Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

ANGREPSMETODER: – Jeg tror vi må tenke i helt andre baner for å behandle infeksjonssykdommer, enn bare å finne nye antibakterielle medikamenter, sier spesialist i indremedisin og infeksjonsmedisin, Ernst Kristian Rødland, som jobber ved senter for global helse ved Universitetet i Oslo.

ANGREPSMETODER: – Jeg tror vi må tenke i helt andre baner for å behandle infeksjonssykdommer, enn bare å finne nye antibakterielle medikamenter, sier spesialist i indremedisin og infeksjonsmedisin, Ernst Kristian Rødland, som jobber ved senter for global helse ved Universitetet i Oslo. Foto: Lasse Moe

Tror målrettet behandling kan være en mulig løsning på resistensproblemet

Infeksjonsmedisiner Ernst Kristian Rødland ved Universitetet i Oslo sier man må finne nye angrepsmetoder mot bakterielle infeksjoner.

Annons:

ARENDAL (Dagens Medisin): Onsdag samlet flere politikere, organisasjons- og næringslivsaktører seg på båten MS-Hordaland utenfor solsiden i Arendal for å diskutere antibiotikaresistens under møtet «Bacteria Without Borders».

På møtet var forsker og spesialist i indremedisin og infeksjonsmedisin, Ernst Kristian Rødland, som jobber ved senter for global helse ved Universitetet i Oslo. Han påpekte at resultatet av all antibiotikabruk blant mennesker og dyr fører til resistensutvikling helt andre steder i næringskjeden og på jordkloden.

– For ti år siden samlet en svensk forskningsgruppe inn avføring fra måker i Sibir, Alaska og på Grønland. Ti prosent av prøvene viste antibiotikaresistente bakterier i avføringen. Hvor dette kommer fra vet vi ikke, men det er veldig usannsynlig at disse fuglene har blitt behandlet med antibiotika, påpekte Rødland.

– Selv om vi reduserer bruken av antibiotika, så ser vi at forekomsten av multiresistente bakterier i Norge øker. Derfor blir også spørsmålet hvor kommer disse bakteriene fra?

– Spørsmål om når?
– Vi påvirkes av resistensutviklingen som skjer andre steder i verden. For eksempel India og Kina, og vi vet svært lite om hvordan situasjonen er i Afrika. Sannsynligvis er det et veldig omfattende problem der, som enda ikke er kartlagt. Denne resistensutviklingen samlet sett vil påvirke Norge, sier Rødland til Dagens Medisin og viser til at det er manglende overvåkning over forekomsten av multiresistente bakterier i flere land på det afrikanske kontinentet.

Selv om Norge er et av landene i verden med lavest resistensutvikling mot antibiotika mener Rødland at problemene også kommer hit; spørsmålet er bare når?

– Multiresistente bakterier er et globalt problem. Det er ikke bare for å hjelpe ressurssvake land at vi må gjøre en innsats på dette området, fastslår Rødland.

Fra venstre: Karine Nordstrand, president i Leger uten grenser, Osama Ahmed Hassan, postdoktor ved avdeling for samfunsmedisin og global helse, Universitetet i Oslo (UiO), Ernst Kristian Rødland, postdoktor ved senter for global helse, UiO og Tuva Moflag (Ap).
Foto: Lasse Moe

Resistensutviklingen i Afrikanske land ble også belyst under møtet av Karine Nordstrand, president i Leger uten grenser. Feltlegen fortalte i sitt innlegg om hvordan Leger uten grenser har sett en økning i multiresistente bakterier ved barselavdelinger i Den sentralafrikanske republikk, og en økning i multiresistente bakterier ved mer avanserte klinikker i steder som for eksempel Jordan.

Tror på andre behandlingsformer
Rødland sier han har liten tro på at utvikling av nye antibiotika er løsningen på problemet.

– For det første tror jeg det er viktig av vi gjør noe med bruken av antibiotika globalt i dag. Dette er det konsensus om. Men når det gjelder behandlingen av bakterielle infeksjonssykdommer, så må vi finne andre angrepsmåter. Jeg tror vi må tenke i helt andre baner for å behandle infeksjonssykdommer, enn bare å finne nye antibakterielle medikamenter.

– Det pågår studier i dag på behandlinger som ligner det som gjøres innenfor moderne kreftbehandling. Kanskje man kan merke bakterier på en måte som gjør at immunforsvaret kun angriper disse bakteriene. Dette kan sammenlignes med vaksinasjon, eller immunterapi som ved moderne kreftbehandling, sier Rødland som også har en doktorgrad i immunologi.

– Utfordringene med dette, er at slik behandling sannsynligvis vil bli svært kostbart. Vil vi kunne tilby dette der det trengs mest?

– Ikke på dagsorden
Ap-politiker Tuva Moflag i Helse- og omsorgskomiteen, var blant deltakerne under debatten som etterfulgte møtet og politikeren mener utfordringen med antibiotikaresistente bakterier ikke når opp i den offentlige samtalen.

– Jeg har sagt det til mine kolleger på Stortinget, at jeg mener problemstillingen ikke står høyt nok på agendaen, verken blant media eller blant politikere. Klimaendringene har nå kommet høyere på agendaen, på grunn av været vi har hatt. Jeg mener at antibiotikaresistens er en av de store globale utfordringene vi har.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!