Kvinner og barns helse settes i spill i fødselsomsorgen

Innlegg: Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet Norsk Sykepleierforbund (NSF)

HELSEMINISTER Bent Høie (H) og partifeller har gått langt i å beskylde politisk opposisjon og fagmiljø for å lage et skremmebilde av norsk fødsel- og barselomsorg. Sist ute er Høyres Torill Eidsheim som hevder at Sanitetskvinnene skremmer unødig. En faktabasert debatt om et viktig tema må imidlertid regjeringen tåle.

Slike utsagn fra Høyre blir forsøk på å kneble offentlig debatt der vi mistenker at målet er å skjule og skyve fra seg ansvar for kuttene som rammer kvinner i fødsel hardt.

I FEIL RETNING. Norge har lav spedbarn- og mødredødelighet. Det er samtidig dokumentert gjennom tilsyn, forskning og brukererfaringer at utviklingen i fødsels- og barselomsorgen nå går i feil retning. Funnene og lovbruddene viser tydelig at fødetilbudet totalt sett har blitt dårligere en rekke steder – og at fødselsomsorgen bærer preg av å ha blitt redusert til en minimumstjeneste.

Det finnes heller ingen bevis for at sentraliseringen og nedleggelser av landets fødeavdelinger har gjort fødsler tryggere, slik Eidsheim påstår. Tvert imot har forsker Hilde Engjom funnet at Norge allerede i 2009 hadde færre fødeavdelinger enn standarden som Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler. Vi har kun 45 fødesteder igjen. Av dem er en rekke fødeavdelinger på Helgeland, Innlandet og Møre og Romsdal nå nedleggingstruet.

UTRYGT. Det er fjernet hele 115 fødeavdelinger som resulterer i sterk økning i transportfødsler.

Følgetjeneste av jordmor til fødende med lang reisevei er heller ikke sikret i mer enn 20 prosent av kommunene. Fødsler på veien gir økt risiko for dødelighet og alvorlige komplikasjoner for både mor og barn. Komplikasjoner blir ikke oppdaget like tidlig som før, og oppfølgingen svikter i både fødsels- og barselomsorgen på grunn av stadige kutt i tilbudet.

LIVSTRUENDE. Fødselslege Hilde Engjom ved Haukeland universitetssykehus har sett på 637.000 fødsler i Norge de siste ti årene. Hun fant en klar sammenheng mellom reisevei og komplikasjoner:

• Opptil en doblet risiko for livstruende komplikasjoner for fødende med mer enn én times reisevei til fødeinstitusjon.
• Kvinner med ikke-planlagte fødsler utenfor institusjon har tre ganger høyere risiko for at barnet dør under, eller i løpet av, første døgn etter fødselen.
• Andelen av kvinner mellom 15 og 45 år som hadde mer enn én times reiseavstand, økte med ti prosent fra 2000 til 2010. Tallet på fødeinstitusjoner med akuttfunksjon i Norge ble i den perioden lavere enn Verdens Helseorganisasjon anbefaler.

Risiko for ikke planlagt fødsel utenfor sykehus er nær doblet. Av 56.000 fødende føder nå rundt 300–450 av dem ufrivillig utenfor fødested, og tallet er stabilt høyt, ifølge forsker Hilde Engjom. Over en 15-årsperiode har 6000 barn (1990–2013) blitt født ufrivillig utenfor sykehus i Norge, ifølge forsker Bjørn Gunnarsson. 

MOT SIN VILJE. Kuttene gir også kortere liggetid på sykehus, færre barselsenger og reduksjon i barseloppfølging som fører til at et samlet fagmiljø reagerer og slår alarm på bakgrunn av alvorlige hendelser som kunne vært unngått.

I august 2017 ga Regional perinatalkomité i Helse Sør-Aust en bekymringsmelding til direktøren. Komiteen fant store mangler i tilbudet. Kun én av tre fødeavdelinger varslet helsestasjonen ved tidlig hjemreise. Kvinner ved store sykehus blir oftere sendt hjem mot sin vilje av kapasitetsutfordringer.

Det ble rapportert om økt forekomst av uoppdaget fødselsdepresjon, høyt blodtrykk, blødninger eller infeksjon hos mor, og om små barn med dehydrering, vektnedgang, gulsott og infeksjoner eller uoppdaget hjertefeil. Hendelser som, ifølge komiteen i landets største helseregion, kunne ha vært unngått ved tilstrekkelig jordmor-oppfølging.

MANGLENE. En rapport fra 2017 fra Folkehelseinstituttet viser at landets store sykehus skårer dårlig på opplevd tilfredshet, spesielt på barseloppholdet. Kvinnene savner tilgjengelige jordmødre, tilstrekkelig informasjon og veiledning. Helsetilsynet mener manglene i barselomsorgen medfører en betydelig risiko for svikt, og tilsynet etterlyser faglige krav fra myndighetene og en klar fordeling av oppgaver og ansvar.

Barseltiden på sykehuset er ikke et hotellopphold. Det er ei tid da jordmor skal fange opp sykdom og komplikasjoner hos mor og barn tidlig nok. Mor skal etablere amming. Barnelegeundersøkelse og screeningprøver tas først etter 24 timer. Gulsott ser en oftest først etter to levedøgn. Alvorlig gulsott kan gi barnet hjerneskade. I Norge er det rapportert tre tilfeller av alvorlig gulsott de siste årene, etter at tilstanden har vært fraværende i 20–30 år.

ALARM! Fagmiljøene som nå alarmerer om alvorlige hendelser, er perinatalkomiteer, jordmødre, barneleger og fødselsleger. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i fjor viser at kun to av ti familier får hjemmebesøk av jordmor som de har krav på rett etter hjemkomst.

Ifølge nye tall fra Rikshospitalet, OUS, velger kun åtte prosent av de fødende tidlig hjemreise. Leder i Norsk barnelegeforening er tydelig i sin tale. I Dagsavisen uttalte han at sykehus først og fremst er opptatt av å spare liggedøgn, og han sier: «Vi frykter alvorlige konsekvenser for de nyfødte».

Legeforeningen sa i komitéhøringen at det ikke er dokumentert at tidligere utskriving er et trygt alternativ. De mindre og mellomstore fødestedene får bedre skår i brukerundersøkelser på fødsels og barseltilbudet, da det jevnt over er mindre kapasitetsutfordringer der. Dette understreker viktigheten av å opprettholde antall fødeavdelinger for å sørge for god kvalitet på fødselsomsorgen.

TA DEBATTEN! Jordmorforbundet vil oppfordre regjeringen til en faktabasert og åpen debatt om de negative konsekvensene deres endringer og kutt i fødselsomsorgen fører til: Lytt til et samlet fagmiljø, som varsler om dokumenterte forhold og alvorlige tilsynsrapporter av fylkesleger som viser lovbrudd.

Jordmorforbundet vil gjerne bidra til å styrke fødselsomsorgen. Dette krever en åpen dialog om faktiske forhold – og politisk vilje til stans i nedleggelser av fødetilbud og kutt som gjør at kvinner og barns helse nå settes i spill.

Ingen oppgitte interessekonflikter