Vi må gjøre slutt på tuberkulosen nå

Kronikk: Øyunn Holen, lege og medisinsk ansvarlig i Leger uten Grenser

RUNDT EN HALV million mennesker i verden er syke av multiresistent tuberkulose. Bare 25 prosent av dem som rammes, får behandling. Av den behandlingen som tilbys de fleste av dem, blir bare halvparten bra. De nyeste og beste medisinene når ikke de som trenger dem. De er for dyre.

Samtidig trengs det sårt til forskning på enda bedre medisiner og ny diagnostikk. Dette må gjøres tilgjengelig for dem som trenger det hvis vi skal få bukt med den globale tuberkuloseepidemien.

UTFORDRINGENE. Det er ti millioner mennesker med tuberkulosesyke mennesker nå, og 1,7 millioner dør av sykdommen hvert år. Verden ser ikke ut til å nå Verdens helseorganisasjons mål om å redusere antall TB-dødsfall med 35 prosent innen 2020.

Tuberkulose er vanskelig å diagnostisere. Den vanligste metoden i verden i dag er å mikroskopere bakterien. Metoden er den samme som Robert Kock brukte da han påviste tuberkulosebakterien første gang i 1882. Dette gir resultater for bare halvparten av pasientene. Et hovedproblem i tuberkuloseepidemien er at folk går udiagnostisert i årevis. I denne perioden smitter de andre.

Tuberkulose kan også diagnostiseres med en hurtig molekylær test: GeneExpert. Denne metoden gir oftere svar, men ikke alltid. Og om den slår ut, kan den også avgjøre om pasienten har resistente tuberkulosebakterier. Bare et fåtall av land med høy forekomst av tuberkulose har denne testen tilgjengelig for flertallet av pasientene sine.

RESISTENS. Tuberkulosebakterien er vanskelig å behandle. Men medisinene mot tuberkulose er også gamle. Den siste nye medisinen mot «vanlig» ikke-resistent tuberkulose ble utviklet i 1970. De fleste ble utviklet på 1950-tallet. Da tuberkulose sluttet å være et folkehelseproblem i den rike delen av verden, stoppet TB-forskningen opp.

Pasienter som er rammet av resistent tuberkulose, bør få tilgang til medisinene Bedaquiline og Delamanid, som ble utviklet nettopp mot dette. Disse medisinene kan forkorte behandlingen fra to år til ni måneder og injeksjoner kan unngås. Men bare ti prosent av alle som har behov for disse medisinene, fikk dem i 2017. Det er fordi de er for dyre, men også på grunn av manglende oppdaterte og klare retningslinjer.

INGEN NY GIV. Med gammel behandling ble bare cirka 55 prosent av pasientene kurert. Enda verre er det for dem som har ustrakt resistent sykdom. Bare 34 prosent av dem ble bra etter behandling.

Nylig hadde FN for første gang et toppmøte om tuberkulose. Med dunder og brak skulle denne fryktelige epidemien på dagsordenen. Det ble et flaut knapt hørbart «pffft»: Nesten lydløst gikk luften ut av ballongen. Ingen viktige initiativ ble tatt, ingen store penger kom på bordet – til tross for at tuberkulose er den infeksjonssykdommen som dreper flest i verden.

Det ble ingen ny giv for de ti millioner tuberkuloserammede. De sleper seg fortsatt hostende gjennom hverdagen, de fleste av dem uten både diagnose og behandling.

MÅ DOBLE BIDRAGET. Norge må doble sitt bidrag selv om det ikke er en høy forekomst av tuberkulose i landet. For 120 år siden var det annerledes. Rundt år 1900 hadde Norge like høy tuberkulosebyrde som Somalia har i dag. Nye medisiner og diagnostisk utstyr trengs. Deklarasjonen fra FNs høynivåmøte i September 2018 fastslår at det globalt trengs to milliarder dollar i økte bevilgninger til forskning for å bekjempe TB-epidemien, men svært lite av disse pengene har kommet på bordet. Erklæringen fra 2018 sier ikke noe om hva hvert enkelt land må bidra med. Erfaring tilsier at størrelsen må fastslås for at bevilgningene skal komme.

Organisasjonen Treatment Action Group har beregnet at om man skal nå målet om to milliarder dollar, må alle land i verden bidra med 0,01 prosent av forskningen sin til tuberkuloseforskning. Organisasjonen har også beregnet at dersom Norge skal oppfylle denne forventningen, må bevilgningene til tuberkuloseforskning dobles.

TOMME ORD? Er forskningsminister Iselin Nybø klar på at Norge skal gjøre et minimum av hva som er vår del av jobben for å følge opp FN-deklarasjonen om tuberkulose? Hennes statsrådkollega Nikolai Astrup, og den gang bistandsminister, erklærte under FNs høynivåmøte om tuberkulose i New York i fjor høst at «vi må gjøre slutt på tuberkulosen nå».

Var dette bare tomme ord? Eller følges utsagnet opp med handling?

Leger Uten Grenser behandler om lag 22.100 tuberkulosepasienter årlig, inkludert 3600 pasienter med resistent tuberkulose, og er den ikke-statlige organisasjonen som behandler flest tuberkulosepasienter i verden. Vi har mer enn 30 års erfaring med å behandle pasientgruppen, og vi deltar i forskning på nye medisiner og behandlingsmodeller mot sykdommen.

UTFORDRINGEN. Den 6. mars i år arrangerer Leger Uten Grenser et seminar hvor vi lar norske politikere, forskere og fagfolk møte eksperter og erfarne feltarbeider fra Leger Uten Grenser til å utfordre og lære av hverandre: Hvordan kan vi best bidra fra hver vår kant?

Vi håper første delen av svaret fra Norge vil være å doble bidraget til internasjonal forskning på tuberkulose.

Ingen oppgitte interessekonflikter