Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

«Det er et ønske om at noen andre kan fikse på ting og ta ansvar fordi det er for vanskelig å gjøre jobben selv», forteller en lege i en fokusgruppe-studie om overdiagnostikk. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

«Det er et ønske om at noen andre kan fikse på ting og ta ansvar fordi det er for vanskelig å gjøre jobben selv», forteller en lege i en fokusgruppe-studie om overdiagnostikk. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Studie: – Leger bestiller undersøkelser mot bedre vitende

«Så jeg tok mange blodprøver for å roe ham ned, enda de var til ingen nytte», forteller en lege i en ny norsk fokusgruppestudie. 

Annons:

– Det er veldig tankevekkende at vi bestiller undersøkelser som vi vet at ikke vil komme til nytte. Vi handler mot bedre vitende. Vi tør ikke la være, sier Per Øystein Opdal til Dagens Medisin.

Opdal er førsteforfatter av en studie publisert i Scandinavian journal of Primary Health Care.

I studien har han og kollegene undersøkt hva som er driverne for allmennlegers overforbruk av testing, og hvilke strategier legene har for å forebygge unødvendige undersøkelser. 

Undersøkelsen er utført som en fokusgruppestudie, der deltakerne er bedt om å gi eksempler på unødvendige undersøkelser og tester i sin hverdag. De ble også bedt om å identifisere hva som var drivkraften når dette skjedde, samt å reflektere rundt hva som kan forebygge unødvendige undersøkelser.

Erkjenner overforbruk
Det kom frem at allmennlegene som deltok i hovedsak hadde to ulike tilnærminger til overdiagnostikk:

Den mer kategoriske, der overdiagnostikk ikke finnes og der legene føler de er nødt til å grundig undersøke en pasient som i utgangspunktet kan ha en dødelig lidelse – uansett hvor små eller fraværende symptomene måtte være.

– Denne tilnærmingen var mer tydelig blant de yngre allmennlegene som var under utdanning til å bli spesialister i allmennmedisin, forklarer Opdal.

Det andre standpunktet innebar en erkjennelse av at overforbruk av undersøkelser kan gjøre skade. Og dette standpunktet var mer tydelig blant de mer erfarne fastlegene.  

– Når legene står ansikt til ansikt med et stort press om å oppdage sykdom så tidlig som mulig, og å oppfylle pasientens krav, så møter sistnevnte gruppe et dilemma. Leger i studien har fortalt at de noen ganger gjør undersøkelser mot bedre vitende, samtidig prøver de på ulike måter å unngå å gjøre unødvendige undersøkelser, skriver studieforfatterne.

Tilbyr enklere undersøkelser
Én strategi er å tilby enklere undersøkelser i stedet for en mer høyteknologisk og komplisert undersøkelse, som en blodprøve, eller vanlig røntgen, i stedet for MR.

– Det å forhandle om enklere former for testing og prøver, kan være en inngang for legen til å snakke med pasienten med ting legen mener er relevant, heter det i studien. Dette viser et eksempel fra en lege, der en pasient ba om at hele kroppen ble undersøkt med MR, men egentlig hadde symptomer på angst. Legen forteller i studien:

«Jeg visste at jeg måtte forhandle med pasienten for å komme i posisjon. Så jeg tok mange blodprøver for å roe ham ned, enda de var til ingen nytte. Men uten å gjøre dette hadde jeg aldri kommet i posisjon for å ha en diskusjon med ham».

 – Sett foten ned
En annen strategi var å sett foten ned.

– Å nekte en pasient en prøve vedkommende vil ha, krever mot. Legene som har brukt denne strategien fortalte at de måtte minne seg på å stole på sin egen medisinske dømmekraft.

I studien kom det også frem at dette er en strategi legene brukte spontant, når de ble frustrerte over pasienter som ville ha flere undersøkelser.

Les også: Legene går til kamp mot unødvendige undersøkelser

En lege fortalte at eldre damer har en tendens til å ville ha MR en gang i året for osteorartitt i hoften, selv om dette ikke er medisinsk indisert, og forteller:

 «Jeg forteller dem at de ikke kan få det, fordi de ikke er interessert i å opereres. Jeg forteller dem også at de kan betale for det selv om de ønsker det så sterkt. Som regel aksepterer de min forklaring».

Dagliglivets bekymringer
En tredje strategi som beskrives i studien er å forsøke å utvide pasientens perspektiv ved å identifisere hvorvidt symptomene og bekymringene kan relateres til dagliglivet.

En av legene beskrev en pasient med angst, som ofte dukket opp og klaget over ulike kroppslige smerter, som vondt i skulderen. Slik beskrives det av legen:

«Kanskje vet hun, som jeg, at problemet egentlig ligger i angsten og presset hun er utsatt for fra seg selv og andre (…)» «Det er et ønske om at noen andre kan fikse på ting og ta ansvar fordi det er for vanskelig å gjøre jobben selv».

I høst utførte Legeforeningen en undersøkelse der flesteparten av de 1528 legene som svarte, oppga at de selv bidrar til en praksis der man overdiagnostiserer og overbehandler.

 

 

Kommentarer

  • Luren Driks 05.06.2019 18.09.32

    Spesifiser tittel:

    Slik jeg forstår dette så retter denne artikkelen seg ikke mot pasienter som har plager assosiert med stort subjektivt ubehag, stort funksjonstap og sterkt nedsatt livskvalitet som allmennlegen ikke får en mistanke om årsaken til umiddelbart eller som man fremdeles er usikker på årsaken til etter noen standard tester. Likevel så føler jeg at disse holdningene av og til blir overført til slike pasienter, hvilket jeg mener er svært uheldig. Dette med å relatere plager til dagliglivets bekymringer bør man gjøre med forsiktighet. Det er fult mulig å ha psykiske sykdommer og belastninger i hverdagen uten at det er utløsende, medvirkende eller opprettholdende årsak til plagene pasienten har. Spør dem heller om de har vært gjennom psykologisk utredning og/eller kunne tenke seg det. Synes at det er uheldig at hva som en lege sier er medisinsk indisert skal ansees som en absolutt sannhet uten mulighet for vurdering og diskusjon av begrunnelsen for meningen. Åpenhet og ærlighet er det beste.

  • Luren Driks 21.08.2019 10.33.32

    Spesifiser tittel:

    Jeg vil også legge til at jeg også synes at dette er et uheldig fokus. Hva med å fokusere på alle pasientene som får betydelig forverret livskvalitet på grunn av forsinkede diagnoser? Hva med alle pasientene som forblir uten adekvat smertelindring på grunn av forsinkede diagnoser og dårlige retningslinjer for smertelindring? Hva med alle som blir feildiagnostisert og feilbehandlet? Disse probleme medfører langt mer skade enn en person som tar et par ekstra tester, tester som har svært lav risiko for komplikasjoner, som det tenkes at har lav sannsynligheten for utbytte. Dette er et minimalt problem i forhold. Den mest rasjonelle årsaken til at dette er et problem er dersom det hindrer at man får gjort mer passende utredning og behandling. Hva med å fokusere på å ta riktige tester og å hjelpe pasienten best mulig? Jeg tenker legene har mye å hente i å ta en grundigere anamnese, lytte mer til pasiente og gjøre mer nøyaktige kliniske undersøkelser.

  • Sven Richard Haugvik 06.03.2019 13.06.10

    Lege

    OTHER INTERPRETATIONS ARE ALSO POSSIBLE: - Dristig nasjonal ekstrapoleringen fra samtaler med 28/5000 allmennleger (17 ikke-spesialister/ 11 spesialister) fra Oslo, Bergen og omegn. Uten fagfellevurdering i et marginalt tidsskrift fra et obsolet årstall 2014/15. Selektert kjønnsløst «by convenience through our own (forskernes) extended professional networks». Derfor er denne konklusjonen noe vanskelig å forstå i et land med minst 12 forskjellige allmennlegetyper, kommunalt sjølstyre og ekstremt diveregent demografi: «A strong pressure to avoid errors of omission and to accommodate patients’ requests leads GPs in Norway to pursue investigations resulting in patient harm. Sharing fallibility and uncertainty with patients and colleagues seems to be a promising strategy to avoid overtesting.» - med Hippokrates og Fox som sannhetsvitne under FLO-krisen som skyter fart ved studiestart i 2014/15. Alt utenfor OECD, pussig nok. Kan overdiagnostikk være MER multifaktoriell og retningslinjestyrt?

  • Björn Gillhagen 04.03.2019 12.06.55

    Medisinsk sjef Volvatgruppen

    Kan dette ha noe med yngre fastlegers kompetanse og erfaring å gjøre? Minstekravet for å få jobbe som fastlege burde vel være at man ER spesialist i allmennmedisin? Slik har det vært i Sverige i minst 40 år.... Der er spesialistutdannelsen i allmennmedisin også betydelig mer strukturert, det kreves at man jobber noen mnd på de aller fleste klinikkene. Eks. 6-12 mnd på indremedisinsk, kirurgisk og psykiatrisk klinikk. Samt minimum 3 mnd på bl.a. øye, ØNH, hud og pediatrisk klinikk. DET medfører selvfølgelig at allmennlegen både hever sitt kompetansenivå og får masse erfaring til å bedre kunne vurdere sine pasienter i primærhelsetjenesten. Det handler jo om å være TRYGG i sin rolle som allmennlege. At finansieringsmodellen i fastlegeordningen økonomisk premierer diverse diagnostiske tiltak med pasienten medfører heller ikke færre "unødvendige undersøkelser og tester". Modellen bør gjennomgås og vurderes på nytt. Overdiagnostikk er farlig for pasienten - og kostbart for samfunnet!

  • Cato Innerdal 05.03.2019 07.47.37

    kommuneoverlege

    Med all mulig respekt for ditt synspunkt. Men mener mindre overdiagnostikk skal sikres gjennom mer sykehuskompetanse hos fastlegen? Jeg av den oppfatning at det her ikke handler om kompetanse og kunnskap. Noe også artikkelens overskrift og innhold antyder: «Studie: - Leger bestiller undersøkelser mot bedre vitende». Jeg tror derimot at det handler om «tid» og forventning hos pasienten. Som også artikkelen forteller er det ofte slik at pasienten har en forventning om henvisning eller ulike undersøkelser/prøver. Å endre en slik forventning tar tid. Tid som fastlegene ikke har med arbeidsuker på 60 timer. Jeg tror heller fastleger, sykehusleger (også de i private sykehus), media og politikere må bidra til at det ikke skal være en forventning om at løsningen er MR-undersøkelse eller henvisning til spesialisthelsetjenesten. Endrer man pasientens forventning om hva som skal skje, så er jobben oftest mye enklere. Dette krever tid og innsats av flere enn fastlegen…

  • Øyvind Steen-Nøringset 05.03.2019 08.28.13

    Spesifiser tittel:

    Fastlege Slemdal legesenter, Oslo Uten å ta stilling til de forskjellige utdanningsløp i Sverige kontra Norge (men dog påpeke at det er særskilt større pasienttilfredshet for sammenliknbare førstelinjetjenester i Norge) burde han som medisinsk sjef i Volvat rydde i egne rekker før han begynner å kaste sten i glasshus. "Overdiagnostikk er farlig for pasienten" avslutter han sitt innlegg med, (forhåpentligvis) vel vitende om at det er få, om noen førstelinjeaktør i Norge som bedriver større grad av unødvendige sjekker enn nettopp Volvat. Jeg utfordrer den medisinske sjefen til å fremlegge statistikk på nytteeffekten av deres årlige helsekontroller med EKG og en hel rekke blodprøver (inkl PSA av 40åringer) av antatt friske mennesker i deres såkalte "helsekontroller". Det eneste en slik sjekk er egnet til er å skape helseangst, videre overdiagnostikk og derved sykeliggjøring.

  • Øyvind Steen-Nøringset 05.03.2019 08.30.23

    Spesifiser tittel:

    Det er for ordens skyld også svært få diagnostiske tiltak på fastlegekontoret som økonomisk premierer behandlende lege, mens Volvat selv under mottoet "Jeg er sunn og frisk, så vidt jeg vet" og med bilde av en ung, veltrent mann oppfordrer alle til å gjennomføre undersøkelser mot legens bedre vitende, fra kun 2000kr+ per sjekk. "Dette er noe seriøse utøvere bør holde seg for gode for" og "generell helsesjekk er ikke anbefalt i noe land, det finnes ingen dokumentasjon på at det er nyttig" er professor i samfunnsmedisin Olav Helge Førde kommentar til Volvats overdiagnostikk. Dr Gillhagen nevner at "Det handler jo om å være TRYGG i sin rolle som allmennlege", noe nok få er uenige i, men Volvats egne unødvendige helsekontroller skaper enten utrygghet for pasienten eller en falsk trygghet etter å ha gjennomført undersøkelser som stort sett ikke er helsebringende.

Nyheter fra startsiden

Har kontrollert helsevesenets ressursbruk i 25 år

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!