Legeforeningen er teknologioptimistisk
La oss alle være teknologioptimister, men av den realistiske typen. Kritisk tilnærming er en forutsetning for optimisme.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Innlegg: Kjartan Olafsson, leder Legeforeningens IT-utvalg og styremedlem i Norsk forening for allmennmedisin (NFA)
I EN BLOGG i Dagens Medisin skriver direktør Nard Schreurs i IKT-Norge at manglende omstillingsevne fra helsevesenet er et større problem enn teknologioptimisme.
En teknologioptimisk legeforening ser urealistisk teknologioptimisme som en trussel mot gode løsninger. Vi vil ha enda bedre støtte til bedre pasientbehandling og kunnskapsbygging.
«RELIGION». En urealistisk teknologioptimisme har bestemte kjennetegn: En nærmest religiøs tro på løsninger eller ideer, hvor ethvert kritisk spørsmål oppfattes som motstand. Foredrag og presentasjoner er kjemisk renset for plansjer om uønskede effekter. Det skal spares personell og tid, uten dokumentasjon på effekt. Velferdsteknologi og kunstig intelligens er gjengangereksempler. I Sunnhetsplattformen trodde man med katastrofalt resultat at det var mulig å kvitte seg med sekretærene fordi leger og sykepleiere selv kunne løse oppgavene.
I denne religionen handler det kun om opplæring og omstilling. Helsepersonell vet ikke sitt eget beste og får liten plass i utvikling, innføring og oppfølging av løsningene. Men når noe går galt og den kognitive dissonansen sliter i teknologene og administratorene, legges skylden på lite omstillingsvennlige helsearbeidere. For løsningen kan det selvsagt ikke være noe galt med.
REALISME. Nei, heller en realistisk teknologioptimisme hvor nye løsninger møtes positivt, men med en kritisk tilnærming. Hvor brukervennlighet og effekt dokumenteres bedre enn at «Bjarne (78) var glad for telemedisinsk kontakt med sykepleier tre ganger i uken».
I en realistisk teknologioptimisme går teknologi og helsepersonell går hånd i hånd. Det fortelles ikke eventyr om hvordan teknologien reduserer behov for leger. Begrunnelser er ærlige. E-konsultasjoner utfører vi for å forbedre service og kvalitet, ikke for å redusere arbeidsmengde.
Manglende forståelse av hva sykdom og behandling handler om, skaper fremmedgjøring og avstand. Vi tror klinisk informatikk kan bidra til å bygge bro mellom teknologer og helsepersonell
FREMMEDGJØRING. Leger involveres i alle faser av utvikling, implementering og drift, og helsepersonells rapporter om utilsiktede effekter fører til endring og forbedring. Løsninger må være enkle å bruke – og hjelpe oss i våre pasientmøter. De må innføres i riktig tempo. «It is better to do digitization right than do it quickly», (1) lærte de i England etter sin IKT-fiasko.
«Hyping» av teknologi og manglende forståelse av hva sykdom og behandling handler om, skaper fremmedgjøring og avstand. Realisme og kunnskap bygger bro mellom helsepersonell og teknologer. Vi er mestre i omstilling, når grunnene er gode. Eksemplene er mange; antibiotika, cellegiftbehandling, MR-teknologi og immunterapi.
KLINISK INFORMATIKK. Takk til Nard Schreurs for å reise debatten om hvordan vi utvikler og innfører ny teknologi på en god måte.
La oss komme med et konstruktivt innspill: IKT møter medisinen i fagområdet klinisk informatikk. Vi tror klinisk informatikk kan bidra til å bygge bro mellom teknologer og helsepersonell. Faget kan øke teknologers forståelse for hva som trengs, men også ruste leger og annet helsepersonell til bedre å møte de omstillingene som er nyttige. Dette vil vi arbeide for.
La oss derfor alle være teknologioptimister, men av den realistiske sorten.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Referanse: 1) Making IT Work: Harnessing the Power of Health Information Technology to Improve Care in England
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 02/2019
