Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Pasientene trenger en samhandlingsreform

Vi må tilrettelegge for møteplasser, boligfelleskap og meningsfylte fellesaktiviteter med naturopplevelser og kulturell aktivitet. Dette kan vi lykkes med hvis vi trekker pasientene med i løsningene som myndige medborgere.

Annons:
Werner Christie

KOMMUNEHELSE-KOMMENTAREN: Werner Christie, lege og tidligere helseminister for Ap. Førstelektor ved BI og NTNU og fagansvarlig for Nasjonal Lederutdanning for Kommunehelsetjenesten ved BI

HVA ER OPPDRAGET til kommunehelsetjenesten? Leve hele Livet! På den måten som er viktig for deg! Dette er nå bestillingen fra våre myndigheter. Intet mindre. Det er et omfattende mandat, og det innebærer mye mer enn den yrkesrollen helsearbeidere og folk flest til nå har sett for seg for kommunens helseprofesjoner.

Vi skal ikke bare ha ansvar for pasientenes sykdomsbehandling og omsorg for deres helseutfordringer. Vi skal også ha medansvar for deres samlede velvære i livet, det som i engelsk faglitteratur kalles «Well-Being». Det kan passe å oversette ordet til Vel-Ferd på norsk, med henvisning til at vi ønsker hverandre «Far Vel».

PÅ EGNE PREMISSER. Kommunehelsetjenesten har dermed fått et nærmest eksistensielt oppdrag. Vi skal tilrettelegge for at hver enkelt kan ha et så godt og meningsfylt liv som mulig. På egne premisser. Noen vil hevde at dette går langt utover rimelige oppgaver for det offentlige. Og at det er et inngrep i den enkeltes ansvar og frihet. Ikke desto mindre er det en høyreorientert regjering som har lansert visjonen.

Oppdraget er likevel ikke unaturlig for en offentlig institusjon som kommunen. Begrepet «kommune» henspiller jo nettopp på felles oppgaver vi løser i felleskap. Det grunnleggende oppdraget er å tilrettelegge for at vi får tilgang til tjenester og rammebetingelser slik at vi i frihet kan velge en god vei gjennom livet etter eget ønske. Få andre land har en helhetlig primærhelsetjeneste så integrert i et samorganisert og politisk styrt lokalsamfunn. Våre kommuner har et optimalt utgangspunkt for oppgaven.

TILHØRIGHET. Vi er flinke til å ivareta individuelle tjenester, både forebygging og behandling, og til å møte folk med helseproblem med personlig oppfølging og omsorg. Vi har sikret funksjonshemmede og kronisk syke boliger, institusjoner og nødvendig pleie. Vi har lagt til rette for at hver enkelt skal kunne klare seg selv best mulig i egen tilværelse, gjerne i en universell bolig. Men i vår iver etter å legge til rette for at folk skal klare seg selv og ha et selvstendig liv, har vi til nå oversett et av menneskenes mest grunnleggende behov: Behovet for tilhørighet.

“I vår iver etter å legge til rette for at folk skal ha et selvstendig liv, har vi oversett behovet for tilhørighet”

Sosiologen Zygmunt Baumann har sagt: «It is not independence, but interdependence that gives meaning to life». Når svært mange erfarne helseledere nå rapporterer at 80 prosent av behovene i hjemmetjenestene har sammenheng med ensomhet og isolasjon, bør vi vurdere kursen videre.

EN SVEKKELSE. Vi deler pasientene våre inn i kliniske kategorier som PU, psykiatri og rus og organiserer tjenestene og botilbudene i samsvar med det. Vi har prioritert å etablere små såkalte bofelleskap for folk med samme funksjonshemming. Men de har som ofte ikke særlig tilrettelegging for felleskap. Dermed har vi også begrenset muligheten for spontant sosialt samvær med medborgere av andre kategorier med kompenserende kapasitet og kompetanse.

Vi har på mange måter svekket folks sosiale kapital i stedet for å styrke mulighetene for et trygghetsskapende og mestringsforsterkende naturlig felleskap. Særlig for de av våre klienter som trenger det mest: Funksjonshemmede og omsorgstrengende som har mistet eller hatt begrensede muligheter til å bygge og beholde et bredt og helsebyggende sosialt nettverk.

INTEGRERING. Av disse og mange andre grunner er utenforskap, ensomhet og isolasjon blitt en av våre største utfordringer i moderne samfunn for gode liv med Well-Being og VelFerd. Ensomhet og isolasjon er i seg selv sykdomsbefordrende og øker behovet for tjenester og omsorg. For svært mange av våre mest sårbare klientgrupper er ensomhet, isolasjon og utenforskap et grunnleggende problem.

Vi trenger altså nå en omfattende samhandlingsreform for pasientene. Vi må tilrettelegge for møteplasser, boligfelleskap og meningsfylte fellesaktiviteter med naturopplevelser og kulturell aktivitet. Dette kan vi bare lykkes med om vi trekker pasientene med i løsningene som myndige medborgere. Og det finnes ingen bedre organisasjoner til å ta ansvar for dette enn norske kommuner. De har mandat og ansvar for det meste av det som er viktig i folks liv.

Denne muligheten må vi bruke til å bygge mer felleskap mellom mennesker, hindre utenforskap og bidra til integrering i gode sosiale nettverk.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 10/2019

 

Kommentarer

  • Dag-Helge Rønnevik 29.05.2019 10.37.28

    Samfunnsmedisiner

    Enig! Men hvordan lager man gode lokalsamfunn? "Og hva hår nå helsevesenet med det å gjøre?". Alle ønsker å bo en plass der man har nærhet til natur og muligheter for rekreasjon. Gjerne noen skogsløyper eller turstier. Alle ønsker møteplasser der vi treffer naboen og foreldrene til de andre barna på skolen. Vi trenger folk og relasjoner - det er det som skaper god helse og trivsel. Og vi trenger økonomisk trygghet for å unngå kronisk stress. Mye av sykdom og plager skyldes mangel på disse tingene, allikevel har vi et helsevesen som i stor grad forsøker å behandle/medisinere folk uten å gjøre noe med det som faktisk er problemet. Vi har en missing link! Men vi lager ikke egne turløyper for pasienter, mens de friske holder seg for seg selv. Vi har ikke egne butikker eller kafeer for de med mange nok diagnoser. Tiltakene som trengs er universelle, å skape helsefremmende og inkluderende lokalsamfunn handler ikke bare om pasienter, men om hele befolkningen.

  • Sven Richard Haugvik 30.05.2019 07.26.45

    Lege

    Kunne kommune-Norge kanskje trekke noen veksler i folkehelsearbeidet på kunnskapen fra NTNU Senter for helsefremmende forskning og HelseFrem; samarbeidsprosjektet mellom NaKuHel Asker og Asker Kommune? Begrepet «Samhandlingsreform» verserer for tiden som noe destruktivt, spesielt for primærlegene i FLO. Klangen av den nye definisjonen på «samhandling» fra 2012 endte i omvendt salutogenese for profesjonen. FLO skulle bidra til brobygging mellom den salutogene teori, empowermentprinsippet og praktiske aktiviteter for helsefremmende res. Men FLO har i dag ingen tid/ ressurser. Vi står i en epigenetisk revers og et paradigmeskifte når det gjelder vår forståelse av samspillet mellom tillitsvalgte og NPM-miljøet vi lever i. Med Folkehelsemeldinga stiller FLO-korpset paradoksalt i spennet mellom dimensjonene begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. I Meld. St. 19 er det 24 treff på fastlege. Meldinga er på 204 sider og i «Sense of Coherence» (SOC) blir koplingen psykometrisk uklar.

Nyheter fra startsiden

REGJERINGENS PLANER OM SAMMENSLÅING AV SYKEHUS I NORD

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!