Ny regjering – og ny giv for fastlegeordningen?
Forhandlingene til våren vil vise om helseminister Bent Høie og den nye firepartiregjeringen mener alvor. Hvis vi skal møte helseutfordringene i kommunene, har vi ikke råd til å miste enda flere fastleger.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Kronikk: Tom Ole Øren, leder i Allmennlegeforeningen
VI HAR FÅTT en ny flertallsregjering, bestående av Høyre, Frp, Venstre og KrF. Gjennom Granavolden-erklæringen har de fire partiene blitt enige om en ny regjeringsplattform. Hvordan vil utformingen av helsepolitikken påvirkes av at den nye regjeringen har fått flertall på Stortinget?
Vårt håp er at dette gir oss muligheten til raskt å stemme igjennom viktige tiltak for fastlegeordningen.
Regjeringserklæringen lister opp en rekke satsinger for helsetjenestene.
MODERNISERING. Den nye fireparti-regjeringen forplikter seg blant annet til å forbedre og modernisere fastlegeordningen. I tillegg skal regjeringen bedre rekrutteringen med sikte på å oppnå god legedekning i hele landet. Fastlegeordningen skal evalueres, og det skal sikres tilstrekkelige tiltak for å beholde og rekruttere nye fastleger på kort og lang sikt.
Dette er avgjørende tiltak for å redde en fastlegeordning under sterkt press. Ordningen behøver revitalisering og modernisering for å møte kommunenes nye helseutfordringer og behov.
TIDSNOK? Regjeringen forplikter seg altså til å iverksette tiltak for å beholde og rekruttere nye fastleger. Men når vil disse tiltakene komme? Og enda viktigere, vil tiltakene komme i tide?
Evalueringen skal være ferdig 1. september 2019. Deretter kommer det en handlingsplan for fastlegeordningen i 2020. Dersom planen til helseminister Bent Høie (H) er å vente med å gjøre noe til budsjettforhandlingene for 2021 eller 2022, blir vi mildt sagt bekymret. Vi trenger sårt endringer nå, før enda flere kommuner blir nødt til å busse sine pasienter til andre kommuner.
Regjeringen forplikter seg til å iverksette tiltak for å beholde og rekruttere fastleger, men kommer tiltakene i tide?
Uten en strategi som tar innover seg alvoret og behovet for å iverksette tiltak raskt, vil dette i større grad begynne å gå utover pasientene. En av de mest vellykkede offentlige helsereformene i moderne tid vil knele under presset.
ARBEIDSPRESSET. Menon Economics bekrefter i sin nye rapport om fastlegeordningen at fastlegenes arbeidspress har økt. Hver enkelt konsultasjon har blitt stadig mer medisinsk krevende, noe som igjen krever mer av fastlegenes tid, kompetanse og effektivitet. En fastlege jobber i dag gjennomsnittlig 18 timer overtid per uke, noe som tilsvarer en stillingsbrøk på 150 prosent. Hele 90 prosent av fastlegene jobber mer enn det som er å regne som normal arbeidstid.
Denne situasjonen er ikke rekrutterende, og vil over tid ytterligere øke frafallet i ordningen. Menon mener årsaken til det økte arbeidspresset primært er overføring av nye oppgaver, et større ansvar, og krav om mer dokumentasjon og administrative oppgaver.
I SKVIS. I doktorgraden til Stein Nilsen, som er spesialist i allmennmedisin, kom det også frem at fastlegene føler seg skvist mellom pasientenes krav, oppdraget fra myndighetene om å sikre riktig helsehjelp – og hensynet til egne følelser og forventninger.
Fastlegenes samfunnsoppdrag er å forvalte og prioritere helsevesenets ressurser. Det er ikke din pengebok som skal avgjøre hvilken medisinsk behandling du skal få.
Vi frykter at vi dessverre er på vei i helt motsatt retning dersom fastlegeordningen rakner, og hodestups inn i et todelt helsevesen.
BRANNSLUKKING. At fastlegeordningen sliter, går likevel først og fremst utover pasientbehandlingen, i kommunene og på fastlegekontorene. Legeforeningen har god dialog med flere av Norges pasientforeninger som sier de er bekymret for situasjonen i fastlegeordningen. Deres tilbakemeldinger om hvordan dette berører pasientene, vil være helt avgjørende for det videre arbeidet med å løse krisen.
Det er bekymringsfullt at det nødvendige utviklingsarbeidet i ordningen nå hemmes av behovet for kun å fokusere på brannslukking. Pasientene ønsker mer tid og tilgjengelighet fra sin fastlege og enda mer faglig kompetanse. For å komme dit må regjeringen gjøre alvor av intensjonene sine og banke gjennom nødvendige strakstiltak.
NY GIV? Vi står i en alvorlig situasjon i fastlegeordningen i Norge. All forskning har vist at det er samfunnsøkonomisk fornuftig å gi helsehjelp på lavest mulig nivå. Kollapser vår offentlige fastlegeordning, vil det få svært store konsekvenser, også for spesialisthelsetjenesten.
Vårens forhandlinger vil vise om helseministeren og regjeringen mener alvor. Skal vi møte de nye helseutfordringene i kommunene, har vi ikke råd til å miste enda flere fastleger.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 04/2019
