Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Fremtidens OUS

Ved å bygge nye sykehusbygg og samle fagmiljøer, vil byggeprosjektene for Oslo universitetssykehus – fremtidens OUS – sikre at vi kan behandle pasientene bedre og at vi kan håndtere befolkningsveksten.

Annons:
Nina Fosen

Innlegg: Nina Fosen, prosjektleder for OUS medvirkning i konseptfase Aker og Gaustad

DENNE HØSTEN har toneangivende leger ved sykehuset; Christian Grimsgaard, overlege ved OUS og tillitsvalgt i Helse Sør-Øst (HSØ), foretakstillitsvalgt Aasmund Bredeli for Overlegeforeningen (OF)/Legeforeningen ved OUS og UiO-professor og OUS-overlege Torgeir Bruun Wyller, uttalt seg om de største byggeprosjektene i OUS, senest på debattsidene til Dagens Medisin 10. og 11. oktober.

Min hensikt med dette innlegget er å forsøke å sortere og å imøtegå noen av disse argumentene, slik som jeg ser det ut ifra min rolle som ansvarlig for medvirkning i konseptfasen for Aker og Gaustad. Denne fasen varer frem til desember 2018, der målet er å gi et godt grunnlag for styret i Helse Sør-Øst RHF som skal vurdere om vi skal gå videre med disse prosjektene. Konseptfasen dreier seg om Aker og Gaustad.

USIKKERHETEN. En del av argumentene som reises av kritikerne, er imidlertid uavhengig av løsning og lokalisering. Det første gjelder sengekapasitet. Beregning av befolkningsvekst og sengebehov i framtiden ville ikke ha vært annerledes om våre byggeplaner også inkluderte bygging på Ullevål. Dimensjoneringen følger en nasjonal modell uavhengig av lokasjon.

Det andre er optimismen rundt effekten av teknologiske løsninger. Det er riktig, slik Wyller påpeker, at teknologien er vektlagt som en sentral del av løsningen vår. Det ville den også ha vært om vi planla å bygge på Ullevål. Teknologi er derfor ikke det som skiller på valget mellom to tomter. Derimot er det et poeng å samle avansert utstyr/teknologi på ett sted i et kostnads- og kompetansemessig perspektiv.

Det tredje er effekten av samhandling med kommunen. Vi forventer bedre samarbeid med primærhelsetjenesten. Det er riktig, som Grimsgaard sier, at hvorvidt vi lykkes i så stor grad som vi forespeiler, er usikkert. Men denne usikkerheten ville ha vært til stede selv om Ullevål sykehus var inkludert i byggeplanene.

“Prosjektet er fremdeles i en tidlig fase med flere år igjen med planlegging før byggestart. Det er naturlig at det da fortsatt er en del ubesvarte spørsmål, som blir karakterisert som risiko”

BÆREKRAFTEN. Det fjerde er økonomisk bærekraft. Verken Wyller, Grimsgaard eller Bredeli taler for å legge ned Gaustad eller Aker. De mener det er best å fortsette som i dag. Dette er ikke i samsvar med regjeringens ambisjoner allerede i 2007 om å forene Ullevål og Rikshospitalet.

Målet er å samle regionale og spesialiserte funksjoner ett sted slik at man kan ta ut effektene av kompetanse til det beste for pasientene, utnytte dyrt utstyr og legge til rette for en moderne bygningsmasse som understøtter dette. Vi skal gjennomføre store investeringer, men det er sykehusdriften som koster penger. På ett år omsetter OUS for over 20 milliarder kroner. Investeringsplanene tilsvarer cirka det dobbelte av et årsbudsjett totalt.

Å fortsette som i dag og ikke redusere antallet sykehus, reduserer muligheten betydelig for å kunne bære disse investeringene.

FLEKSIBILITETEN. Da står jeg igjen med noen forhold fra innspillene som jeg ønsker å kommentere ut ifra mitt perspektiv.

Våre planer sikrer at vi kan tilpasse oss fremtiden. Konserntillitsvalgt Christian Grimsgaard skriver i Dagens Medisin 11. oktober under tittelen Mange ubesvarte spørsmål at «Gjennomgangsmelodien synes å være at det kommer til å ordne seg».

Jeg mener at våre planer vektlegger fremtidig fleksibilitet. Vi bygger i to omganger. De første byggene skal være ferdige i 2028. Deretter en ny omgang med bygging. Vi har da mulighet til å foreta nye vurderinger av fremtidig behov for kapasitet.

RISIKOEN. Når vi kjenner risikoene, kan vi gjøre noe med dem. Wyller skriver at HSØs forslag om samling på Gaustad ble sterkt kritisert av eksterne konsulenter (Opak/Metier) i 2016. Min vurdering er at de påpekte stor risiko ved denne løsningen, ikke at de var sterkt kritiske. OPAK og Metier mente i februar 2016 at prosjektet har undervurdert risikoen i alternativene, og spesielt alternativ 3; Delvis samling på Gaustad, og nevner at «etablering av lokk kan bli vanskelig». Denne risikoen er nå eliminert når vi holder oss på oversiden av Ringveien og ikke har behov for lokk.

Videre pekte Opak/Metier på at spørsmålet om regulering var usikkert, noe som kan medføre at tomtearealene blir for små til å etablere et sykehus på Gaustad. Vi har fortsatt uavklart spørsmål om regulering, men vi har nå planlagt løsninger som gir både funksjonelt sykehus og fortsatt plass til videre utbygging senere.

PASIENTPERSPEKTIVET. Opak/Metier anbefalte videre prosjektet å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse for gjenværende alternativer. Det ble utført av et annet eksternt selskap og vedlagt beslutningsunderlaget i 2016. Sistnevnte rapport konkluderte med at det var vesentlig lavere risiko tilknyttet alternativet med en delvis samling på Gaustad og lokalsykehus på Aker i forhold til en delt løsning mellom Ullevål og Gaustad.

Opak/Metier mente idéfasearbeidet handlet for mye om plassering, og for lite om hvordan man skal løse fremtidens utfordringer i et pasientperspektiv. Prosjektet har jobbet betydelig med ansatte- og pasientperspektivet i konseptfasen. Jeg vil også trekke fram Opak/Metiers konklusjon om at idéfaserapporten har utarbeidet langt mer informasjon enn det som er vanlig for sykehusprosjekter i en idéfase. Dette kan forklare at det var mulig å redusere antallet alternativer som gikk videre til konseptfasen. Opak/Metier skrev «mener at risikoen i alternativ 3 om delvis samling på Gaustad er betydelig større enn det som fremkommer i rapporten». En rekke av de identifiserte risikoområdene er håndtert i konseptfasen.

Prosjektet er fremdeles i en tidlig fase med flere år igjen med planlegging før byggestart. Det er naturlig at det da fortsatt er en del ubesvarte spørsmål, som blir karakterisert som risiko. Som for eksempel reguleringsbestemmelser – både på Gaustad og Aker.

ULLEVÅL. Det ville ikke ha vært umulig å bygge på Ullevål. Det vet vi godt etter alle vurderingene vi har gjort. Selv om grunnforholdene er dårlige, kunne man ha løst det med moderne byggeteknikker. Det er også riktig at det er mange nye og godt vedlikeholdte bygg på Ullevål som fortsatt har lang levetid. Infrastrukturen er svært utdatert. Men også dette kunne ha blitt løst. Alle disse forholdene er vurdert og hensyntatt i sammenligning av alternativene. Dersom man ser isolert på Ullevål, ville det ha vært fullt mulig å bygge her. Men dersom vi gjorde det, uten å rive Gaustad eller unnlate å bygge på Aker, ville vi ikke ha fått noen av de gevinstene vi ønsker å oppnå: Samlede og sterkere fagmiljø, gode pasientforløp og bedre og mer effektiv behandling.

Wyller viser til at styret i HSØ i 2017 ba om at alternativer ikke utelukkes – og at statsråd Bent Høie i år sier at Ullevål skal legges ned. Målet, et samlet komplett regionsykehus på Gaustad, et lokalsykehus på Aker og et spesialisert kreftsykehus på Radiumhospitalet, er resultatet av flere års utredning. I 2014 var den første idefaserapporten klar: Å samle alt på Ullevål, var en av flere aktuelle løsninger.

Det ble imidlertid påpekt at det ville være lite aktuelt å flytte ut av moderne gode arealer på Rikshospitalet, og at en fullstendig samling derfor ikke ville være aktuelt før i 2040–2050 når levetiden til Rikshospitalet ville ha utløpt.

GRUNNLAGET. En oppdatert versjon av idefaserapporten ble presentert i mai 2015. Da var det tatt hensyn til nesten 70 høringssvar og tilbakemeldinger fra ekstern kvalitetssikrer. Høringssvarene fra Oslo kommune og UiO trekkes frem som grunnlag for OUS styrets vedtak desember 2014; om at det ikke er grunnlag for å utrede full samling på Ullevål videre.

Wyller sier videre at flere uavhengige eksperter har påpekt at nybygg på Ullevål kan bli vesentlig billigere enn på Gaustad. Det stemmer at uavhengige personer utenfor prosjektet har påpekt dette. Delt løsning mellom Ullevål og Gaustad ble belyst i idefasearbeidet, og det er lagt ned betydelige ressurser i prosjektet for å vurdere muligheter, se på kostnader, risiko og en rekke av de andre faktorene som ligger til grunn for de valgene som er gjort.

FREMDRIFTEN. Det jeg beskriver over, ligger til grunn for at beslutningstakerne har konkludert med at å fortsette med dagens struktur, er et dårligere og mer risikofylt alternativ, for pasientbehandling, driftsøkonomi og fag-/kompetanseutvikling, enn den valgte løsningen på Aker og Gaustad.

Fem år med utredning av alternativer ligger bak oss, og behovet for nye gode bygg for pasienter og ansatte har ikke blitt mindre. Derfor er det etter min mening så viktig at vi nå kommer videre i dette arbeidet.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kommentarer

  • tk 24.10.2018 12.53.28

    Fusjonen mellom de 4 sykehusene som har kostet mye. Nå reverserer man igjen. Altså forrige fusjon var ikke riktig? Vil man oppnå noe bedre med gigantsykehuset på Gaustad? Jeg tenker fort at 2 ulike sykehus utvikler seg litt forskjellig, og det skaper innovasjon og ulikt syn på behandling. Da kan man lære av hverandre. Når man slår store sykehus sammen til et ennå større sykehus, skal alle tenke likt og gå i samme retning. Vi mister kanskje nettopp variasjonen og omfanget av innovasjon og utvikling mellom ulike kulturer. det vil være synd. Rikshospitalet fremstår og oppleves også som et profesjonelt høykompetanse sykehus. Vil dette utvannes i det nye storsykehuset? De har pr i dag en annen kultur. Hvilken kultur skal man bygge på i det nye storsykehuset? Hvorfor mener man at større er bedre? er pasienten spurt? Store sykehsus og logistikk fungerer jo ikke så godt i dag, vil det bli bedre i et større sykehus?

  • tk 24.10.2018 12.47.42

    Det er sjokkerende å lese om at man risikerer represalier dersom man har meninger om det som planlegges rundt OUS nå. Det er viktig å gå tjenestevei i alle bedrifter, men dersom kulturen er at man aldri blir hørt, må man til slutt gå andre steder. I det private er det riktig at 7 av 10 fusjoner så oppnås ikke ønskede besparelser og effektivisering. OUS var jo en gang en fusjon mellom 4 ulike sykehus, har kostet milliarder og har vært god butikk for visse konsulentselskap. Har man oppnådd det man ønsket med OUS (uten å manipulere tallene?)? er det evaluert seriøst? Som tidligere ansatt har jeg sett evalueringer som ikke holder vann. Jeg har sett et sykehus som har slitt økonomisk, som ikke får orden på budsjettene, mens ledelsen sitter trygt? Jeg har sett gode avdelingsledere "gi opp" og gå tilbake til avdelingen. De blir ikke tatt på alvor. Det er mange "varslersaker" vedr dårlig ledelse i offentlig forvaltning for tiden. Er dette et typisk trekk?

  • Ikke Lege 18.10.2018 09.52.18

    Gaustad blir nok en koselig arbeidsplass de neste 10 årene.

  • Audun Stubhaug 17.10.2018 20.02.35

    Hei! Interessant å¨se responsen. Det jeg kritiserte var ikke anonym diskusjon om sak fra ansatte som føler seg bekymret for represalier. Det er greit. Men spesielt to av innleggene hadde store innslag av personangrep mot en modig navngitt ous-representant. Det gjør man ikke anonymt!! Anonyme får værsågod holde seg til saken!! Noen som mener noe annet?

  • Lege 17.10.2018 20.44.55

    Det virker som om du ikke helt klarer å skille person og rolle. Fosen uttaler seg grunnet at hun er ansatt ved OUS, og driver med planlegging, ikke som privatperson. Å kritisere innlegget hennes for å være preget av en del svada er dermed ikke et personangrep, det er en konstatering av at ledelsen ved OUS ikke reelt sett imøtegår kritikken fra ansatte, men heller "spinner" budskapet slik at alt skal virke i skjønneste orden. Akkurat som det har blitt gjort ved tidligere prosesser. Dersom OUS ansatte ønsker å ikke anklages for å komme med svada, får de være intellektuelt redelige. Fosen kommer ikke med noe belegg for at fusjon gir innsparing, økt effektivitet, sterkere fagmiljø etc. Grunnen til det er vel at forsking viser svært liten gevinst, eller det motsatte, ved store fusjoner. Realiteten er vel at OUS direktør har sagt at han har drømt om samling på Gaustad i mange år, og da må bare byråkratiet generere fakta som kan passe den virkeligheten. Det blir derfor kalt svada.

  • Arne Westgaard 17.10.2018 10.00.38

    Jeg er helt enig med Audun Stubhaug. Anonyme innlegg umuliggjør en åpen debatt. Bindinger tildekkes. Av respekt for motdebattanten bør man tenke seg nøye om før mann trer nettingstrømpen over hodet for å skjule sin identitet. Spøk til side, dere er ikke banditter. Jeg skjønner godt at mange frykter represalier. Det gjør også jeg. Det har jeg opplevd mange ganger. Og jeg blir stadig forsiktigere. Det kan ha sin pris å stå fram. Men da må vi heller bruke våre tillitsvalgte til å målbære våre meninger. Vi trenger takhøyde i debatten, og vi trenger en åpen debatt. Det er det vi kaller demokrati.

  • Sykehuslege 17.10.2018 18.40.53

    Det du skriver bærer preg av en fullstendig mangel på forståelse for hvordan maktstrukturene i helsevesenet fungerer. Muligheten for represalier, særlig uformelle er store. Dette vet og bruker såkalte sykehusledere. I tilegg har arbeidsgiver mulighet til å få fullstendig kontroll og oversikt over når du kommer og går, innholdet i alle eposter du skriver til og fra jobbmail. Skap og kontorer kan ransakes, og du risikerer å bli fysisk utestengt fra egen arbeidplass, journalsystem og epost. I tillegg har du en motpart med ubegrensede ressurser til bla advokater. Fossens innlegg innholder så mange grunnleggende feilaktige premisser og bør ikke ses på som nye annet et proppaganda innlegg for en allerede vedtatt strategi. All diskusjon rundt ønsket om et nytt storsykehus er kun et spill for galleriet. Sykehus i Norge bygges etter ønsketenkningsmodellen og helt selvinnlysende råd og advarsler fra helsepersonell blir avfeid. Når probleme så melder seg, spiller de ansvarlige overasket.

  • Audun Stubhaug 17.10.2018 00.19.46

    Kjære alle anonyme som titulerer seg med "svadagenerator" og "sykehuslege" og "sykehusleger": Dere kritiserer en ansvarlig person "in persona" uten selv å stå frem. Jeg elsker diskusjon og åpen debatt! Jeg har ikke selv satt meg nok inn i denne saken til å ha en sterk mening, men jeg ber dere: Ta av dere niqaben før dere kritiserer identifiserbare mennesker.

  • Lege 17.10.2018 02.26.24

    Ja, OUS viser jo tydelig, gjentatte ganger, at det er stor takhøyde for å ytre seg kritisk. Senest for noen uker siden. https://www.nrk.no/norge/direktor-kalla-tilsett-_bronnpissar_-og-_kverulant_-1.14231425 Skjønner du ikke at folk kommenterer anonymt når de står i vikariater ned i noen ukers varighet, og ledelsen stempler kritikere som illojale? Mulighet for anonym kritikk er kritisk for at sykehusene har en sikkerhetsventil, for ellers handler ting fort om kartet og ikke terrenget...

  • Kjære Audun Stubhaug 17.10.2018 08.35.14

    Jeg er i utgangspunktet helt enig med deg og ser frem til den dagen jeg kan ta av meg niqaben. Legeforeningen har flere advokater som på heltid hjelper kollegaer som utsettes for urimelig behandling. Spesielt ved UNN har det vært helt uholdbart. OUS er en god nr 2 jmf HR direktøren som nylig måtte gå av. Det finnes pt ingen takhøyde for kritikk. Vår eneste måte å kommunisere på er med niqab, dessverre. Ansatte i OUS er ikke målgruppen for slike glanspolerte innlegg fra ledelsen som over. Svadagenerator.

  • Svadagenerator 16.10.2018 21.20.24

    Det er hyggelig hvis Nina Fosen tror det hun selv sier, men det er det ikke så mange andre i OUS som gjør. Vi tror på Bredeli, Grimsgaard og Wyller. Både RH, Ahus, St. Olav og Kalnes var for små fra dag 1. I prosjektfasen til alle disse sykehusene gikk svadageneratorene varme for å berolige bekymrede ansatte. Prisen for disse feilberegninger betaler pasienter og ansatte daglig. Siste nyord er «nasjonal norm for beregning av fremtidig sengebehov». Hvis denne skulle treffe, er det klart for Nobelpris. Jeg tror dessverre prisen kommer til å gå til de tre herrer nevnt over. Stakkars oss i OUS og de pasienter som skal ligge på korridor.

  • Sykehusleger 15.10.2018 20.52.53

    At store sykehus gir mer effektiv behandling faller på sin egen urimelighet. For skjelde tilstander er det en fordel og samle pasientene slik at behandlerene får mye erfaring disse pasientgruppenne. For vanlige tilstander er gigantsykehus en ulempe. Store sykehus krever mange formaliserte prossedyrer som små sykehus klarer seg uten. I tilegg til dette nødvedige onde strør byråkratene som gjerne kaller seg ledere, om seg med kontraproduktive tiltak i beste fall er distraksjoner fra kjernevirksomheten. Vi pålegges å dokumentere hinsides hva arbeidet eller loven krever. Hensikten er å bemektige byråkratiet. Ikke å fasilitere klinisk arbeid. Byråkratene har absurde ideer som at det å bygge et akuttmotak for lite vil få helsepersonell til å være mere effektive. Ut over journalføring, må vi begrunne hvorfor vi gir antibiotika til sepsispasienter. Begrunne hvorfor vi går inn i jornalen til pasienter vi er bedt om å tilse. Store har flere byråkrater derfor øker mengden kontraproduktiviteten.

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!