Slik svarer lederne ved OUS og Haukeland på påstanden om egeninteresse

Stortinget har bestemt at det skal bygges to protonsentre i Norge. Protonsentrene bruker protoner heller enn fotoner som er vanlig i dagens strålebehandling av kreft.

Opprettelsen av to sentre – et i Oslo og et i Bergen - har vært omdiskutert og flere sentrale fagpersoner rettet nylig sterk skyts mot planene. Nestleder i Norsk onkologisk forening og onkologspesialist ved Drammen sykehus uttalte denne uken at fagmiljøene må legge egeninteresser til side og gå inn for ett senter – selv om det kan bety at deres ender opp uten et protonsenter.

OUS-lederen: – Berettiget diskusjon
– Arne Stenrud Berg og legeledere fra flere deler av landet, hevder at det er en skandale å opprette to protonsentre i Norge. Hva tenker du om denne kritikken?

– Jeg tenker at det er en berettiget diskusjon. Samtidig mener jeg det er viktig at vi får protonterapi i Norge. Det er for få pasienter som får protonterapi og et senter i Norge vil øke tilgjengeligheten vesentlig. Det har vært en grundig og langvarig utredning over flere år som ledet til beslutning i fjor høst, sier Sigbjørn Smeland.

Som klinikkleder ved Kreftklinikken ved Oslo universitetssykehus er han en av de to heldige klinikklederne som får et protonsenter.

– Føringen var «Oslo først»
– Berg og kollegaene er kritiske til at det skal opprettes to sentre og ikke bare ett?

– I konseptfaseutredningen, som ble ledet av direktørene for de regionale helseforetakene, ble det foreslått å etablere ett senter først, og legge til rette for en senere etablering i regionene. Fordi over halvparten av pasientgrunnlaget hører til Helse Sør-Øst og Oslo, var føringen at det første senteret skulle komme i Oslo. Så ble det gjort en politisk beslutning i fjor høst om at det skulle etableres to sentre, både i Oslo og Bergen. Det hadde støtte både i regjeringen og i Arbeiderpartiet.

Viser til stor enighet om konseptfaserapport
– Kronikkforfatterne mener det er stor skepsis i fagmiljøene og Berg tror at grunnen til at få uttaler seg om saken er redsel for å miste et protonsenter hos seg. Stemmer det at dette handler om prestisje og egeninteresse heller enn en faglig fundert støtte?

– Nei, det handler ikke om redsel eller egeninteresse. Jeg mener at det er riktig faglig at vi får protonterapi etablert i Norge, og så er det en politisk beslutning at det ble to sentre. Beslutningen er gjort. Sentrene er særskilt finansiert og påvirker ikke lånerammen for andre prosjekter innen helsevesenet.

– Du henviser til at dette er en politisk beslutning, men ville du som fagperson kommet til samme beslutning?

– Da viser jeg til konseptfaserapporten som anbefalte først ett senter, og deretter en regional etablering over tid. Det var stor faglig enighet om den rapporten.

Mella: – Et velregissert forsøk på å endre vedtak
Avdelingsdirektør Olav Mella leder Kreftavdelingen på Haukeland universitetssjukehus. Mella har tidligere uttalt at prioriteringen av to protonsentre er uproblematisk. Han står ved at han er positiv til to sentre.

– Kritikken fra Berg og noen andre onkologer fremstår som et koordinert og velregissert forsøk, sammen med krefter i Dagens Medisin, på å omstøte vedtak fattet gjennom alle faglige og helsepolitiske ledd, og basert på et langvarig utredningsarbeid, skriver Mella i e-post til Dagens Medisin.

– Utnevnte og betrodde fagpersoner fra alle fire helseregioner gjorde et ærlig og tungt arbeid for å finne ut hvordan partikkelterapi kunne utnyttes til beste for norske pasienter og kom frem til en felles konklusjon. Berg gir inntrykk av at det er tilkommet ny informasjon etter de faglige utredninger – det er det i liten grad.

– Studiene er gjennomført med gammel teknologi
Både Mella og Smeland oppgir at dataene som er tilgjengelige i dag stammer fra studier gjennomført med gammel teknologi og at de moderne protonsentrene Norge vil få, er utstyrt med bedre teknologi.

– Det er reduserte langtidsbivirkninger som er målet med protoner, mens data mest kommer fra studier gjennomført med allerede gammel teknologi. De norske protonsentrene blir utrustet med moderne, aktiv skanningsteknologi for behandling med intensitetsmodulert, pustestyrt protonterapi, skriver Mella.

Han henviser til at planen er å utføre studier på de nye sentrene.

– Det trenges gode studier med protoner i kliniske situasjoner der doseplanarbeid tilsier mindre langtidsskader enn med fotoner. I både Danmark og Norge ønsker vi å behandle 85 prosent av pasientene i studier der indikasjonen for protonterapi ikke enda er avklart. Da trenger vi et sterkt faglig samarbeid nasjonalt, der gode fagmiljø støtter hverandre. Med den foreslåtte utbygging av to sentre i Norge dekker vi kun 6-8 prosent av pasientene som skal ha strålebehandling, noe som er et konservativt anslag over protonbehovet og en dekningsgrad vesentlig under estimatene gjort i utredningsarbeidet.

Avdelingsdirektøren viser til at også andre land planlegger flere protonsentre.

– Nederland skal ha fire protonanlegg i drift, Belgia to, og antallet anlegg på verdensbasis øker.

Mener ettertiden kan felle dom
– Stemmer det at dette handler om prestisje og egeninteresse heller enn en faglig fundert støtte?

– Vitenskapelig interesse er noe som kan drive klinikken fremover, men viktigst er et ekte engasjement for å finne den beste behandlingen. Gjør vi feil valg og underdimensjonerer, vil en stor gruppe pasienter gå glipp av en potensielt bedre behandling. Det kan ettertiden dømme oss for.

– Arne Stenrud Berg mener at utviklingen innen feltet viser at det er usikkert om protonterapi vil være bedre enn vanlig stråleterapi. Sitter du på annen kunnskap?

– Bergs utsagn får stå for hans regning. Selv om han har meningsfeller, er ikke dette et spørsmål som avgjøres med en meningsmåling. Det er helt rett at protoner aldri kommer til å ta over helt for fotoner, men protoner har fysiske egenskaper forskjellig fra fotoner som gjør at de i mange kliniske situasjoner kan spare normalvev for stråling og redusere alvorlige senskader. Forskning må avsløre hvordan protonegenskapene med en hurtig utviklende teknologi kan optimaliseres.

Hevder Berg & co har underliggende motiv
I e-posten til Dagens Medisin legger Olav Mella til at han er kritisk til kritikkens opphav.

– Forøvrig synes jeg Berg og flere av meningsfellene hans bør være ærlige på at de har et underliggende motiv: frykten for at planlagt desentralisering av stråleterapi i Helse Sør-Øst, blant annet Drammen, Østfold, Vestfold og Telemark, kan bli forsinket fordi Helse Sør Øst har mange store utbyggingsprosjekter, inkludert protonsenter, på gang, skriver Mella.

Han hevder også at tidligere kritikk fra en av forfatterne av kronikken, Andreas Stensvold, er feil. Stensvold er avdelingssjef ved Kreftavdelingen ved Sykehuset Østfold og leder av Norsk urologisk cancergruppe.

– I Norge er det i dag en rimelig balanse i fotonkapasiteten. Å bygge opp bunkere med infrastruktur for to strålemaskiner koster 300 millioner i 2016-kroner. Det er en helt annen pris enn den Stensvold oppga tidligere i Dagens Medisin. Da oppga Stensvold prisen for å skifte ut maskiner i allerede eksisterende bunkere. Den desentrale modellen i Helse Sør-Øst er kapitalkrevende, men vil ikke gi større fotonkapasitet, dersom tilsvarende mange maskiner stenges i Oslo.