Tar gjenvalg for å redde fastlegeordningen

– Hvorfor flagger du allerede nå, ni måneder før Legeforeningen igjen skal velge president, at du ønsker to nye år som legenes øverste tillitsvalgt?

– Disse tre årene har gitt meg erfaring som jeg ser er nyttig å bruke videre. Vi har stått i tøffe kamper og sammen har vi oppnådd seire. Vi står fortsatt i kamper og prosesser hvor det er viktig for Legeforeningen, mener jeg, å bruke den posisjonen jeg som president nå har, på rett måte. Det å ha en posisjon, handler om nettverk, om styrke, men aller mest om tillit både innad i foreningen og utad. Som leder er jeg opptatt av å bygge tillit og skape et godt lag, sier legepresident Marit Hermansen til Dagens Medisin.

Den beste lederen
Hun legger til at når hun først har bestemt seg, er det viktig for hele organisasjonen å vite det.

– Feier du med dette mulige motkandidater av banen før valgkampen egentlig er i gang?

– Jeg er ikke opptatt av valgkampen, men at Legeforeningen velger rett leder.

– Og det er deg?

– Ja, ellers hadde jeg ikke stilt.

Hermansen avviser at dette punkterer en mulig valgkamp.

– Dette er et tidlig og tydelig signal til tillitsvalgte om at jeg fortsatt ønsker å stå i ledelsen.

Da Hermansen ble valgt til legepresident i 2015, hadde hun i realiteten ingen motkandidater. Hennes andre valg, to år senere gikk også helt smertefritt, uten motkandidater.

– Hvem er eventuelle motkandidater nå?

– Det har jeg ingen kjennskap til.

– Hva hvis du taper en eventuell valgkamp?

– Landsstyret tar alltid kloke valg. For meg er det viktigst at Legeforeningen velger den lederen som har erfaring og kan håndtere de utfordringene foreningen står overfor.

Stolt av streikeresultatet
– Hva er du mest stolt av etter tre år som legepresident?

– Jeg er stolt av hvordan vi gjennomførte konflikten med Spekter om arbeidstid. Vi gjennomførte tidenes lengste sykehusstreik, og vi lyktes i å få full støtte fra en samlet arbeidstakerside og fra befolkningen. Deretter avsluttet vi konflikten med en viktig avtale, og i vår gjennomførte vi et krevende tariffoppgjør. Dette er jeg stolt av.

Sensommeren 2016 ble det brudd i forhandlingene mellom Legeforeningen og Spekter. Stridens kjerne var om rullerende arbeidsplaner skulle tariffestes eller ikke. Legeforeningen tapte i Rikslønnsnemden, men vant senere i Arbeidsretten.

– Du er stolt av en streik som kunne ha gått på pasientsikkerheten løs?

– Slik vi la opp streiken, ble hensynet til pasientsikkerheten godt ivaretatt.

Hermansen er ikke bare stolt.

– Det er alltid et stort ansvar å måtte bruke streikevåpenet. Denne gangen var det helt nødvendig å ta det i bruk.

– Du liker makt?

– Ja, når makt er nødvendig for å få ting gjort.

Og hun tilføyer:

– Når du mener noe og kan sette makt bak meningene dine, da får du til noe. Å være president i Legeforeningen, gir muligheter. Og jeg liker å få det til sammen med andre.

Lei seg for spesialistutdanningen
Hva er ditt største nederlag som legepresident så langt?

– Jeg er veldig skuffet over at vi i vinter ikke klarte å komme helt i mål med den fantastiske jobben spesialitetskomiteene hadde gjort med læringsmålene. Det at læringsmålene ikke ble forskriftsfestet, var et nederlag – ikke bare for spesialistutdanningen, men også for fremtidens pasienter.

Så lettes sorgen litt av det Hermansen karakteriserer som viktige vedtak i Stortinget og brev fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) til Helsedirektoratet i etterkant.

– Den veldig alvorlige bekymringen vi har for at kvaliteten skal forringes, den har både Stortinget og HOD fanget opp. Jeg sitter med en følelse av at vi fikk rett, men det er ikke like vanntett som en forskrift, så her vi må passe på fremover.

Burde ha mobilisert tidligere
– Fastlegekrisen kom på din vakt, er ikke det et nederlag?

– Det var bra at krisen kom på min vakt, fordi dette er et område jeg kjenner godt.

– Kunne du ha gjort mer for å hindre at krisen kom?

– Bekymringen har vært der siden evalueringen av fastlegeordningen kom i 2006. Det har ikke manglet på advarsler fra Legeforeningen til ministeren, til Stortinget og til Helsedirektoratet.

– Så du og Legeforeningen alvoret for sent?

– Allmennlegeforeningen har sett og advart. Ingen andre synes å ha brydd seg om en ordning som har fungert godt. Men nå sier samtlige politikere at de burde ha sett dette før. Det er en viktig endring.

Hun legger til:

– Vi fikk nok ikke mobilisert tidsnok. Da kan ministeren se en annen vei.

På en buss på Island erkjente imidlertid noen fastleger at de hadde felles utfordringer. Det var starten på Trønderopprøret.

– Det grasrotopprøret er viktig.

Fastlegeordningen motiverer
Hermansen vil være sentral i redningsarbeidet for fastlegehavaristen.

– Vi står i en alvorlig fastlegekrise som må løses. Det er en av hovedgrunnene til at jeg ønsker å fortsette som president.

– Hvordan skal krisen løses?

– Det er krevende, men verken staten eller kommunene bruker virkemidlene som ligger i ordningen. Det må de gjøre for å sikre både rekruttering og stabilitet.

– Har ikke Legeforeningen også et ansvar?

– Vi må alle ta vår del av ansvaret. Det er derfor vi har etterspurt trepartssamarbeidet de siste ti årene. Kapasiteten hos fastlegene er sprengt.

– Hvorfor er dere da så redde for å slippe andre yrkesgrupper til?

– Det er jeg ikke enig i. Leger har alltid samarbeidet godt og mye med andre yrkesgrupper. Jeg ser veldig mange legekontorer med godt utbygd samarbeid med sykepleiere og andre yrkesgrupper. God allmennmedisin er integrert og teambasert. Men godt samarbeid krever tid.

– Dere vil heller ikke ha primærhelseteam?

– Når det kommer en primærhelsemelding som nesten ikke omtaler fastlegeordningen, men mange tjenester som synes som en silodannelse, forstår jeg frustrasjonen blant fastlegene. Vi ønsker større legekontor hvor andre profesjoner trekkes inn, men det er tvingende nødvendig at fastlegeordningen styrkes.

– Hører jeg at du er mer positiv til primærhelseteam enn inntrykket som er skapt?

– Legeforeningen støtter piloteringen av primærhelseteam. Men det vil ikke løse fastlegekrisen. Det er bra at dette skal evalueres og at det er et solid forskningsmiljø som skal gjøre det.

Strutter av selvtillit
– Du kunne ha hoppet av til våren nå med flagget til topps?

– Ja, det kunne jeg. Men jobben er ikke gjort. Jeg ønsker ikke å hoppe av fra fastlegekrisen.

– Er det plikt eller lyst?

– Det er lyst. Jeg har en veldig kjærlighet for fastlegeordningen, for Legeforeningen og en sterk offentlig helsetjeneste. Å berge fastlegeordningen, er avgjørende også for sykehusene og resten av helsetjenesten.

Og hun føyer til:

– Den erfaringen jeg har nå, gir meg motivasjon til å skape gode løsninger for legene og for hele helsetjenesten – også for fastlegekrisen.

– Er det et problem for Legeforeningen og deg at du både skal
ivareta medlemmenes betingelser og arbeidsforhold, og samtidig både fag og kvalitet?

– Det er en utfordring, men først og fremst en styrke. Jeg mener med hånden på hjertet at vi og jeg klarer den balansen godt. Det gir faglig kvalitet.

– Du fremstår med stor selvtillit?

– Ja. Det må man ha i denne posisjonen.