Pasienters rettigheter forutsetter åpenhet om medisinpriser

Felles for både hemmelighold av legemiddelpriser og personvern i sykehus, er at ulike regelverk er på kollisjonskurs – og at pasientenes rettigheter fortrenges til fordel for andre hensyn.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Marit Hermansen
Innlegg: Marit Hermansen, president i Legeforeningen
 
NYLIG HADDE Stortingets helse- og omsorgskomité en åpen høring om hemmelige legemiddelpriser. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har fremmet forslag om å offentliggjøre prisene, og dermed endre dagens praksis. Legeforeningen støtter forslaget om åpenhet om legemiddelpriser.
 
En stadig større del av kostnadene i helsetjenesten går til dyre legemidler. Når det ikke er åpenhet om prisene, utfordres pasientens tillit til helsetjenesten. Legen må fortelle pasienten at prisen på legemidlet hun nektes, er hemmelig. Helseforetakene, som forvalter økende legemiddelutgifter og bestemmer hvilke legemidler som skal inn og hvilke som skal ut, kan i mindre grad ses i kortene.

Kan Norge virkelig stå inne for at hensynet til forretningshemmeligheter og økonomiske gevinster trumfer pasientens lovfestede rett til informasjon om behandlingstilbudet?

 
FORSVARLIGHET. Etter Legeforeningens syn settes lovfestede pasientrettigheter til side til fordel for forretningsmessige hensyn. Situasjonen minner om en annen aktuell debatt – hvordan ensidig personvernfokus i norske sykehus fortrenger forsvarlig pasientbehandling. Felles for både hemmelighold av legemiddelpriser og personvern i sykehus, er at ulike regelverk er på kollisjonskurs, og at pasientenes rettigheter fortrenges til fordel for andre hensyn.
 
Kan Norge virkelig stå inne for at hensynet til forretningshemmeligheter og økonomiske gevinster trumfer pasientens lovfestede rett til informasjon om behandlingstilbudet? Hvordan skal du vite om du får det behandlingstilbudet du har rett på hvis du ikke kjenner prisen på legemidlet du nektes? Slik informasjon kan være helt nødvendig hvis du skal klage på manglende oppfyllelse av retten til behandling.
 
Et annet argument for åpenhet om legemiddelpriser er det stadig økende behovet for veiledning av pasienten, både om effekt av legemidler som er finansiert av det offentlige og om legemidler som på grunn av pris er nedprioritert. I disse situasjonene vil pasienten også ønske å vite den konkrete kostnaden. Dette vil være vanskelig for legen ikke å gi, både etisk og juridisk.
 
PRAKSISBRUDDET. Da direktørene i de regionale helseforetakene i 2016 besluttet å hemmeligholde legemiddelpriser i sykehus, brøt det med 20 år lang praksis. Hovedargumentet den gang var at man hadde oversett at dette kunne være forretningshemmeligheter, som derfor skulle unntas offentlighet. Etter hvert har begrunnelsen i tillegg dreid i retning av hvor nødvendig hemmelighold er for å sikre best mulig priser for et lite og attraktivt marked som Norge.
 
Påstandene om økonomisk gevinst av hemmelighold er i stor grad basert på antakelser, og mangler dokumentasjon. Det kan i mange tilfeller like gjerne argumenteres for det motsatte, at priser kjent i markedet kan fremme konkurransen. Da det var full åpenhet om legemiddelprisene, opparbeidet Norge seg en god posisjon på markedet, med gode priser og god tilgang på legemidler.
 
LOVENDRING. Tross flere utredninger og fortsatt rettslig uklarhet er hemmelighold om legemiddelpriser som er finansiert av sykehus, nå hovedregelen. Praksis i dag er langt strengere enn i våre naboland, og den strider mot anbefalingene til Verdens helseorganisasjon (WHO).
 
Praksisen til helseforetakene går etter all sannsynlighet lenger i retning av hemmelighold enn dagens regelverk gir grunnlag for. Legeforeningen etterlyser en vurdering av om større åpenhet og styrkede pasientrettigheter kan sikres ved nye tolkninger av reglene, eller om regelverket må endres. Skal pasientenes rett til informasjon ivaretas, kreves det trolig lovendringer.
 
Ingen oppgitte interessekonflikter
 
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 05/2019
 
Powered by Labrador CMS