Vi trenger en solid kunnskapsbase
En solid lokal kunnskapsbase på rusfeltet er en forutsetning for oppdaterte og relevante behandlingstiltak – og for fagutvikling. Satses det ikke videre på Seraf nå, risikerer vi mange flere spørsmål enn svar de neste årene.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Kronikk: Thomas Clausen, professor, dr.med. og senterleder ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf), Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO)
RUSMIDDELTYPER OG rusmidlers popularitet varierer i et samfunn over tid. Kjennetegn og bakgrunn til personer som bruker rusmiddel, endrer seg over tid. Befolkningens holdninger til rusmiddelbruk kan endre seg gradvis over tid. Som et resultat av forhandlinger på Jeløya skal deler av norsk ruspolitikk endres med en forestående reform.
Regjeringen har satset milliarder på rusbehandling: Livene til personer med sammensatte utfordringer, inklusive rus, skal forbedres. Det er en god intensjon. Regjeringens satsinger som er igangsatt eller er underveis, inkluderer blant annet;
• nytt pakkeforløp for rusbehandling,
• nasjonal overdosestrategi,
• og prøveprosjekt med heroinassistert behandling.
EN SOLID BASE. Gir rusbehandlingen som tilbys i Norge, gode resultater? Skal norsk rusbehandling endres – og i hvilken retning bør utviklingen i så fall styres? For å besvare disse sentrale spørsmålene, må man ta utgangspunkt i en solid kunnskapsbase om rusbehandlingen som tilbys, om den virker – og for hvem. Ettersom rusmiddelbruk og potensielle pasienter til rusbehandling og behandlingen som gis, er i endring, må også kunnskapen om disse forholdene stadig oppdateres. En oppdatert og solid lokal kunnskapsbase er en forutsetning for de oppdaterte og relevante behandlingstiltakene og for fagutvikling.
Rusfeltet ble i 2005 beskrevet som et kunnskapssvakt fagfelt. Helseminister Dagfinn Høybråten lanserte den gangen en satsing som resulterte i et forskningsprogram for klinisk rusmiddelforskning, inklusivt et nasjonalt forskningssenter som ble lagt til Universitetet i Oslo; Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf).
Dersom regjeringen mener alvor med satsingen på rusfeltet, må den også prioritere en liten del av midlene til forskning og fagutvikling
KUTTER KOMPETANSE. I år feirer Seraf ti år som fagmiljø. I år tar satsingen på norsk rusmiddelforskning gjennom Seraf slutt.
Forskningsproduksjonen fra Serafs ti foregående år består av 500 forskningsartikler, cirka 35 doktorgrader, om lag 50 mastergrader og en rekke rapporter – som har bidratt til utallige kunnskapsbaserte undervisningstimer og foredrag. I de fleste helseregioner jobber det nå fagfolk med doktorgrad fra Seraf som daglig bidrar til at pasientbehandlingen som gis, er i mer kunnskapsbasert retning.
I en tid da endringene i fagfeltet synes å ha økende hastighet og de nye satsingene står i kø for å innføres, nettopp på samme tid, skjæres kompetansemiljøet, som over ti år er bygget opp for å kunne forske på hva som virker i norsk rusbehandling, ned til beinet.
AVHENGIG AV FORSKNING. Som fagfelt er rusfeltet fortsatt avhengig av en langvarig satsing på forskning. Bare slik kan man sikre at regjeringens milliardinvesteringer treffer og gir avkastning – i form av flest mulig liv som nyter godt av kunnskapsbasert behandling.
Dersom regjeringen mener alvor med satsingen på rusfeltet, må den også prioritere en liten del av midlene til forskning og fagutvikling. Vi har historisk hatt flere, men små fagmiljøer som ikke har kunnet løfte kompetansen til mer enn et snevert spesialområde. Seraf har gjennom ti år etablert en solid kompetanse innen en bredde av rusfeltet: En kompetanse og et knippe ansatte som ikke lar seg erstatte i en håndvending. Men et kompetansemiljø kan nokså raskt raseres, eksempelvis ved å avvikle bevilgninger. Uten en tilstrekkelig basisbevilgning må de sentrale fagpersonene i et forskningssenter slutte.
BEVAR KUNNSKAPEN! Offentlig myndighet, de kliniske fagmiljøene, men først og fremst rusmiddelbrukerne, trenger en fortsatt satsing på Seraf. En videre satsing vil sikre en fortsatt bred og oppdatert kunnskapsbase også i årene som kommer og et fagmiljø som kan evaluere de nye satsingene fra regjeringen. Slik kan det sikres at milliardene som satses, best kommer pasientene til gode.
Mennesker som trenger rusbehandling, fortjener en kunnskapsbasert behandling og et fagfelt som stadig søker fagutvikling. Når verdenen endrer seg, bør noen ting holdes stabilt: Et solid forskningsmiljø i Seraf bør holdes stabilt, slik at vi kan henge med på utviklingen rundt oss.
Hvis det ikke satses videre på Seraf nå, risikerer man å stå med mange flere spørsmål enn svar i rusfeltet i årene som kommer. I tillegg øker faren for at alternative fakta blir styrende i rusdebatten, fremfor kunnskapsforankrede forslag til løsninger.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 21/2018
