Utviklet hjemmediagnostisering for plager etter blodpropp
I arbeidet med doktorgraden har lege Kristin Kornelia Utne utviklet et skjema hvor pasienten selv kan være med på å sette diagnosen posttrombotisk syndrom (PTS). Nå er skjemaet tatt i bruk i flere land.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Nylig forsvarte Utne sin doktorgradsavhandling om langtidskomplikasjoner etter blodpropp i bein. Blodpropp er den tredje vanligste hjertekar-sykdommen.
– Omtrent halvparten av pasienter med blodpropp i bein utvikler langtidsplager mer kløe, prikking og sår som ikke gror. Dette har det blitt mer fokus på de siste årene, sier lege i spesialisering Kristin Kornelia ved Sykehuset Østfold til Dagens Medisin.
Nytt skjema
Tidligere har det vært nødvendig med en klinisk undersøkelse for å finne ut om pasienten har posttrombotisk syndrom (PTS). Men i samarbeid med kolleger har Utne utviklet et enkelt diagnoseskjema som kan fungere til hjemmediagnostisering av sykdommen.
– Vi har laget et scoringssystem som gjør at pasienten kan diagnostisere seg selv hjemme. Slik kan vi få plukket opp flere pasienter som har plager og ta dem inn til kontroll. Samtidig unngår vi å kalle inn andre pasienter unødvendig, sier Utne.
Sammenliknet med Villalta-skjemaet, som forutsetter legeundersøkelse, samsvarte det nye skjemaet godt. Skjemaet brukes i dag ved Sykehuset Østfold og Oslo universitetssykehus, men er også plukket opp i utlandet, ifølge Utne.
– Skjemaet , som vi kaller «pasientrapportert Villanta-score», er tatt i bruk i Canada, England og Nederland. Det er vi veldig glade for, sier hun.
Forskjell mellom legemidler
I arbeidet med doktoravhandlingen fant Utne også at pasienter med blodpropp har nedsatt livskvalitet sammenliknet med både befolkningen og en kontrollgruppe uten blodpropp. Hovedårsaken er posttrombotisk syndrom. Blant pasienter som ble behandlet med rivaroksaban var det færre som utviklet PTS, sammenliknet med de som ble behandlet med tradisjonell blodfortynnende behandling (warfarin).
– Pasientene som fikk rivaroksaban hadde 14 prosent færre tilfeller av posttrombotisk syndrom sammenlignet med de som fikk warfarin. Vi trodde at det kom til å være forskjell, men dette var mer dramatisk enn jeg trodde, sier Utne.
Funnene er i tråd med internasjonale retningslinjer som sier at nyoppstått blodpropp skal behandles med rivaroksaban.
Mange verv
I tillegg til å være forsker og LIS er Utne foretakstillitsvalgt ved Sykehuset Østfold og nestleder i Yngre legers forening.
– Hvordan har du fått tid til dette?
– Det er et godt spørsmål. Jeg forsøker å dele opp dagen, slik at jeg ikke tenker på jobb når jeg er på jobb. Jeg setter av tid i timeplanen til Ylf-arbeid, men for eksempel i streikeperioden tok dette alt tid. Da ble det 100 prosent fokus på forskningen etterpå. Det handler om hard prioritering, sier Utne, som nå er glad for at disputasen er vel overstått.
