Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Ullevål-alternativet må utredes

Jeg er bekymret for at OUS-utbyggingen ikke ivaretar oppgaveveksten vi står foran. Ullevål-alternativet bør utredes.

Annons:
Christian Grimsgaard

Innlegg: Christian Grimsgaard, overlege ved håndseksjonen på ortopedisk avdeling ved OUS og tillitsvalgt i Helse Sør-Øst

JEG HAR kritisert OUS-prosjektet for å skyve på problemer, med en forventning om at det nok «kommer til å ordne seg». Prosjektleder Nina Fosen svarer meg i innlegget «Fremtidens OUS» med at mye er usikkert, men at planene vektlegger fleksibilitet.

Jeg er enig i at mye er usikkert. Men det er også mye vi vet med sikkerhet.

DAGENS KUNNSKAP. Vi vet at eldrebølgen slår inn i perioden og skaper flere oppgaver. Den samlede oppgaveveksten vil være på omkring 50 prosent frem til 2035.

Vi vet at Akershus universitetssykehus (Ahus) allerede i dag har for mange pasienter og trenger avlastning. Sykehuset beskriver selv en mangel på mellom 200 og 300 senger innen 2030. I en utredning fra 2014 ble det planlagt å flytte Alna, Grorud og Stovner tilbake til Oslo i 2025. Men med løsningen som nå utarbeides, blir det ikke plass før etter 2035. Dette er for sent.

Les også: Aasmund Bredelis skråblikk på byggeplanene

GAUSTAD. Vi vet at tomta på Gaustad er lite egnet for utbygging. Mulighetene ble grundig utredet i 2012, og det ble konkludert med at en eventuell samling måtte gjennomføres på Ullevål fordi bare denne tomta var stor nok. Vi vet også at den eksterne kvalitetssikreren var sterkt kritisk til prosjektet på Gaustad, og vi vet at vernemyndighetene også er deler denne kritikken. Byantikvaren i Oslo har «frarådet sterkt» å gå videre med alternativet, og senest for to uker uttalte Riksantikvaren seg kritisk.

“Når det ikke er plass nå, vil det ganske opplagt bli krevende å utvide sykehusene i fremtiden. Tomtevalgene gir oss dårlig fleksibilitet ”

Vi vet altså at behovet vil være stort, og at tomta på Gaustad er trang, vanskelig og med høy reguleringsrisiko. Dette skaper betydelige utfordringer for prosjektet, og det er disse problemene jeg mener at det dels skyves på, og dels tildekkes.

KAPASITETEN. Det vil ikke være plass på Gaustad til alt vi gjerne skulle ha hatt der. Traumebehandlingen krever et godt underlag med vanlige traumer, et opptaksområde for lokalsykehuset på minst 250.000. Men det er ikke plass. Med de planlagte 150.000 i opptaksområdet vil volumet bli for dårlig.

Dette vil svekke traumemiljøet.

FREMTIDEN VÅR. Det vil heller ikke være plass til å samle fødsler og barn. Om lag 10.000 fødsler får ikke plass, og må flyttes til Aker sykehus. Dette blir da landets største fødeavdeling, og det må da også etableres nyfødtintensiv der. Barnemiljøet vil forbli splittet, og vi får ikke et samlet barnesykehus.

Det vil heller ikke bli plass nok på Aker-tomta, når trangboddhet på Gaustad gjør at oppgaver må legges til Sinsen. Derfor blir det ikke plass til Groruddalen før i en eventuelt senere fase, og det blir heller ikke plass til hele sykehuset på tomta vi eier. Vi må kjøpe tomt fra private til milliardkostnad.

FLEKSIBILITETEN. Når det ikke er plass nå, vil det ganske opplagt bli krevende å utvide sykehusene i fremtiden. Tomtevalgene gir oss dårlig fleksibilitet. Det er rett og slett ikke enkelt å legge ned og selge tomta til landets største sykehus, i et område som allerede har dårlig kapasitet, og hvor veksten blir rekordstor.

Og det er naturligvis særdeles krevende å plassere et sykehusbygg langt større enn hele Ahus på inngangstorget foran dagens Rikshospital.

OPPGAVEKSTEN. Jeg er bekymret for at prosjektet ikke ivaretar oppgaveveksten vi står foran. Og jeg er veldig bekymret for at vi setter sykehusene våre i en situasjon som gir lite fleksibilitet, og er lite fremtidsrettet. Jeg tror heller ikke at det er god økonomi å gjøre det på denne måten, og jeg er helt sikker på at innsparingene som er skissert i tilknytning til samlokalisering, ikke vil nå de halvannen milliard kronene årlig som prosjektet krever for å være «bærekraftig».

Sykehuset har i dag 170 vaktlinjer til en kostnad på to–tre millioner kroner per linje. Å flytte fra Gaustad–Ullevål til Gaustad-Aker, vil ikke redusere antallet vesentlig, men selv en halvering – noe som er helt urealistisk – gir ikke mer enn 200 millioner kroner i årlig gevinst.

Les også: Torgeir Bruun Wyllers blogg om byggeplanene i OUS

TOTALITET OG BEHOV. Det finnes gode argumenter for å samle de spesialiserte miljøene på Rikshospitalet og Ullevål, men økonomi er ikke blant dem. Eventuelle økonomiske fordeler spises opp av stordriftsulempene. Faglig sett vil samling bære med seg både fordeler og ulemper. For noen behandlingsmiljøer er fordelen større enn ulempene, mens det kan være omvendt for andre.

En samling bør ikke skje ved at alt røres sammen i en gryte, men ved å ta hensyn både til en god totalitet og de ulike miljøenes behov. En rekke elektive behandlingslinjer bør blant annet skjermes fra akuttvirksomheten. Disse løsningene krever plass.

MULIGHETEN. Oslo Universitetssykehus besitter landets største og mest egnede sykehustomt – på Ullevål midt i Oslo. Tomta er ferdigregulert og kan utbygges på kort tid. Det er overveiende sannsynlig at denne tomta er bedre egnet for en samling av region- og landsfunksjonene. Og det er ingen tvil om at de fremtidige utvidelsesmulighetene på Ullevål er langt bedre enn på Gaustad. Dette ble fastslått allerede i 2012 i Arealutviklingsplan 2025.

Etter mitt syn bør vi vurdere denne muligheten. Hvis Ullevål drives videre, kan det da bli plass til oppgaveveksten og Groruddalens innbyggere i et nytt sykehus på Aker.

KLOKSKAPEN. Prosjektleder Fosen har helt rett i at Rikshospitalet er relativt nytt, og har levetid frem til drøyt 2040. Men løsningen kan være en gradvis samling av virksomhet på Ullevål-tomta, med endelig utflytting av anlegget på Gaustad i 2040.

Dette er fem år senere enn dagens planer åpner for. Men det kan være klokere å gå noe langsommere frem, enn å forsere en lite fremtidsrettet og lite fleksibel løsning. Ullevål-alternativet bør utredes.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kommentarer

  • Rolf Kåresen 21.10.2018 11.17.28

    Dette innlegget bør være «nattbordlesning» for alle beslutningstagerne i prosessen! Alle vesentlige argumenter som viser at gaustadprosjektet er dyrt og dårlig er fremstilt på en ryddig måte. Nå må man komme i gang med utredningen av ullevålsalternativet. Det er nå forsinket i seks år fra 2012 pga en dårlig fundert «visjon». Den forsinkelsen kan bli uakseptabelt forlenget dersom reguleringsmyndighetene gjør som de truer med:, nemmelig å komme med innsigelse mot planene. Blir de tatt til følge blir prosjektet på Gaustad stoppet. Hvor er da plan B dersom man ikke har utredet Ullevålsalternativet?

  • Gransking 19.10.2018 17.20.50

    OUS blir så gedigent at eg tviler på om det er noen i helsenorge som har noen som helst kunnskap om hvordan dette vil se ut til slutt om det blir bygget.Eriksten og Kvinnsland som startet dette galskapet vil vel aldri oppleve noe nytt sykehus om galskapen skulle bli fullbyrdet og ansvar skal fordeles .

  • Lege 19.10.2018 16.06.12

    Helt enig i at arealet som står til rådighet nå og alternativet som foreslås er altfor lite. Likevel, det er jo mye omkringliggende areale, hvorfor kan ikke dette reguleres om? Jeg synes det nevnes lite her at Gaustad ligger vesentlig bedre til for kollektivtransport samt alminnelig trafikk. Slik situasjonen er nå, og verre har det blitt de siste 2 årene, er at krysset i Kirkeveien er allerede tungt trafikkert. Ullevål ligger nærmere sentrum, så lettere med sykkel, er helt enig i det, men taper terreng med kun trikk og enkelte busslinjer som passer til kollektivtransport. Gaustad har hele 3 t-banelinjer som går forbi samt ringveien + busser + trikk. Det gjør at Gaustad har et lite overtak der. Og igjen, Domus medica ligger på Gaustad. Det må da være en fordel av samlokalisering. La oss heller fokusere på hvordan vi kan få tilstrekkelig stort sykehus på Gaustad fremfor å låse oss ned i eksisterende strukturer.

Nyheter fra startsiden

Bilde av Nils Fredrik Wisløff og Lisbeth Normann

Helse-Norges mektigste

Strid i juryen om maktvinner1

Bent Høie, Helseminister, Stortinget

Helse-Norges mektigste 2018

Bent Høie: Makten min er redusert

Helse-Norges mektigste 2018

Dette er makteliten i Helse-Norge2

Espen Remme

PENGEMANGEL I HELSE MØRE OG ROMSDAL

Sykehus må betale lønn med kreditt6

Paneldebatt DM Arena Vaksine: Petter Brelin, leder av Norsk forening for allmennmedisin (NFA)

ETTERLYSER KOMMUNEANSVAR FOR MASSEVAKSINASJON

Skal vaksinere 1,6 millioner nordmenn hvert år4

MENER KOMMUNENE HINDRER SALG AV LEGEHJEMMEL

Tar fastlegetvist til retten5

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!