Trønderopprøret møtte politikerne: Helsesekretærene kan brukes mer

STORTINGET (Dagens Medisin): I vår gjennomførte fastlegene bak Trønderopprøret en spørreundersøkelse blant landets fastleger. Fredag presenterte de en samlet rapport med de viktigste funnene til politikerne på Stortinget.

Rapporten inneholder også en kartlegging av hvilke oppgaver helsemedarbeiderne, altså primært helsesekretærer, men også bioingeniører og sykepleiere, utfører ved norske fastlegekontor.

– Uten helsemedarbeiderne stopper norske fastlegekontor. For oss som jobber på fastlegekontorene er dette en selvfølgelighet, men vi opplever at helsemedarbeiderne ofte er glemt i den offentlige debatten om fastlegeordningen, sier Tor Magne Johnsen, leder for Trønderopprøret.

Dette var noe av budskapet da Johnsen og kollegene fredag møtte politikerne i Helse- og omsorgskomiteen i vandrehallen på Stortinget. 

100 telefonsamtaler og 40 SMS
Undersøkelsen viser at helsemedarbeiderne i gjennomsnitt betjener 60-69 pasientkontakter i luka i løpet av en vanlig arbeidsdag ved et gjennomsnittlig fastlegekontor. De tar imot over 100 telefonsamtaler, og håndterer 30-40 SMS daglig. Samtidig utfører de i snitt 70-79 laboratorieundersøkelser.

– Helsesekretærene gjør en ekstremt viktig jobb for fastlegeordningen. Samtidig mener vi at det er et potensiale for at de kan utføre enda mer enn de gjør i dag, sier Johnsen.

Han skulle gjerne tilsatt flere helsesekretærer ved legekontoret, men det er ikke mulig med dagens rammebetingelser, ifølge fastlegen.

– Fanget i systemet
– Politikerne må innse at vi trenger rammer til å ansette nok folk, blant annet for å kunne innfri kravene til tilgjengelighet og svartid på telefon. Samtidig ligger det et uforløst potensiale til å kunne utføre selvstendig arbeid hos sekretærene, blant annet diabeteskontroller og faste kontroller av pasienter med kols. Med dagens normaltariff er ikke dette mulig siden vi ikke kan ta betalt for helsemedarbeidernes konsultasjoner med pasientene. Dermed er vi fanget i et system der vi ikke kan utnytte arbeidsstokken godt nok, sier Johnsen, som viser til at sykepleierkonsultasjoner derimot er utbredt i sykehusene og hos avtalespesialister.

Les også: Syv av ti fastleger mangler kompetanse til kreftoppfølging

Kritisk til primærhelseteamene
I regjeringens forsøksordning med primærhelseteam får sykepleierne en større rolle på fastlegekontorene. Trønderopprørerne tror ikke dette er riktig medisin.

– Vi tror det er et stort potensiale i den yrkesgruppen vi har på kontorene i dag ved å lære dem opp til nye oppgaver og slik få en kompetanse som er mer enn god nok. Mange fastleger ønsker seg nok også sykepleiere på kontoret, men i dag har vi ikke økonomiske rammer for dette, sier Johnsen.

Når man ser på helsevesenet som en helhet, så er det heller ikke bærekraftig, ifølge fastlegeopprørerne.

Les også: Fastleger mener kortere listelengde er viktigste tiltak

Frykter sykepleierkrise
– Hvis man skal motivere til å ta sykepleiere inn på fastlegekontorene vil et trolig bli attraktive dagjobber med stort ansvar, og man vil sannsynligvis tømme sykehusene og kommunehelsetjenesten for øvrig for sykepleiere. Det vil bare forsterke den forventede sykepleiermangelen og kan bli ekstremt kritisk for helsevesenet, sier Johnsen.

Les også: – Fastlegeleder: Sykehusene må gjøre mer, fastlegene mindre

– Kritikere vil hevde at fastleger klager over for mye å gjøre, men likevel ikke ønsker hjelp fra sykepleierne. Hva sier du til det?

– Grunnlaget for suksessen med fastlegeordningen er at det er en fastlege som gjør en medisinsk vurdering av en pasient, og eventuelt delegerer oppgaver til andre yrkesgrupper. Sykepleiere er gode til å utføre oppgaver de har kompetanse til, men de er ikke opplært til differensialdiagnostisk seleksjon. Dette handler ikke om at man ikke ønsker andre yrkesgrupper inn, men at man er uroet for hva som vil skje hvis andre yrkesgrupper får oppgaver de ikke har det medisinskfaglige grunnlaget til å utføre. Litt av det som gjør fastlegen god er jo nettopp at man kjenner pasienten, familiesituasjonen og ser helheten, sier Johnsen.

Han mener primærhelseteamene kan rokke ved dette.

 – Vi er ikke kritisk til teamarbeid, men vi mener rammene bør endres slik at andre yrkesgruppre kan integreres tettere uten å endre for mye på dagens ordning, og slik at vi kan utnytte våre ansatte bedre enn i dag.

Les også: Litt mer tid med pasientene gir milliardsparing

– God ide
Flere av de fremmøtte politikerne i Helse- og omsorgskomiteen mener idéen fra Trønderopprørerne er god om bedre utnyttelse av helsemedarbeiderne er god.

– Legesekretærer er en undervurdert gruppe, sier Olaug Bollestad (KrF).

– Vi må se om det er andre grupper som kan gjøre noen av de oppgavene som legene gjør, og det er bra at dette kommer fra legene selv, hvor vi før har opplevd motstand, sier Bård Hoksrud (Frp), og får gehør fra Venstres Carl-Erik Grimstad.

– Vi ser en bevegelse i dette. Noe av tanken med primærhelseteamene er nettopp at helsesekretærer og flere andre yrkesgrupper kan gjøre mer, sier han.

– Det er en god idé å endre takstsystemet. Det er ikke vits at legen skal gjøre ting som andre utmerket kan gjøre. Dette er nettopp noe av det vi tester ut i primærhelseteamene, sier Sveinung Stensland (H).

– Trønderopprøret frykter at primærhelseteam vil tømme den øvrige helsetjenesten for sykepleiere?
– Hvis sykepleiere på fastlegekontoret kan bidra til færre innleggelser, henvisninger og sykemeldinger så vil det igjen avlaste spesialisthelsetjenesten. Det er plass til alle, og jeg vil ikke låse fastlegekontorene for visse grupper, sier Stensland.

Høyre: Det må penger på plass
Trønderopprøret har bedt om tre milliarder kroner for å redde fastlegeordningen.

– Vi trenger en betydelig økt finansiering over år. Denne investeringen vil gi reduserte kostnader i andre enden, sier Christine Agdestein, fastlege i Trønderopprøret.

Høyres Sveinung Stensland vil ikke love noe.

– Tre milliarder er mye penger, sier han, som likevel erkjenner at «penger må på plass». 

– Hva synes du om tilbakemeldingen fra politikerne?

– Vi har fått økt håp de siste ukene; folk har begynt å forstå alvoret, sier Agdestein.