Mange ubesvarte spørsmål

Gjennomgangsmelodien synes å være at «det kommer til å ordne seg». Men hvis det ikke blir slik, kan vi få et sykehus som er for lite, på et område som ikke tillater tilstrekkelig videre utbygging, og med avskrivingskostnader sykehuset ikke klarer å bære.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Christian Grimsgaard

Innlegg: Christian Grimsgaard, overlege ved håndseksjonen på ortopedisk avdeling ved OUS og tillitsvalgt i Helse Sør-Øst

MED 50 MILLIARDER i investeringskostnader er det ingen tvil om at planene som legges for utviklingen av Oslo universitetssykehus, er ambisiøse, og kostbare. Og det er ingen tvil om at det finnes rimeligere løsninger. Tidligere OUS-direktør Siri Hatlens plan til 17 milliarder er ett eksempel.

Det er heller ingen tvil om at utbyggingsprosjektet – som skal vedtas i desember – etterlater en rekke ubesvarte spørsmål. Fra prosjektets ledelse synes nå gjennomgangsmelodien å være at «det kommer til å ordne seg». Men gjør det alltid det?

BYGG – OG KAST! At velfungerende arealer skal fraflyttes, bidrar til de høye kostnadene. På Ullevål skal gode sykehusbygg tilsvarende et stort sykehus kasseres. Blant disse er akuttbygget, som ble ferdigstilt så sent som i 2013. Mer enn 130.000 kvadratmeter oppgraderte og moderne bygg skal forlates. Det dreier seg om et like stort areal som det planlegges å bygge nytt på Aker. Men å rive moderne bygg et sted – og sette dem opp igjen et annet – bidrar ikke til å styrke kapasiteten. Det bidrar bare til kostnader.

God nok kapasitet til å behandle pasientene er ikke det eneste kravet til en fremtidig løsning for sykehusene. Men det må være fundamentet i alle løsningsforslag. Vi har allerede bommet en gang, da Aker ble nedlagt.

På Ullevål skal gode sykehusbygg som tilsvarer et stort sykehus, kasseres. Blant dem er akuttbygget, som ble ferdigstilt så sent som i 2013

Vi har for få senger i hovedstadsområdet. I de nærmeste ti-årene vil oppgaveveksten være så formidabel at dette vil bli vår viktigste utfordring. Frem til neste fase kan være ferdigstilt – i 2035 – vil sykehusenes oppgaver i Oslo øke med mellom 40 og 50 prosent. Veksten blir like sterk i Akershus. Da blir den varslede sengetallsøkningen i Oslo langt fra nok. Vi trenger kapasitet tilsvarende et helt nytt Ahus i perioden.

AMBISIØST OG DYRT. Løsningsforslaget ivaretar ikke det viktigste behovet, men er likevel ambisiøst og særskilt kostbart. Spørsmålet om hvordan kostnadene skal håndteres, står også ubesvart. Da vedtaket om målbildet ble fattet i 2016, forventet sykehuset formidable 1,8 milliarder kroner i resultat i perioden 2018–2020. To år senere er varslet resultat justert ned til noe over 400 millioner. Dette er langt fra nok til å bære 50 milliarder i investeringskostnader.

Men «det kommer til å løse seg». «Vi må tro». Vi planlegger med at sykehusene skal flytte ut 20 prosent av den somatiske virksomheten og 30 prosent av virksomheten innen psykiatri. Men oppgaveveksten i kommunene vil være helt ekstraordinær, og faktisk større enn i sykehusene –selv uten tilførsel fra sykehusene. Kan kommunene da ta over flere oppgaver? Og selv med de mest optimistiske forutsetninger om at sykehusene kan fri seg fra oppgavene, viser alle utredninger at vi ikke får nok plass. Ahus vil boble over av oppgaver. Men dette får vi se nærmere på i 2028, blir vi fortalt.

DÅRLIG GEVINST. Også økonomien kommer visst til å ordne seg. Men nå må vi bare gi en fremstilling av at det er vesentlig billigere å drive sykehuset på Gaustad og Sinsen, i stedet for Gaustad og Ullevål. Så langt har prosjektets ledelse funnet frem til årlige gevinster på halvannen milliard. Altså nær dobbelt så mye som en tidligere Helse Sør-Øst-direktør lovet i gevinst da fusjonen startet.

Det gjelder bare å komme i gang, blir vi fortalt. Så kommer nok pengene, da kan ikke prosjektet stoppes, sier direktørene. Prosjektet vil vise at finansieringsmodellen ikke fungerer, blir vi fortalt. Stortinget må likevel betale.

RISIKOEN. Det kommer til å ordne seg. Eller hvis det ikke gjør det? Da står vi med et sykehus som er for lite allerede ved åpning, på tomter som ikke tillater tilstrekkelig videre utbygging, og med avskrivingskostnader sykehuset selv ikke klarer å bære.

Uten ekstrabevilgninger vil hele regionens kapasitet og økonomi være truet, og alle andre sykehusprosjekter må settes på vent. I Norges største helseregion.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 17/2018

Powered by Labrador CMS