Fremtidens digitale revolusjon
I fremtiden vil det ikke være noen forskjell på digitale eller fysiske helsetjenester. Da kommer hovedregelen til å være at vi skal hjelpe pasienten digitalt først, og deretter fysisk, hvis dette er nødvendig.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Innlegg: Thorleif Jansen, spesialist i allmennmedisin og medisinsk sjef i KRY
ET SLIKT pasientforløp vil være det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme, og gi pasienten en helsetjeneste av høy medisinsk kvalitet og tilgjengelighet av en helt annen karakter enn hva vi er i stand til å tilby i dag.
Det er synd at fastlege Inga Marthe Grønseth ikke deler KRYs visjon for det norske helsevesenet. Heldigvis er fastlegeordningen under evaluering, og det er mye som tyder på at fastlegene kommer til å jobbe mye mer digitalt fremover enn hva de gjør i dag. I et blogginnlegg i Dagens Medisin hevder hun at utstrakt utbredelse og tilgang til private, digitale helsetjenester vil uthule det offentlige helsevesenet. I tillegg kommer hun med en rekke påstander om digitale helsetjenester som mangler rot i virkeligheten.
SAMFUNNSGEVINST. Grønseth hevder at mange pasienter som har en digital konsultasjon, vil ha behov for en fysisk undersøkelse i etterkant, noe som vil føre til økte, offentlige utgifter.
Dette stemmer ikke.
KRY klarer å hjelpe cirka 90 prosent av alle pasientene som tar kontakt. Kun fem prosent har behov for fysisk undersøkelse. Samtidig vet vi at Norge kan spare 23 milliarder kroner ved å ta i bruk digitale konsultasjoner, ifølge beregninger som World Economic Forum har gjort sammen med Accenture.
POTENSIALET. Grønseth viser til Svensk Forening for Allmennmedisin (SFAM) som hevder at kun 10–20 prosent av symptomene som presenteres i allmennpraksis, kan håndteres via nettjeneste alene.
Utstrakt utbredelse og tilgang til private, digitale helsetjenester vil ikke uthule det offentlige helsevesenet
Dette stemmer ikke.
Det finnes ikke fullstendig forskningsbaserte tall på hvor mange besøk i primærhelsetjenesten som kan foretas digitalt, men en beregning som McKinsey har utført, antyder at nærmere 40 prosent av alle fysiske besøk kan skje digitalt. Den amerikanske helseaktøren Kaiser Permanente gjennomfører nå flere digitale enn fysiske konsultasjoner, og det er ikke usannsynlig at det innen få år vil bli gjennomført flere digitale enn fysiske legebesøk globalt.
Andelen av digitale konsultasjoner vil øke i takt med utvikling av teknologi for diagnostikk og evne til integrasjon med fysisk helsetjeneste.
KONTINUITETEN. Grønseth påpeker viktigheten av at vi har en fastlegeordning som ivaretar kontinuiteten i pasientoppfølgingen. Samtidig hevder hun at digitale aktører, som KRY, ikke er opptatt av å ivareta kontinuitetsprinsippet.
Dette stemmer ikke.
For det første er vi tilhengere av fastlegeordningen, og for det andre sender vi i mange tilfeller epikrise til fastlegene for nettopp å sikre at fastlegen har oversikt over sykdomshistorien til pasienten.
LIK TILGANG. Grønseth hevder at bare de ressurssterke kan ta i bruk digitale helsetjenester.
Dette stemmer ikke.
KRY jobber for å skape en helsetjeneste med høy tilgjengelighet som er lik for alle, uavhengig av bosted, livssituasjon eller morsmål. KRY ønsker ikke å være en premium-tjeneste og jobber derfor aktivt med å utvikle samarbeid med det offentlige som kan bidra til å skape en bedre helsetjeneste for alle.
KVALITETSSIKRING. Digitalisering gir økt kvalitetskontroll. Grønseth hevder hensynet til inntjening og fornøyde pasienter veier tyngre enn den faglige, medisinske kvaliteten i KRY.
Dette stemmer ikke.
Digitalisering bidrar faktisk til økt kvalitetskontroll nettopp fordi den tekniske plattformen gir oss bedre muligheter til å ha oversikt over hvordan helsepersonellet arbeider. KRY gjennomfører personlig oppfølging og veiledning av legene på bakgrunn av innsamlede data som plattformen muliggjør, og evalueringer gjort av pasientene selv.
ANTIBIOTIKA. Vi følger også nøye med på forskrivingspraksis og blant annet oppfølging av antibiotikaforskriving i den hensikt å redusere antibiotikaforbruket i samfunnet. Gjennomsnittlig antibiotikaforbruk i 2018 ligger på fem prosent i KRY.
I vår ba vi for øvrig om å få delta i kvalitetsforbedringskurset «Riktigere antibiotikaforskriving» i regi av Legeforeningen, men fikk ikke lov.
SAMME MÅL. Drivkraften for mange av oss som jobber i private, innovative foretak, er et ønske om å bidra til å utvikle helsetjenestene våre til det bedre. Vi jobber privat fordi det er vanskelig å drive innovasjon i ønsket takt innen det offentlige. Vi satser mye og er forberedt på kritikk og motstand. Men vi forventer at det offentlige og fagmiljøene er villige til å se på hva innovative aktører kan gjøre i samarbeid med det offentlige.
Vi har faktisk samme mål: Gode og bærekraftige helsetjenester, også i fremtiden.
Interessekonflikt/disclaimer: KRY er et privat selskap som tilbyr videolegetjenester der pasienter kommuniserer med lege via smarttelefon eller nettbrett.
