinikere brukere også disse registreringene sammen for å lage enda bedre behandlingsplaner.

Mobiltelefonen registrerer bevegelsene våre, og den måler skrittene vi tar. På hånden har vi smartklokke med pulsmåler og 2-avlednings EKG. Implanterbare sensorer måler kontinuerlig blodsukker og hormoner. Sensorene måler kjente markører, men også markører vi aldri før har brukt som grunnlag for beslutninger.

FRA ØYEBLIKK TIL LIV. De fleste pasienter bruker mer enn 99,9 prosent av tiden sin utenfor legekontoret. Heldigvis. Seks års medisinstudier har lært oss hvordan vi best mulig skal bruke tiden de er på legekontoret. En presis sykehistorie, supplert med undersøkelser. Undersøkelsen er et øyeblikksbilde på pasientens tilstand.

Men kanskje har faget noe å gå på når det gjelder å nyttiggjøre seg data fra pasientens vanlige liv, og ikke bare øyeblikksbilder? Kroppen lever sitt eget liv, og det er ikke alltid vi fanger det interessante akkurat i det øyeblikket vi tar målingen på kontoret.

“Vi må finne prosesser for å raffinere de enorme datamengdene fra pasientenes smarte dingser, og få ut noe som er klinisk nyttig”

Gamle sykdommer kommer garantert til å få nye målinger. Og gamle målinger kommer til å gjøres på nye steder. Pasientene kommer til å ta med seg dataene til legen, og jeg håper vi kan hjelpe dem med å tolke dataene. Pasienten med depresjon har kanskje glede av å se kurvene for skrittlengde og depresjonssymptomer gå motsatt vei. Kols-pasienten har kanskje glede av å se skrittlengde- og saturasjonskurvene gå samme vei. Ikke vet jeg.

DEN NYE RÅOLJEN? Helsedata er den nye oljen, sies det. Hvis det er sant, er det mer som råolje. I seg selv er råoljen unyttig, men den kan foredles til langt mer nyttige produkter. På samme måte må vi finne prosesser som gjør at vi kan raffinere de enorme datamengdene fra pasientenes smarte dingser, og få ut noe som er klinisk nyttig. På noen områder har vi god erfaring; et slags raffinert produkt. For eksempel gjelder det diabetes. Men på andre områder har vi en lang vei å gå. Tør vi å la alle disse dataene ligge?

Vår verden er ennå avhengig av olje. En bærekraftig verden krever at vi bruker passe mye. På samme måte tror jeg at et bærekraftig helsevesen krever raffinering av data. Og at vi bruker passe mye.

Interessekonflikter: Forfatteren jobber med utvikling av den offentlige helseportalen helsenorge.no. Han opplyser at teksten er bygget på hans personlige refleksjoner.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 10/2019

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!