Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

NYTT VEDTAK: Bruk av fedmekirurgi ved diabetes type 2 og kroppsmasseindeks under 35 kan nyttes dersom dette anses å være det beste behandlingsalternativet. Bildet viser en fedmeoperasjon ved St. Olavs Hospital. Arkivfoto

NYTT VEDTAK: Bruk av fedmekirurgi ved diabetes type 2 og kroppsmasseindeks under 35 kan nyttes dersom dette anses å være det beste behandlingsalternativet. Bildet viser en fedmeoperasjon ved St. Olavs Hospital. Arkivfoto

Åpner opp for at flere kan få fedmekirurgi

Beslutningsforum åpner opp for fedmekirurgi ved diabetes type 2, og fattet også beslutninger for legemidler mot psoriasis, Crohns sykdom og lungekreft.

Annons:

Ti nye metoder sto på sakslisten da de administrerende direktørene i de regionale helseforetakene møttes i sitt månedlige møte mandag. Det var knyttet størst spenning til ALS-medikamentet edaravone, som Beslutningsforum valgte å si nei til. Derimot innføres glukosemåleren Freestyle Libre til barn med diabetes.

Direktørene skulle også ta stilling til om flere pasienter skal vurderes for fedmekirurgi. På oppdrag fra Bestillerforum har Folkehelseinstituttet (FHI) gjennomført en fullstendig metodevurdering hvor de har vurdert effekt og sikkerhet av fedmekirurgi for personer med diabetes type 2 og en kroppsmasseindeks under 35. Forskerne har basert seg på 11 studier i sin analyse.

Gjennomgangen viser at i gjennomsnitt oppnådde 44 prosent av pasientene i kirurgigruppen bedring av diabetes type 2, sammenlignet med 3 prosent i kontrollgruppen.

Ikke hos private
FHI påpeker at tilliten til denne dokumentasjonen er «middels», og at det på grunn av kort oppfølgingstid i studiene er vanskelig å forutsi hvordan fedmekirurgi påvirker fremtidige helseeffekter og helsekostnader ved diabetes. Effekt og sikkerhet utover to år bør undersøkes videre i studier, skriver FHI.

– Fedmekirurgi innføres ikke som et tilbud til alle pasienter med diabetes som ikke har lykkes med å gå ned i vekt, men det kan nyttes dersom dette anses å være det beste behandlingsalternativet, sier Stig A. Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt og leder av Beslutningsforum.

Hittil har kroppsmasseindeks på 35 vært et kriterie for fedmekirurgi, men nå senkes dette i visse tilfeller til 30. Vurderingen av bruk av denne behandlingen skal foretas av egne helseforetak, og skal ikke settes ut på anbud, heter det i vedtaket.

Fikk ja etter anbud
Tre legemidler til behandling av psoriasis var oppe til vurdering. Brodalumab (Kyntheum) fikk nei da saken var oppe i Beslutningsforum for to måneder siden på grunn av for høy pris, men mandag sa direktørene ja.

– Legemiddelet har vært i LIS-anbud og på den bakgrunn kan det nå tas i bruk, sier Slørdahl.

Guselkumab (Tremfya) er et annet injeksjonslegemiddel til behandling av moderat til alvorlig psoriasis. Statens legemiddelverk har i sin metodevurderingsrapport kommet til at effekten av guselkumab er «minst like god som annen etablert biologisk behandling». Direktørene bestemte at legemiddelet ikke innføres nå, men at det kan inngå i fremtidige LIS-anbud.

Legemiddelet Fumaderm til behandling av plakkpsoriasis skal derimot ikke tas i bruk. Det finnes alternativet med markedsføringstillatelse som inneholder dimetylfumarat (Sklirance), påpeker Beslutningsforum.

Nytt medikament for Crohns
Legemiddet ustekinumab (Stelara) til voksne pasienter med Crohns sykdom, var også oppe til vurdering. Siden effekten av legemiddelet er antatt å være tilsvarende dagens biologiske legemidler, mener SLV at ustekinumab kan inngå i LIS-anbudet for tilsvarende legemidler. Beslutningsforum valgte å følge denne anbefalingen, som innebærer at det blir tatt i bruk dersom prisen er rimeligere enn konkurrerende legemidler

– Ustekinumab innføres ikke nå, men kan inngå i fremtidige LIS –anbud, sier Slørdahl.

Nei til immunterapi
Immunterapien atezolizumab (Tecentriq) sto også på sakslisten til sykehussjefene. I februar sa Beslutningsforum ja til å ta medikamentet i bruk til behandling av lokalavansert eller metastatisk PD-L1 positiv ikke-småcellet lungekreft, for pasienter som tidligere har gjennomgått kjemoterapi.

Mandag skulle de vurdere om også pasienter med PDL1 negativ ikke-småcellet lungekreft, skal få tilgang til immunterapien. Svaret ble nei. Årsaken er at effekten vurderes som for liten og kostnaden for høy.

– Det er liten effekt, og effekten var heller ikke statistisk signifikant mellom de som fikk og de som ikke fikk legemiddelet, påpeker Beslutningsforum-lederen.

Produsenten Roche er uenig med SLV i datagrunnlaget som ligger til grunn for analysen av kostnadseffektivitet.

– Vi mener estimatet for kostnadseffektivitet som Legemiddelverket har kommet fram til er for høyt. Det er ikke tatt hensyn til at noen av pasientene kan bli langtidsoverlevere og at mange av pasientene som ble behandlet med kjemoterapi i studien fikk immunterapi etter sykdomsprogresjon. Dette har sannsynligvis ført til at den relative effekten av Tecentriq er blitt underestimert, uttaler Audun Ohna, direktør for markedstilgang og pris i Roche Norge i en pressemelding.

Utsatte MR-sak
Beslutningsforum valgte å utsette to saker, som det derfor ikke ble fattet noen beslutning i.

Folkehelseinstituttet har gjennomført en utredning fordi sykehusene vurderer å droppe å tilby MR til kvinner som er bærere av BRCA-mutasjoner, og dermed har høy risiko for å få bryst- eller eggstokkreft. Alternativet er mammografi.

– Vi utsatte denne saken fordi vi først vil ha en dialog med Helsedirektoratet, sier Slørdahl.

Forhandler om pris for ny kreftbehandling
Myndighetene vurderer å innføre et nytt behandlingstilbud til kreftpasienter i Norge, men også denne saken ble utsatt. Peptidreseptor-radionuklidterapi (PRRT) er et behandlingsprinsipp for undergrupper av pasienter med nevroendokrin kreft, en sjelden kreftform som oppstår i hormonproduserende celler.

I dag blir om lag 20-50 pasienter norske pasienter årlig sendt til utlandet for å få behandlingen. FHI har utarbeidet en fullstendig metodevurdering der de vurderer effekt, bivirkninger og kostnader ved bruk av kreftlegemiddelet Lutathera som inneholder det radioaktive stoffet 177Lutetitum.

Den klart største kostnadsdriveren i denne behandlingen er prisen sykehusene vil måtte betale for 177Lutetium.

Årlig kostnad per pasient dersom behandlingen innføres i Norge vil ligge mellom 490.000-870.000 kroner, avhengig av hvilken prisrabatt man oppnår i forhandlinger med produsenten. De totale kostnadene er estimert til å ligge et sted mellom 26 og 46 millioner det første året, og om lag tilsvarende i drift de neste årene. Kostnadene med behandling i utlandet er noe lavere, fordi man regner med at flere pasienter vil tilbys behandlingen dersom den etableres i Norge. 

– Saken er utsatt fordi det skal foregå prisforhandlinger med produsenten. Vi må ha en pris å forholde oss til før vi tar en beslutning, sier Slørdahl.

Relaterte saker

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 7 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

STYREVERV I STRID MED ETISKE REGLER

Ber statsråden rydde opp4

GENÈVE: WHO - Helseforsamlingen 2018

Norge med internasjonalt helse-initiativ

GENÈVE: WHO - Helseforsamlingen 2018

Ambisøse mål for verdenshelsen fra WHO

GENÈVE: WHO - Helseforsamlingen 2018

Antibiotikaresistens krever global satsing nå

TRØNDEROPPRØRETS FASTLEGEUNDERSØKELSE

Fastleger frykter å gjøre feil2

Kommende DM Arena-møter

Annonse:

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!