Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

TAR IKKE GJENVALG: Jon Helle gir seg som leder for Overlegeforeningen.

TAR IKKE GJENVALG: Jon Helle gir seg som leder for Overlegeforeningen. Foto: Julie Kalveland

Gir seg etter åtte år som overlegenes leder

Jon Helle mener det er «litt primitivt» å snakke om penger og er mest stolt av å ha snakket opp lokalsykehusene. Nå gir han seg som leder for overlegene.

Annons:

– Jeg har holdt på lenge fordi jeg har hatt lyst og fordi jeg har hatt støtte, men åtte år er lenge og nå er det på tide med nye koster, sier lederen i Overlegeforeningen (Of) om at han nå takker av etter tolv år i foreningens ledelse, hvorav åtte år som leder. Når foreningen holder valg 24. april, er det ikke aktuelt for psykiateren å ta gjenvalg.

– Det er to grunner til at jeg gir meg. For det første sitter de fleste i to til fire år. For det andre har jeg pendlet fra Trondheim fire dager i uken i åtte år. Jeg vil ta mer hensyn til familien, sier Helle, som i åtte år har hatt 80 prosent permisjon fra stillingen som psykiater ved Tiller DPS ved St. Olavs hospital. Samme måned som han fyller 60 år, overlater han nå roret til noen andre.

Tilfreds med helse- og sykehusplanen

Etter mer enn ti år i ledelsen for landets overleger, er det mye som opptar den avtroppende lederen. Han er glad for å ha satt foten ned overfor arbeidsgiverne i legestreiken og opptatt av å løfte frem faget i foreningen. Men det er én helsepolitisk sak han mener har vært viktigst: Etableringen av en nasjonal helse- og sykehusplan.

Jon Helle

  • Leder i Overlegeforeningen siden 2009. Tar ikke gjenvalg i år.
  • Har også vært sentralstyremedlem i Legeforeningen siden 2009, og visepresident fra 2013 til 2017
  • Psykiater ved Tiller DPS ved St. Olavs hospital

– Vi har fått snakket opp lokalsykehusenes betydning. Før opplevde vi at lokalsykehusene ble tappet for ressurser og fremtidshåp. Vi har forfektet at de store og de små sykehusene må samarbeide og dele oppgaver, sier Helle.

– Diskusjonen om lokalsykehus, sentralisering og kvalitet har nylig blitt reaktualisert etter en rekke tilsynssaker ved sykehuset i Flekkefjord. Hva tenker du, i lys av fremsnakkingen av lokalsykehusene?

– Det er de store sykehusene må ta sin del av ansvaret for at de små sykehusene har robuste miljøer. Jeg kjenner ikke nok til den spesifikke saken, men på generelt grunnlag vil jeg si at det blir som med storebror og lillebror. Storebror har alltid et ekstra ansvar.

Overrasket over små sykehus

Når det gjelder det som ikke har blitt oppnådd i hans periode, peker Jon Helle først og fremst på finansieringssystemene for sykehusene.

– Det overrasker meg at Norge gjør den samme feilen gang på gang; at det bygges for små sykehus, sier Helle.

– Dagens finansieringssystem utarmer sykehusene. Her ser jeg paralleller til fastlegekrisen. Man får tilført flere oppgaver uten å få mer ressurser, samtidig som man skal effektivisere. Dette sier de fleste ledere og ansatte som jeg snakker med, sier Helle.

– Lemper oppgaver på hverandre

Overlegelederen innrømmer at det fort kan bli mye snakk om penger.

– Alle sektorer føler at de trenger mer penger. Men jeg tror mye handler om å se på helse som en investering, ikke som en utgift. Tidligere snakket vi om at vi ville ha mer penger. Nå sier vi at det ikke er samsvar mellom oppgaver og ressurser, sier Helle.

Til tross for at han har brukt mye tid på å snakke om finansiering, er overlegelederen egentlig ikke veldig glad i temaet. Han liker å se på seg selv som en brikke i et system.

– Jeg syns det er litt primitivt å snakke om penger. Jeg vil heller snakke om hvordan vi kan jobbe godt sammen til det beste for pasientene, konstaterer Helle.

Samhandlingsreformen kom på hans vakt, men det er ikke godt nok samarbeid i helsetjenesten i dag, mener Helle:

– Vi lemper oppgaver på hverandre.

Løsningen ligger i arbeid på flere nivåer, mener han.

– Dette vil kreve noe av lederne, og på grasrota må vi finne ut hvordan vi kan snakke og arbeide bedre sammen.

Ble overrasket over #metoo

Mye har endret seg i medisinen over årenes løp. Flere kvinner studerer medisin nå enn før. Da #metoo kom til medisinen, signerte over 3000 leger et opprop mot seksuell trakassering.

– Da dette kom opp i kampanjene…, sier Helle, og lar blikket vandre langs veggen.

– …så var omfanget overraskende, for å si det forsiktig.

Helle sier at han hadde hørt lite om problematikken før sakene kom opp, men at han var opptatt av at ingen skulle tvile på at dette ikke var greit.

– For meg er respekt det mest fundamentale i alt vi gjør. Vi må oppføre oss i tråd med den standard som både kan og skal forventes. Det vil jeg være tydelig på, sier overlegelederen.

Nylig kom det opp en sak «bøllete» kultur blant bakvakter, som Helle også gikk ut imot.

– Overleger har makt, og skal ha makt, og den skal brukes til å lage en best mulig helsetjeneste til pasienten og ikke noe annet.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!