Skandale å bygge to protonsentre
Man får neppe mest helse ut av hver høykvalifiserte lege, fysiker og stråleterapeut ved å spre dem utover to protonsentre i lille Norge.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Innlegg: Arne Stenrud Berg, spesialist i onkologi, overlege ved Onkologisk poliklinikk ved Drammen sykehus og nestleder i Norsk onkologisk forening*
Andreas Stensvold, spesialist i onkologi, avdelingssjef ved Kreftavdelingen på Sykehuset Østfold og leder av Norsk urologisk cancergruppe
Astrid Dalhaug, spesialist i onkologi og leder ved Avdeling for kreft og lindrende behandling på Nordlandssykehuset, universitetslektor II ved UIT Norges arktiske universitet og styremedlem i Norsk onkologisk forening
Bjørn Henning Grønberg, professor i onkologi ved Institutt for klinisk og molekulær medisin, NTNU, overlege ved Kreftklinikken på St. Olavs hospital og styremedlem i Norsk lungecancergruppe
Ingvil Mjaaland, spesialist i onkologi, seksjonsoverlege i stråleterapi ved Stavanger universitetssjukehus og leder av spesialitetskomiteen i onkologi
MANGE KREFTLEGER OG helseledere er hoderystende til at politikerne vil bruke tre milliarder kroner på å bygge to protonsentre i Norge. For det første har Uppsala god kapasitet. Norge kunne ha brukt ressurser på et aktivt samarbeid med dem. For det andre vet man jo at det alltid følger barnesykdommer med så store prosjekter.
Ved å begynne med ett senter, ville man ha hatt mye erfaring hvis man mot formodning finner ut at det er behov for enda et senter på et senere tidspunkt.
FEIL PRIORITERING. Vi har gjennom de siste års prioriteringsdiskusjoner blitt «oppdratt» til å akseptere at det er noe som kalles alternativ bruk av ressurser. Det største problemet med å bruke disse milliardene på protonsentre, er naturligvis at det blir mindre ressurser til behandling med større nytteverdi.
Kanskje enda viktigere enn pengene er bemanningsspørsmålet. Det tar mange år å opparbeide tilstrekkelig kompetanse til å forvalte denne teknologien optimalt. Man får neppe mest helse ut av hver høykvalifiserte lege, fysiker og stråleterapeut ved å spre dem utover to protonsentre i lille Norge.
Vi etterlyser at flere fagpersoner og helseledere står frem i offentligheten slik at «galskapen» kan stoppes
SKEPSIS. Det er faktisk slik i dag at barn som trenger protonterapi, ofte sendes til USA istedenfor til Sverige fordi man mener at erfaringsgrunnlaget ikke er bra nok i Sverige. Hvordan passer dette med tanken om desentralisert protonterapi i Norge?
Selv om vi registrerer at enkelte fagpersoner støtter idéen om to sentre, kan det ikke måles opp mot den massive skepsisen som fremkommer i uformelle fora hvor kreftleger møtes. Vi etterlyser at flere fagpersoner og helseledere står frem i offentligheten slik at «galskapen» kan stoppes.
Ingen oppgitte interessekonflikter, men forfatterne presiserer at innholdet i dette innlegget gir uttrykk for forfatternes personlige meninger.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 21/2018
