Hvorfor tar det så lang tid?

Kronikk: Wenche Malmedal, førsteamanuensis ved NTNU og leder i Pensjonistforbundets helse- og sosialutvalg
Sven-Anders Haugtomt, tidligere assisterende fylkeslege i Hedmark og nestleder i Pensjonistforbundets helse- og sosialutvalg

JOURNALFØRINGEN I DEN kommunale pleie- og omsorgstjenesten har lenge vært gjenstand for bekymring både når det gjelder kompetanse på, og kulturen for, journalføring hos personalet, og når det gjelder elektroniske journalsystemer og oppbyggingen av dem.

Ifølge Helsepersonelloven §39 skal alle som yter helsehjelp, føre journal. Journalen er den kollektive hukommelsen til de som yter helsehjelp, og den kal sikre at helsepersonellet har tilgang til opplysninger om hva som har skjedd tidligere, hvordan tilstanden var, hvilke vurderinger som ble gjort, hva slags tiltak som er iverksatt, og hvilke observasjoner som skal gjøres.

Det er for upålitelig og risikabelt å basere seg kun på hukommelsen. Det er dessuten ulovlig.

UTFORDRINGENE. Dette innebærer at personalet må vite hva som skal og ikke skal dokumenteres, og hvor det skal dokumenteres.

Uansett journalsystem er det ofte vanskelig å finne frem fordi de relevante og nødvendige opplysningene drukner i unødvendige og irrelevante opplysninger. Eller at det ikke er skrevet noe i det hele tatt.

Den muntlige rapporten ved vaktskiftet har tradisjonelt vært ansett som et viktig kommunikasjonsverktøy og brukt som argument for ikke å skrive så mye i journalen. Men den omfatter bare dem som går av og på vakt, og som er til stede under rapporten. Det blir for tilfeldig.

SYSTEMENE. Bekymringen for de elektroniske journalsystemene har pågått lenge. Fra 2008 til 2010 ble det gjennomført landsomfattende tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem. I samlerapporten fra 2010 trekker Helsetilsynet frem følgende funn vedrørende journalføringen:

• Uklart hvor i de ulike delene av journalen viktige legemiddelopplysninger befant seg.
• Mangelfull journalføring av nødvendige og relevante legemiddelopplysninger.
• Separat elektronisk journalsystem for sykehjemslegen uten lesetilgang for annet helsepersonell.

Dette er risikabelt for pasientene.

FORTSATT PROBLEMATISK. I juli 2014 skrev Helsetilsynet et brev til Helsedirektoratet der det ble referert til tilsynet som er omtalt ovenfor: «Tilsynet viste at det ved mange av sykehjemmene til dels er alvorlige mangler ved journalsystemene. Mange steder er journalsystemene både elektroniske og papirbaserte, uten at det er klart hvilke opplysninger som skal føres hvor. I flere sykehjem brukte pleiepersonellet og sykehjemslegen hvert sitt elektroniske journalsystem».

Vi tolker dette slik at Helsetilsynet i 2014 fortsatt anser dette som et problem.

UTILSTREKKELIG. Etter flere bekymringsmeldinger laget Helsedirektoratet i oktober 2014 rapporten: «Elektronisk pasientjournal i omsorgstjenesten – status, utfordringer og behov».

I rapportens sammendrag heter det at: «Undersøkelsen har vist at journalsystemene ikke er tilstrekkelig tilrettelagt med funksjonalitet for medisinskfaglig oppfølging av pasienter. Dette gjelder både intern oppfølging og samhandling med eksterne, særlig helseforetak og laboratorier. Videreutvikling av systemene på dette området haster».

Helsedirektoratet foreslo at det ble nedsatt en hurtigarbeidende tverrfaglig gruppe for å prøve og få skikk på dette. Noe av utfordringen er at det er opp til hver enkelt kommune å gjennomføre de endelige tiltakene. Problemstillingen har endt opp i Direktoratet for e-helse og deres e-helse-strategi som har tittelen «Én innbygger – én journal». Ett av elementene her er å utvikle og anskaffe en nasjonal journalløsning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

TIDSBRUKEN. Mye av IKT-utfordringene i kommunene handler om den vanskelige samhandlingen med andre – om å lette tilgangen til hverandres data. Altfor mye tid brukes på å etterspørre og formidle opplysninger mellom ulike tjenester. Men vår bekymring gjelder også pleie og omsorgstjenestens egen journalføring, både med tanke på kultur, kompetanse og systemer. Dette kan se ut til å havne litt i bakgrunnen. Det anser vi som svært uheldig.

Fremdriften i arbeidet er også egnet til å bekymre. Direktoratet for e-helse leverte i juli 2018 en konseptvalgutredning for etablering av en nasjonal journalløsning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. «Anskaffelse av en nasjonal journalløsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste kan tidligst starte i 2020/2021», skriver direktoratet på sine nettsider.

I 2021 har det gått elleve år siden Helsetilsynets rapport etter tilsynet med legemiddelbehandling. Det er syv år siden Helsedirektoratet skrev at det hastet å gjøre noe. Og det er tvilsomt at et nytt system er på plass i 2021. Hvorfor må det ta så lang tid?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 17/2018