Ikke troverdig om skadereduksjon

Innlegg: Unni Gopinathan, Harkness og Fulbright Fellow 2018/19 ved Harvard University, førsteamanuensis i samfunnsmedisin og global helse ved Universitetet i Oslo (UiO) og forsker ved Folkehelseinstituttet

I ET INNLEGG i Dagens Medisin før jul tok representanter fra tobakksselskapet Philip Morris (PMI) til orde for to ting:
• skadereduksjon som et veiledende prinsipp i utformingen av folkehelsepolitikk, og
• tobakksindustrien som en lagspiller og seriøs bidragsyter til å redusere sosiale helseforskjeller gjennom utviklingen av nikotinprodukter med lavere helserisiko.

Mitt innlegg drøfter ikke kunnskapsgrunnlaget for potensielle gevinster og ulemper ved slike produkter på kort og lang sikt, en problemstilling som andre intenst har debattert (1–5). Snarere ønsker jeg å vende et blikk mot troverdigheten ved at tobakksindustrien fremstiller seg selv som en «lagspiller» for å redusere sosiale helseforskjeller og bidra til en røykfri fremtid.

EGENINTERESSER. Røykeprevalensen i mange land har gått ned (6). Land iverksetter i økende grad tiltak som økte skatter, bildeadvarsler og begrensninger på markedsføring – i tråd med rammekonvensjonen for tobakkskontroll fra Verdens helseorganisasjon (WHO) (7). Å fremheve skadereduserende produkter blir dermed en sentral strategi for å kompensere for den tapte inntjeningen samt opprettholde og styrke merkevaren (8, 9).

I tillegg til de økonomiske gevinstene ved at skadereduksjon prioriteres, ser industrien disse produktene som en mulighet til å påvirke tobakkspolitikk og styrke sin sosiale profil (8, 9). Det bør derfor ikke være tvil om at det er sterke egeninteresser som driver industriens fremferd. Dette inntrykket forsterkes når man observerer tobakksindustriens motstand mot andre deler av tobakkspolitikken, spesielt i lav- og mellominntektsland (10, 11).

STRATEGI. Dersom et engasjement for sosiale helseforskjeller og folkehelse faktisk var den primære motivasjonen, ville ikke industrien gang på gang ha motarbeidet legitime befolkningsrettede tiltak som offentlige myndigheter har vurdert som nødvendige (11, 12).

I 2017 avslørte nyhetsbyrået Reuters hvordan Philip Morris strategisk arbeider for å motvirke iverksettelsen av WHOs tobakkskonvensjon (13). Tidligere kjente eksempler er rettsakene som PMI førte – og tapte – mot blant annet Uruguay og Norge grunnet forebyggende tiltak som større bildeadvarsler og oppstillingsforbud (14, 15).

MARKEDSFØRING. I lav- og mellominntektsland, hvor ressursene og kapasiteten til å følge opp tobakkslovgivning kan være svak, forsøker PMI og andre tobakksselskaper stadig vekk å motarbeide og omgå lovgivning og regulering (11).

Jevnlig avdekkes eksempler på markedsføring rettet mot barn og unge – klart i strid med en visjon om en røykfri fremtid (16).

INGEN LAGSPILLER. En industri som er opphav til problemet, som har store egeninteresser i at skadereduksjon blir et akseptert prinsipp i det forebyggende helsearbeidet, og som globalt fortsatt aktivt motarbeider internasjonalt vedtatte tobakksforebyggende tiltak, bør holdes på armlengdes avstand fra innflytelse på stortingsmeldinger og tilhørende beslutningsprosesser.

I det tobakksforebyggende arbeidet har tobakksindustrien ingen naturlig plass på laget – den bør knapt nok være til stede på tribunen (17, 18).

Interessekonflikt/tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter, men presiserer at synspunktene i dette innlegget er hans egne, og at de nødvendigvis ikke representerer de institusjonene forfatteren er tilknyttet.

Referanser:
1) Aavitsland P. Men, e-sigarettene virker jo ikke [Internet]. 2016.
2) Klepp K-I, Stoltenberg C. E-sigaretter: En fallitterklæring om vi erstatter et skadelig produkt med et annet [Internet]. 2016. 
3) Lund KE. E-sigaretter virker [Internet]. 2016.
4) Lund KE, Nord E. E-sigaretter: Damping sparer liv [Internet]. 2016.
5) E-sigaretter hjelper flere å kutte røyken [Internet]. 2017.
6) Ng M, Freeman MK, Fleming TD, Robinson M, Dwyer-Lindgren L, Thomson B, et al. Smoking prevalence and cigarette consumption in 187 countries, 1980-2012. JAMA. 2014 Jan 8;311(2):183–92.
7) Chung-Hall J, Craig L, Gravely S, Sansone N, Fong GT. Impact of the WHO FCTC over the first decade: a global evidence review prepared for the Impact Assessment Expert Group. Tob Control. 2018 Jun 7;
8) Peeters S, Gilmore AB. Understanding the emergence of the tobacco industry’s use of the term tobacco harm reduction in order to inform public health policy. Tob Control. 2015 Mar;24(2):182–9.
9) Bialous SA, Glantz SA. Heated tobacco products: another tobacco industry global strategy to slow progress in tobacco control. Tob Control. 2018 Nov;27(Suppl 1):s111–7.
10) Kalra A. India threatens Philip Morris with «punitive action» over alleged violations [Internet]. 2017. Available from: http://www.reuters.com/article/us-pmiindia-health/india-threatens-philip-morris-with-punitive-action-overalleged-violations-idUSKCN1AY0MC
11) Gilmore AB, Fooks G, Drope J, Bialous SA, Jackson RR. Exposing and addressing tobacco industry conduct in low-income and middle-income countries. Lancet Lond Engl. 2015 Mar 14;385(9972):1029–43.
12) Koh HK, Geller AC. The Philip Morris International-Funded Foundation for a Smoke-Free World. JAMA. 2018 Jul 10;320(2):131–2.
13) The Philip Morris Files. A Reuters Investigation [Internet].
14) Roache SA, Gostin LO, Bianco Fonsalia E. Trade, Investment, and Tobacco: Philip Morris v Uruguay. JAMA. 2016 Nov 22;316(20):2085–6.
15) Philip Morris tapte mot Staten [Internet]. 
16) The facts about Philip Morris International: Company is cause of the tobacco problem, not the solution [Internet]. 
17) WHO Statement on Philip Morris funded Foundation for a Smoke-Free World [Internet].