Helseinformatikk i utdanningen

Helsedigitalisering er i vinden. Jeg savner et utdanningsfokus i diskusjonen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Håvard Ulsaker

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Håvard Ulsaker, medisin- og forskerlinjestudent ved NTNU og arbeidslivsansvarlig i Norsk medisinstudentforening (Nmf)

MEDISINUTDANNINGEN legger grunnlaget for fagkompetansen i morgendagens helsetjeneste. Jeg tror at grunnlaget er godt. Kvaliteten på norsk medisinutdanning er i verdensklasse.

Likevel er jeg usikker på om utdanningen gir fremtidens leger kompetanse til å arbeide med høyteknologiske verktøy, komplekse helsesystemer og digital kommunikasjon.

DIGITALE LEGER. I det 21. århundret vil en eksponentielt økende mengde helsedata gi nye teknologier for å samle inn, analysere og anvende helseinformasjon. Kraftige datamaskiner, selvlærende datasystemer og presis bildediagnostikk vil gi nye måter å diagnostisere og behandle pasienter på.

Er fremtidens leger i stand til å ivareta legerollen når våre kjerneoppgaver – det å diagnostisere og behandle pasienter – blir utfordret? Har vi kompetanse til å bruke verktøyene riktig slik at lege og programvare kan jobbe sammen for best pasientbehandling?

I løpet av utdanningen bør vi medisinstudenter tilegne oss kunnskap og ferdigheter innen helseinformatikk og digital kommunikasjon

INNSIKT. Legeprofesjonen må forholde seg til slike problemstillinger og ha riktig kompetanse til å møte dem. Derfor bør vi medisinstudenter i løpet av utdanningen tilegne oss kunnskap og ferdigheter innen helseinformatikk og digital kommunikasjon.

Leger har alltid søkt innsikt i vitenskapen bak medisinen som praktiseres. Å forstå patofysiologien og molekylærbiologien bak sykdom, er avgjørende for å utøve faget. Når datasystemene og helseteknologien har blitt en integrert del av den kliniske hverdagen, bør vi på samme måte ha innsikt i vitenskapen som helsesystemene bygger på. Det kan være avgjørende for å forstå den medisinske verdenen i det 21. århundret.

UTDANNING I UTAKT? Livslang læring er et mantra i høyere utdanning. Det er spesielt relevant for et slikt felt i rivende utvikling. Men livslang læring forutsetter at utdanningen gir oss et fundament å bygge ny kunnskap på. Det savner jeg i min utdanning.

NTNU designer for tiden en master i helseinformatikk som skal kunne gjennomføres parallelt med medisinstudiet etter modell fra forskerlinjen. Initiativet er kjærkomment. Samtidig bør alle nyutdannede leger bør ha en grunnleggende teknologikompetanse. Vi skal være yrkesaktive frem til 2070. Teknologiske fremskritt og digitale verktøy vil utvilsomt prege yrkeskarrieren vår.

Medisinutdanningen må holde takt med utviklingen i tjenesten. Derfor må fremtidens leger ha kunnskap og ferdigheter innen helseinformatikk for å møte en digital helsetjeneste.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 06/2019

Powered by Labrador CMS