Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Tar gjenvalg for å redde fastlegeordningen

Etter tre år i presidentstolen varsler Marit Hermansen at hun for tredje gang stiller til valg som president i Legeforeningen. Hun har for mye ugjort til å gi seg nå.

Annons:

– Hvorfor flagger du allerede nå, ni måneder før Legeforeningen igjen skal velge president, at du ønsker to nye år som legenes øverste tillitsvalgt?

– Disse tre årene har gitt meg erfaring som jeg ser er nyttig å bruke videre. Vi har stått i tøffe kamper og sammen har vi oppnådd seire. Vi står fortsatt i kamper og prosesser hvor det er viktig for Legeforeningen, mener jeg, å bruke den posisjonen jeg som president nå har, på rett måte. Det å ha en posisjon, handler om nettverk, om styrke, men aller mest om tillit både innad i foreningen og utad. Som leder er jeg opptatt av å bygge tillit og skape et godt lag, sier legepresident Marit Hermansen til Dagens Medisin.

Den beste lederen
Hun legger til at når hun først har bestemt seg, er det viktig for hele organisasjonen å vite det.

“Å berge fastlegeordningen, er avgjørende også for sykehusene og resten av helsetjenesten”

- Marit Hermansen, president i Den norske legeforening

– Feier du med dette mulige motkandidater av banen før valgkampen egentlig er i gang?

– Jeg er ikke opptatt av valgkampen, men at Legeforeningen velger rett leder.

– Og det er deg?

– Ja, ellers hadde jeg ikke stilt.

Hermansen avviser at dette punkterer en mulig valgkamp.

– Dette er et tidlig og tydelig signal til tillitsvalgte om at jeg fortsatt ønsker å stå i ledelsen.

Da Hermansen ble valgt til legepresident i 2015, hadde hun i realiteten ingen motkandidater. Hennes andre valg, to år senere gikk også helt smertefritt, uten motkandidater.

– Hvem er eventuelle motkandidater nå?

– Det har jeg ingen kjennskap til.

– Hva hvis du taper en eventuell valgkamp?

– Landsstyret tar alltid kloke valg. For meg er det viktigst at Legeforeningen velger den lederen som har erfaring og kan håndtere de utfordringene foreningen står overfor.

Stolt av streikeresultatet
– Hva er du mest stolt av etter tre år som legepresident?

– Jeg er stolt av hvordan vi gjennomførte konflikten med Spekter om arbeidstid. Vi gjennomførte tidenes lengste sykehusstreik, og vi lyktes i å få full støtte fra en samlet arbeidstakerside og fra befolkningen. Deretter avsluttet vi konflikten med en viktig avtale, og i vår gjennomførte vi et krevende tariffoppgjør. Dette er jeg stolt av.

Sensommeren 2016 ble det brudd i forhandlingene mellom Legeforeningen og Spekter. Stridens kjerne var om rullerende arbeidsplaner skulle tariffestes eller ikke. Legeforeningen tapte i Rikslønnsnemden, men vant senere i Arbeidsretten.

– Du er stolt av en streik som kunne ha gått på pasientsikkerheten løs?

– Slik vi la opp streiken, ble hensynet til pasientsikkerheten godt ivaretatt.

Hermansen er ikke bare stolt.

– Det er alltid et stort ansvar å måtte bruke streikevåpenet. Denne gangen var det helt nødvendig å ta det i bruk.

– Du liker makt?

– Ja, når makt er nødvendig for å få ting gjort.

Og hun tilføyer:

– Når du mener noe og kan sette makt bak meningene dine, da får du til noe. Å være president i Legeforeningen, gir muligheter. Og jeg liker å få det til sammen med andre.

Lei seg for spesialistutdanningen
Hva er ditt største nederlag som legepresident så langt?

– Jeg er veldig skuffet over at vi i vinter ikke klarte å komme helt i mål med den fantastiske jobben spesialitetskomiteene hadde gjort med læringsmålene. Det at læringsmålene ikke ble forskriftsfestet, var et nederlag – ikke bare for spesialistutdanningen, men også for fremtidens pasienter.

Så lettes sorgen litt av det Hermansen karakteriserer som viktige vedtak i Stortinget og brev fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) til Helsedirektoratet i etterkant.

– Den veldig alvorlige bekymringen vi har for at kvaliteten skal forringes, den har både Stortinget og HOD fanget opp. Jeg sitter med en følelse av at vi fikk rett, men det er ikke like vanntett som en forskrift, så her vi må passe på fremover.

Burde ha mobilisert tidligere
– Fastlegekrisen kom på din vakt, er ikke det et nederlag?

– Det var bra at krisen kom på min vakt, fordi dette er et område jeg kjenner godt.

– Kunne du ha gjort mer for å hindre at krisen kom?

– Bekymringen har vært der siden evalueringen av fastlegeordningen kom i 2006. Det har ikke manglet på advarsler fra Legeforeningen til ministeren, til Stortinget og til Helsedirektoratet.

– Så du og Legeforeningen alvoret for sent?

– Allmennlegeforeningen har sett og advart. Ingen andre synes å ha brydd seg om en ordning som har fungert godt. Men nå sier samtlige politikere at de burde ha sett dette før. Det er en viktig endring.

Hun legger til:

– Vi fikk nok ikke mobilisert tidsnok. Da kan ministeren se en annen vei.

På en buss på Island erkjente imidlertid noen fastleger at de hadde felles utfordringer. Det var starten på Trønderopprøret.

– Det grasrotopprøret er viktig.

Fastlegeordningen motiverer
Hermansen vil være sentral i redningsarbeidet for fastlegehavaristen.

– Vi står i en alvorlig fastlegekrise som må løses. Det er en av hovedgrunnene til at jeg ønsker å fortsette som president.

– Hvordan skal krisen løses?

– Det er krevende, men verken staten eller kommunene bruker virkemidlene som ligger i ordningen. Det må de gjøre for å sikre både rekruttering og stabilitet.

– Har ikke Legeforeningen også et ansvar?

– Vi må alle ta vår del av ansvaret. Det er derfor vi har etterspurt trepartssamarbeidet de siste ti årene. Kapasiteten hos fastlegene er sprengt.

– Hvorfor er dere da så redde for å slippe andre yrkesgrupper til?

– Det er jeg ikke enig i. Leger har alltid samarbeidet godt og mye med andre yrkesgrupper. Jeg ser veldig mange legekontorer med godt utbygd samarbeid med sykepleiere og andre yrkesgrupper. God allmennmedisin er integrert og teambasert. Men godt samarbeid krever tid.

– Dere vil heller ikke ha primærhelseteam?

– Når det kommer en primærhelsemelding som nesten ikke omtaler fastlegeordningen, men mange tjenester som synes som en silodannelse, forstår jeg frustrasjonen blant fastlegene. Vi ønsker større legekontor hvor andre profesjoner trekkes inn, men det er tvingende nødvendig at fastlegeordningen styrkes.

– Hører jeg at du er mer positiv til primærhelseteam enn inntrykket som er skapt?

– Legeforeningen støtter piloteringen av primærhelseteam. Men det vil ikke løse fastlegekrisen. Det er bra at dette skal evalueres og at det er et solid forskningsmiljø som skal gjøre det.

Strutter av selvtillit
– Du kunne ha hoppet av til våren nå med flagget til topps?

– Ja, det kunne jeg. Men jobben er ikke gjort. Jeg ønsker ikke å hoppe av fra fastlegekrisen.

– Er det plikt eller lyst?

– Det er lyst. Jeg har en veldig kjærlighet for fastlegeordningen, for Legeforeningen og en sterk offentlig helsetjeneste. Å berge fastlegeordningen, er avgjørende også for sykehusene og resten av helsetjenesten.

Og hun føyer til:

– Den erfaringen jeg har nå, gir meg motivasjon til å skape gode løsninger for legene og for hele helsetjenesten – også for fastlegekrisen.

– Er det et problem for Legeforeningen og deg at du både skal
ivareta medlemmenes betingelser og arbeidsforhold, og samtidig både fag og kvalitet?

– Det er en utfordring, men først og fremst en styrke. Jeg mener med hånden på hjertet at vi og jeg klarer den balansen godt. Det gir faglig kvalitet.

– Du fremstår med stor selvtillit?

– Ja. Det må man ha i denne posisjonen.

Kommentarer

  • Etterlyser endring 14.09.2018 13.36.29

    Mitt samlede inntrykk av spørsmålene, er at de fremstår kjønnede. Kan ikke se for meg at en mannlig president ville blitt spurt om han liker makt, og hvorfor han virker så selvsikker. Heldigvis svarer Hermansen godt. Grunnlaget for at seksuell trakassering er mulig i så utstrakt grad i helsevesenet, er at kvinner som Hermansen blir først og fremst sees som kvinne, deretter president. Her må vi ta problemet ved roten, og endre måten vi ser på våre kolleger på. Først og fremst som individ. Skjerpings, DM!

  • Anne Hafstad 14.09.2018 13.56.08

    Hei. Til Etterlyser endring. Jeg ville stilt akkurat de samme spørsmålene til en mann. Når vi i Dagens Medisin omtaler at Hermansen ønsker å fortsette som president er det vår jobb å stille denne typen spørsmål.

  • Fastlege Sven Richard Haugvik 13.09.2018 10.53.06

    For å være krystallklar: - Marit Hermannsen er den legepresident som best kan fortelle historien om fastlegeordningen nå når Per Fugelli har pause. Vi andre får følge opp Per's pro-aktive appell med undertonen "fra speider til kriger": Du skal jo skrive ditt fag! Alle som kan bruke en penn har et ansvar for den situasjonen FLOs grasrotarbeidere, og deres pasienter lever i. Som kollega Per Sille advarer jeg også Dnlf mot ankring fra KRIG til håp, selv om det er Statsbudsjettet 2019 det høflig myntes på. Forøvrig; at Legeforeningen (Dnlf) ble "avvæpnet" av KS i NT-forhandlingene (og brøt) er en retoriske måte å skissere effekten av en tapt diskurs der definisjonsmakta satt- og endte hos Staten. Vi har ikke råd eller tid til å tape språkslagene heller. Dnlf oppfordret 28.08. medlemmene om å utfordre sine kommuner på dialog og tilrettelegging (noe ensom eksponering kanskje), men lovte også å Holde medietrykket på et høyt nivå. Fastlegene kan ta ansvar for å bidra til dette siste

  • Mett og god 12.09.2018 23.55.35

    Ikke rart legene vil ha henne, til sin, ypperste prest,.. For hun er jo den som egner seg der foran, aller mest.... Til å fremføre all syting og klaging, fra denne høyt lønnede men akk så lett fornærmede hvite, bylle pest… Som kun er, vi vet, medisinsk best... Når de, på kontoret, er i sitt, vrangforestillende og psykotiske, lille ess….. For da kan de skrive ut, enda, en pille stinkende, bivirknings rest… Og den er slik at de da kan sale og misfornøyd ri, uten Statens Helsetilsyn på si, hvor de fortsatt skal sitte, opphøyet og enøyd, helt Odyssevsk, egenrådig førende på sin hvite journal, udokumenterte lest, for ikke å si, konge hest...... Der er det opplest og vedtatt, at de enerådende skal messe og vri, om NAV byråkratiet som på pungen og nervene deres svir, slik at de må jobbe 60 journal timer, hver dag, for å få råd til helgas, sigar, der den skal sprudle, bak, og gi gli, på enda en hvit, for dem selv, psyko, hyldnings fest…., Denne gang, i, journal, nr ni…

  • Dr . Bolle 17.09.2018 16.30.44

    Lurer på om hvem som hadde klagd mest om fastleger over natten reduserte arbeidstiden fra 56,5 til 37,5 timer. Tror endel pasienter hadde slitt litt.

  • Dr. Per Sille 12.09.2018 23.40.30

    Godt mulig hun er rett person til å lede kampen for FLO, men jeg forventer at hun oppfører seg som en fagforeningsleder og viser muskler. Det er nok pjatt nå.

  • Fastlege Sven Richard Haugvik 16.09.2018 20.08.20

    TIPS. Det formidles fra vippe-opposisjon at utfordringene i FLO ikke kan løses av 3-partene hver for seg. «Det er behov for en kraftig opptrapping av midler over noen år» via en langtidsplan for krisen. I tillegg trengs STRAKSTILTAK, sier Bollestad. Etter initiativ fra KrF vedtok Stortinget at regjeringen skal evaluere FLO. Hun krever RASK oppf. av Stortingsvedtaket NÅ. Det haster. Alt på en gang! Dnlf/AFs medlemskrav må være noen fundamentale REVISJONER 1.Rask og tidsriktig revisjon av FL-forskriften uten at president M.Hermansen må sitte på gangen i HOD 2.Initiere STRAKSrevisjon av samarbeidsavtalene med sykehusene 3.PKO i HF må straks lønnes av kommunene 4.Feil «utskrivningsklare»& reinnl. må utløse HF-straffebøter 5.Samhandlingsbegrepet omskrives på NFA/AFs premisser 6.Spikre kjerneoppgavene Diagnostikk/Behandling foran randsoneoppgaver. FORDI en overhengende fare varsles politikerne, mens RHFs utviklingsplaner nå er ute på høring, når helsevesenet går tidenes oppgavevekst i møte

  • Lege 12.09.2018 23.13.42

    Dette var litt av et revolverintervju. Bra svar fra stødige Marit Hermansen.

  • V:T 12.09.2018 20.46.31

    Hermansen har utført sit verv godt og sammen med noen tillitsmenn fra østlandområde så er hun den som fronter mangelen i helsevesene på en godt måte her i landet, synd vi ikke har slike folk på vestlandet.

  • Fastlege Sven Richard Haugvik 12.09.2018 18.48.37

    Oppgaven er massiv. Glemt er 10års oscillasjoner med krisemaksimering. Det var «backto square one» i stedet for å rykke opp til neste nivå. Igjen befinner FLO seg, som Odyssevs i det lumske farvannet mellom monsteret Scylla og Charybdis, mellom onder. Våre monstre kan kalles hjerteløs fornuft (NPM) og hjerneløs følelse (HOD). FLO uten fortid holdes sammen av et særdeles tynt lim. Hvem forteller historien om fastlegeordningen nå når Per Fugelli har pause? Du skal jo skrive ditt fag! Simone Weil sa at alle som kan bruke en penn har et ansvar for den situasjonen vi lever i. Wistawa Szymborska påpeker i et av sine mest kjente dikt, «Nothing twice" (Nic dwa razy, 1957), at ingenting kan hende to ganger: «Nothing can ever happen twice. / In consequence, the sorry fact is / that we arrive here improvised / and leave without the chance to practice.» - - / «Why do we treat the fleeting day / with so much needless fear and sorrow? / It’s in its nature not to stay:/ Today is always gone tomorrow»

Nyheter fra startsiden

ÅRSRAPPORT FOR KVALITETSREGISTERET

– Mindre overbehandling av prostatakreft

John-Aren Røttingen i Forskningsrådet

NY SENTERORDNING FRA FORSKNINGSRÅDET

Norges første kliniske forskningssenter til Bergen2

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!