VIL HA FLERE TILTAK: Generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse setter pris på at helseminister Bent Høie trekker frem utfordringene innen psykiatri og rus, men har liten tro på at krav til ventetid er løsningen. Foto: Vidar Sandnes

Mener strengere mål for ventetid ikke er nok

Rådet for psykisk helse er ikke imponert over at helseminister Bent Høie korter ned målet for ventetid innen psykisk helse og rus.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

I dag tirsdag varslet helseminister Bent Høie at han innfører mål for gjennomsnittlig ventetid for psykisk helsevern og rusbehandling. Det skjedde under hans årlige sykehustale.

– Mennesker som strever med alvorlige psykiske utfordringer og ruslidelser lever opptil tjue år kortere enn befolkningen for øvrig, sa Høie i sin tale.

Helseministeren fremholdt at grunnen til den store forskjellen, ofte er at somatiske sykdommer og livsstilsutfordringer ikke blir sett eller fanget opp.

– Dette er en av de største og styggeste ulikhetene vi har i landet vårt, sa helseministeren.

– Kan ikke vente lenger
Rådet for psykisk helse setter pris på at helseministeren spesielt trakk frem utfordringene innen psykiatri og rus i sin tale.

– Vi er enige i at den «største og styggeste utfordringen» er at mennesker med psykiske lidelser og rus lever tjue år kortere enn gjennomsnittet i Norge. Derfor kan det ikke ventes lenger på prioriteringene som fører til høyere innsats og samhandling for nettopp de sykeste, sier generalsekretær Tove Gundersen.

Samtidig er organisasjonen ikke overbevist om at skjerpede krav til ventetid fra helseministeren, er nok.

– Det er ingen tvil om at oppdragsdokumentet som virkemiddel ikke holder for å sikre god nok kvalitet og pasientsikkerhet. I flere år har helseforetakene nesten gjort som de selv vil, og konsekvensene lar vente på seg. Somatikken økte med 5 prosent. Dette må vi huske, sier Gundersen.                                                                                                  

Ønsker bedre representasjon i ledergruppene
Rådet for psykisk helse mener det trengs sterkere krutt for å styrke fagområdene.

– Vi foreslår bedre virkemidler, herunder økonomiske insentiver. I psykisk helsevern kommer mye av inntektene gjennom rammen. Forskjellen i finansieringen må ses på og aktiviteten må vektlegges like mye i psykisk helsevern som somatikken, sier Gundersen.

Det er også viktig at de på toppen har faglig ballast innen feltet, mener hun.

– Vi trenger også flere med fagbakgrunn innen psykisk helse og rus i ledergruppene på sykehusene. Somatikken vinner de fleste «kampene» i sykehusledelsen, sier generalsekretæren.

– Det gjøres fantastisk mye bra av fagfolk. De fleste får god hjelp. Samtidig er det de sykeste vi ikke hører, og de dør tidligere. Det er en dyp urett som vår eminente helsetjeneste kan gjøre noe med.

Powered by Labrador CMS