Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

HENTER UT RESEPT: – Trolig får en del pasienter for mange tabletter, eller legene skriver ut nye resepter over tid. Opioider i tablettform skal ikke brukes over lengre tid, sier professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Foto: Lasse Moe

HENTER UT RESEPT: – Trolig får en del pasienter for mange tabletter, eller legene skriver ut nye resepter over tid. Opioider i tablettform skal ikke brukes over lengre tid, sier professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Foto: Lasse Moe

– For slepphendte med å forskrive opioider

Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf).

Annons:

Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012.

Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid.

Blant de 64.792 som ifølge Reseptregisteret ikke brukte tramadol to år før studieinklusjon, hadde nær seks prosent, det vil si 3.758 personer, fått fornyet resept hvert år de påfølgende fire årene. Forbruket var nær doblet, ut ifra dosering, og én av fire hatt gått over til sterkere opioider.

Utenfor retningslinjer
UiO-professor Thomas Clausen, lege og leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf), er medforfatter på studien.

Opioider

Opioider er legemidler med morfinlignende virkning, som er naturlige opiater dannet fra opium eller syntetisk fremstilt.

Opioider som kan skrives ut på resept i Norge, er blant andre morfin, oksykodon, fentanyl, buprenorfin og metadon.

Svake opioider er legemidler med kodein, for eksempel Paralgin Forte, eller tramadol.

Sterke opioider inneholder morfin, som oksykodon.

– Seks prosent er en liten andel, men det er likevel bekymringsfullt fordi dette handler om flere tusen personer. Ikke alle blir avhengige, men noen vil ha en problematisk utvikling. Derfor er det all grunn til å begrense forskrivingen, mener Clausen.

I fjor var det ifølge Reseptregisteret 224.790 brukere av tramadol, og siden 2005 er bruken per tusen innbyggere nesten tredoblet.

Clausen maner legene til å være mer tilbakeholdne med reseptene.

– Jeg mener at noen leger som forskriver disse legemidlene, er for slepphendte.

Hos dem som tidligere har fått resept på svake opioider, fikk hver tredje også beroligende legemidler (benzodiazepiner). I løpet av oppfølgingstiden fikk én av fire også beroligende legemidler (benzodiazepiner) – noe som ikke er i tråd med norske retningslinjer. Mange fikk også sovepiller.

Ikke langtidsbruk
Clausen understreker at opioder i tablettform, som tramadol, fortrinnsvis skal brukes ved akutte skader eller etter kirurgi, og de skal ikke brukes over lengre tid.

– Spørsmålet er om behandlingspraksisen er riktig. Vi ser at retningslinjene ikke følges. Kanskje bør bare et fåtall pasienter bruke opioider, mener Clausen.

– Hvorfor har dette blitt et problem?

– Trolig fordi en del pasienter får for mange tabletter eller at legen skriver ut nye resepter over tid. Fordi opioider er vanedannende, har bruken en slagside.

– Hvem er mest utsatt for å bli avhengig?

– Vi vet ikke noe om bruksområdet eller bruksmønsteret. Vi ser imidlertid at kvinner og de over 50 år har en litt større risiko for å ende opp med langvarig bruk.

Artikkelforfatterne peker på flere begrensninger ved studien, som at det ikke er mulig å si om opioid-bruk var relatert til akutt skade eller operasjon, med kortvarige smerter. Det kan heller ikke utelukkes at noe av opioid-bruken over tid skyldes kreftsykdom som oppstod i oppfølgingstiden. Og man vet ikke om benzodiazepiner ble tatt samtidig som opioider.

Frykter USA-tilstander
Clausen viser til den store økningen av opioidbruk i USA.

– Skrekkscenariet er USA hvor opioid-overdoser forårsaker en tredel av alle overdose-dødsfallene. Vi ønsker ikke å komme dit og må skru på bremsene før vi er på vei mot samme utvikling, understreker Seraf-lederen.

Andelen overdosedødsfall i Norge på grunn av opioider – kodein, morfin, oksykodon og andre syntetiske opioider – utgjorde 46 prosent av alle overdosedødsfall i 2016, ifølge den årlige rapporten fra Folkehelseinstituttet på narkotikautløste dødsfall.

– Vi vet imidlertid ikke hvor stor andel av disse stoffene som er legemidler forskrevet av en lege, sier seniorforsker Linn Gjersing i Folkehelseinstituttet.

“– Det er viktig å gi god smertebehandling etter akutt skade, operasjon og ved kreft, og vi vet at mange underbehandles i dag.”

- Petter Chr. Borchgrevink, NTNU-professor og avdelingsoverlege ved St. Olavs hospital

– Også underbehandling
NTNU-professor og avdelingsoverlege Petter Chr. Borchgrevink ved St. Olavs hospital ledet arbeidsgruppen for veilederen på opioid-bruk ved ikke-maligne smerter, som kom i 2015. Han deler Clausens bekymring, men er klar på hvor nedgangen bør være.

– Restriktiv forskriving må gjelde pasienter med langvarige smerter som ikke skyldes kreft, og den må ikke ramme pasienter med sterke kreftsmerter i livets sluttfase og de med sterke, akutte smerter for eksempel etter store operasjoner.

Han understreker at data fra Reseptregisteret forteller oss lite om hvordan opioidene brukes – og ut ifra hvilken indikasjon.

– Det er viktig å gi god smertebehandling etter akutt skade, operasjon og ved kreft, og vi vet at mange underbehandles i dag, sier Borchgrevink.

Han viser til at USA nå har igangsatt flere tiltak for å redusere opioid-misbruken.

– Men nå går USA fra det ene ytterpunktet til det andre. Flere av mine amerikanske kolleger forteller at innstrammingen av opioid-forskriving i USA nå har ført til at kreftpasienter og andre som trenger opioider, ikke får det.

 

AVHENGIGHETSFAREN: – Industrien og myndighetene må informere mer om avhengighetsfaren, mener NFA-leder Petter Brelin. Arkivfoto: Vidar Sandnes

– Dette er ikke en enkel oppgave

– Det vil alltid være noen fastleger som har vansker med å si nei, men dette er ikke lett, sier Petter Brelin, som ønsker mer hjelp fra spesialisthelsetjenesten.

Leder Petter Brelin i Norsk forening for allmennmedisin (NFA) mener situasjonen kunne ha vært verre, men at det er all grunn til å ta opioid-økningen alvorlig.

– Vi har ikke fått en opioid-epidemi som i USA, der det var 71.000 opioid-overdosedødsfall i fjor. I et internasjonalt perspektiv kunne dette ha sett mye verre ut. Vi må imidlertid være oppmerksomme, sier Brelin.

Han bemerker at det ikke bare er legene som har et ansvar.

– Jeg synes fastlegene også fortjener ros. Kanskje forskriver noen for mye. Men dette handler også litt om hvordan nye opiater kommer på markedet. Jeg synes det er grunn til å fokusere på markedsføringen av disse medikamentene. Industrien og myndighetene må informere mer om avhengighetsfaren.

Ønsker mer hjelp
– Thomas Clausen mener noen leger er for slepphendte. Vil du helt frikjenne fastlegene?

– Det vil alltid være noen fastleger som har vansker med å si nei, men dette er ikke lett. Vi har mange pasienter som har kroniske og ikke-maligne smerter, og hvor vi fastleger gjerne ønsker oss mer hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Dette er ikke en enkel oppgave.

Brelin ser med bekymring særlig på økningen av oksykodon-bruken.

– Det var dette opioidet som startet epidemien i USA. Jeg er mer bekymret for økningen av oksykodon enn økningen av tramadol. Dette er noe vi må vi se nærmere på. Også må vi være oppmerksomme på den illegale bruken av opioider som nå øker i mange land.

Trenger virkemidler
NFA-lederen viser til at Norge fremdeles har et relativt lavt nivå av opioid-forskriving.

– Men statistikken viser jo at bruken øker. Vi må finne ut hvorfor og iverksette tiltak slik at vi fastleger ikke mister kontrollen med forskrivingen. Myndighetene må engasjere seg, og det trengs noen virkemidler som gjør at vi ikke bare står og peker på hvem som er flinke og ikke flinke.

Interessekonflikter: Thomas Clausen og Petter Chr. Borchgrevink oppgir ingen interessekonflikter.

 

Relaterte saker

Kommentarer

  • tk 03.10.2018 17.52.27

    Min Alzheimer syke mor fikk utskrevet preparater mot helvetesild på sykehus.Bivirkningene er som å beskrive Alzheimer. ustø på bena, omtåket, glemmer, korttidshukommelse glemmer ord, greier ikek gjøre seg forstått og jeg husker ikke alt. jeg ringte henne på sykehuset fra byen jeg bor i, og hun hørtes ut som en "full sjømann" og skjønte ikke noe som helst. Jeg ringte opp sykehuset og spurte om de kunne sette henne på noe annet, og da svaret de at "alternativ medisinen" var mye verre. Jeg angrer på at jeg ikke insiterte, men man stoler alltid på sykehuset. Kort tid etterpå; Sykehuslegen ville (derfor) ha henne på sykehjem. Han konkluderte etter noen minutter på at hun "ikke var samtykkes berettiget", vi familie rakk ikke å komme hjem og snakke med henne før de hadde kjørt henne i taxi til sykehjem. På 1 år på sykehjem har hun forfalt tilsvarende 10 år hjemme. Hun gikk flere km før sykehjem, nå greier hun max 20 skritt. Takk for den!

  • Kate rittig 02.10.2018 09.01.17

    Ja dette kommer opp med jevne / ujevne mellomrom. Vi er IKKE på noen måte Usa og det er ikke kun kreftpasienter som trenger lindrende behandling for å fungere. Kjenner mange med kroniske sykdommer som har langt mer smerter enn en del kreftpasienter. Må ikke være diagnose som utløser mefisinering men smerte/funksjonsnivå.

  • O. P. Anderson 27.09.2018 09.14.05

    Anbefaler en kvalitetssjekk av innholdet i faktaboksen. At «tramadol inneholder kodein» og at «oksykodon inneholder morfin» er åpenbart feil.

  • lis 26.09.2018 14.39.18

    Går konsekvent gjennom kjernejournal på alle pasienter jeg skriver ut. Jevnt og trutt avdekkes det forskrivning fra primærhelsetjenesten av opoider/beroligende som ikke svarer til sykdomsbilde/sykehistorie. I de verste tilfellene kan man finnes grovt misbruk av refusjonskoder for reiterering av A-preparater. Direkte klargjøring med aktuelle lege har da ikke gitt tilfredsstillende svar. Det virker som det er endel svin på skogen rundt omkring, sannsynligvis er det skjeletter i skapet også på sykehus. Kontakt sykehusjuristen for videre håndtering, det lokale pasientsikkerhetsystemet kan formidlet forskrivningspraksis til fylkeslegen.

  • Fastlege 30.09.2018 20.14.57

    Hva med å slutte å gi benzodiazepiner, sovetabletter og opiater (som fast dosert medisin) på sykehuset? Det finnes absolutt ingen grunn å starte med slike medisiner som behandling utover noen enkeltdoseringer. Men 9 av 10 voksne (50+) kommer fra spesialisthelsetjenesten med slike med. uten at dem ble seponert. Som FL har man ofte jobbet i åretsvis for å unngå beroligende/ sovemedisiner/ opiater. Mange av disse pas. har hatt tidligere overforbruk. En overveldende andel av pasienter som utvikler overforbruk har det vi kaller psykososial polytrauma. Og når spesialisten ikke gir slike vanedannende som engangsdose, så ødelegger dem en god pasientforløp for mange år framover. Det er kanskje bedre å være bevisst på det enhver lege gjør selv, enn å granske kjernejournaler for å finne feil hos andre. Jeg tillater meg å påstå, at en LIS har ikke nok praktisk erfaring for å kritisere en hel yrkesgruppe. Livet er ikke svart og hvit. Og ikke alle fastleger er slepphendte, ukritiske idioter.

  • lege 26.09.2018 13.41.17

    Problemet er at pasientene som har ikke-maligne smerter, er en heterogen gruppe -hvor mange faktisk er svært flinke til å være fysisk aktive, har restrektiv bruk og mestrer godt. Å mestre godt betyr ikke å ikke trenge smertestillende eller sovemedisin. Mange av pasientene har ikke feil tenkning - og trenger heller ikke kognitiv tilnærming. De har f.eks. en svært smertefull mellomvirvelskive tilstand i korsryggen, gjør alt de skal av trening -og tenker riktig. Det betyr ikke at smertene forsvinner. Det er også stor grad av risiko knyttet til kronisk søvnmangel og smerter- bl.a. hjerte-karsykdom , mental sykd og kreft. Skal ikke disse pasientene som har, riktignok vedvarende forbruk- ikke tilbys noe smertestillende slik at de får sove og kunne delta aktivit i jobb, i trening og leve med livskvalitet? Jeg snakker om gruppen som ikke trenger kognitiv tilnærming. Hva med konsekvensene uten medisiner og alternativer? Pasientene er uønsket hos fysioterapeutene for å fåbløtdelsbehandling.

  • Karina 30.09.2018 12.28.57

    Hei, Lege, jeg kunne ikke vært mer enig i det du skriver. Jeg er pasient, med 2 prolapsopr bak meg, smerter som ikke kan beskrives med annet enn et helvete! Men ingen fortalte meg at skiven min var ødelagt, oppspist, delvis borte. Med neuropatiske smerter, døgnet rundt, som holdt på å drive meg til vanvidd. Heldigvis har jeg hatt behforsikring og en fastlege som har vært enestående, kom i kontakt med en ortoped kirurug som var villig til å fortelle meg sannheten om ryggen min. Det endte for meg med en avstivning, Tilf, med impl og tilh. Men, uten fors og en god fastlege, hadde nok livet mitt endt. Det koster en pasient ganske mye å være på det stadiet, når jeg har 2 egne barn og en mann med barn. Alle trenger hjelp i smt-situasjoner, det fins heldigvis leger som deg, som tenker hva med de. Trenger ikke de hjelp? I dag 4 mnd etter opr er livet snudd på hodet, jeg er i full opptrening. Med bruken er minimal mot hva den var. Så spørs er vel, hva er problemet, og hvordan løse det?

  • Beate 01.10.2018 12.47.53

    Meget godt innlegg, det kan virke som om smertepasienter med ikke-maligne smerter ikke skal ha noen rettigheter til et verdig liv. "Har du ikke kreft, har du ikke vondt nok til å få hjelp!" Jeg er selv kronisk smertepasient pga revmatiske lidelser og fysisk traume etter ulykke. Uten en fast smertelindring i bunnen har jeg ikke noe verdig liv, jeg kan ikke delta sosialt, jobbe eller trene. Men jeg er særs restriktiv selv på mengde, og har en god avtale med fastlege om både depotmedikamenter og hurtigvirkende hvor verken styrke eller hyppighet er økt siden behovet oppsto for flere år siden. Da blir det veldig frustrerende å lese slike rapporter som dette, og også som likeperson i en stor pasientorganisasjon høre etterhvert veldig mange fortvilte mennesker som har kommet til en ung, uerfaren vikarlege som på tross av god dokumentasjon i fastleges journal og blitt fratatt sine medisiner på dagen uten noen alternativer. Fortvilende praksis!

Nyheter fra startsiden

REGJERINGENS PLANER OM SAMMENSLÅING AV SYKEHUS I NORD

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!