Makt og mette journalister?

Journalister, hvorfor svikter dere når maten serveres? Hvorfor graver dere ikke i makten rundt middagsbordet?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Julia Schreiner Benito, redaktør i caluna.no

PÅ OVERFLATEN ser det ut som om uenigheten råder og kritiske røster slipper til. Men se nøyere etter: Når så du sist et kritisk spørsmål til Nasjonalt råd for ernæring (NRE)?

Jeg setter en syvretters på at du ikke husker.

Rådet har definisjonsmakt og talemakt. Hvorfor utfordrer ikke journalistene den? Er de mette?

KRITISKE SPØRSMÅL? Forleden skrev Dagbladet om helsefaren ved jodmangel. Ikke ett kritisk spørsmål ble stilt til leder Liv Elin Torheim ved Nasjonalt råd for ernæring, (NRE).

Med få søk ville journalisten ha funnet grunn til å spørre om hvorfor Norge ikke har gjort som Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefalte for tiår siden: Tilsatt nok jod i bordsalt, slik Danmark og mange land har gjort? Hvorfor har NRE i stedet ropt: Drikk melk! Og hvilken rolle har Tine i dette ropet?

Journalisten kunne ha gravd og skrevet om at «nordmenn får stoffskiftesykdom og økt kreftrisiko når myndighetene ikke tilfører maten nok jod». Neste artikkel kunne ha vært «Makt og dobbeltroller i ernæringseliten». Det kunne ha blitt journalistikk i stedet for referat.

NRE gir til dels utdaterte kostråd, og viser liten forståelse for evolusjon. NRE plukker helst fra forskningen som støtter egne råd. Hvorfor snakker vi ikke om det?

UTEN KRITIKERNE. I mai har Aftenposten konferanse om maten vår. Mange fagfolk mener at NRE har et unyansert syn på mettet fett, salt og karbohydrater. Ingen av dem er invitert. Men det er Tines konserndirektør, og en talsperson derifra. Jeg setter en syvretters på at konferansens refreng blir som før: «Fett er farlig, spis korn, drikk kumelk».

Én ting er at enigheten rundt spisebordet er en gjesp. Verre: Hva om den bidrar til uhelse?

«MYTENE». Blant foredragsholderne er Astrid Bjerkås fra Veterinærinstituttet. En syvretters på at hun vil gjenta sine ord om matmyter: Ord som Nettavisen ukritisk gjenga da Bjerkås nylig lanserte boken «Bra mat». Blant «mytene» er, ifølge Bjerkås, «at honning er sunnere enn sukker, at kokosfett er sunnere enn annet mettet fett, at noen typer salt er bedre enn andre typer salt, at økologisk mat er sunnere enn annen mat».

Jeg setter også en syvretters på at professor Erik Arnesen vil si som professor Christian Drevon gjorde til Dagsrevyen. Om det «farlige fettet». Så fint å være statens ekspert – bare å prate i vei.

Reporteren tar også jobben med å oppsummere fint for Drevon på Dagsrevyen (3. desember 2017):  «Nei til presskannekaffe, kokekaffe, espresso og kaffemaskiner. Det gir økt kolesterol på grunn av fettstoffer».

Reporteren stryker professoren medhårs: – Så mange kaffemaskiner bør egentlig bort? – Ja, svarer Drevon.

UENIGHETEN. Med få søk ville journalisten ha sett at fagfolk er høyst uenige om kolesterolets betydning for helsen. Han ville ha sett at kolesterol er byggesteiner. At det meste kolesterolet dannes i leveren. Altså har kosthold minimal innvirkning på mengden kolesterol i blodet.

Om journalisten hadde kikket i Niels Chr. Geelmuydens bok «Pillebefinnende», ville vedkommende ha lest

• at kolesterolsenkende legemidler er blant det mest innbringende hos legemiddelindustrien.
• at et internasjonalt anslag sier at 80 prosent av dem som bruker statiner, har kolesterol innenfor normalverdiene
• at opptil en av fem brukere av statiner pådrar seg muskelsmerter
• at påstandene om fett og farlig høyt kolesterol bunner i dårlig kontrollerte forsøk, og observasjonsstudier som ikke evnet å skille mellom årsak og effekt.
• at USAs helsemyndigheter ikke lenger advarer mot mat med høyt kolesterolnivå.

HVA ER SANT? Sannheten forsvinner ikke selv om du lukker øynene. Det finnes sannheter, som at:

• kroppen fungerer best på jevnt blodsukker
• korn øker blodsukkeret
• fett ikke øker blodsukkeret
• stadig mer forskning viser at karbohydrater truer folkehelsen mer enn fett.
• mange blir syke av kumelk og gluten
• livsstilssykdommer velter helsebudsjettet. I fjor utgjorde det over ti prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP).

Det finnes en sannhet om rammen for våre kostråd. De er også vevd inn i politikk, industri og prestisje. Hvorfor snakker vi ikke om det? Er journalistene så mette?

Disclaimer/interessekonflikter: Nettmagasinet Caluna ble stiftet i 2017.  Artikkelforfatteren opplyser at redaksjonen arbeider uavhengig, og etter Vær varsom-plakaten. Som en del av sin virksomhet, tilbyr Caluna reiser, festivaler og diverse arrangementer samt produkter i nettbutikk. Artikkelforfatteren er også gründer av reiseselskapet Alfatur, helsereiser til Kreta.

Powered by Labrador CMS