Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Er feilmedisinering en ubehagelig sannhet?

I en tid der reduksjon av liggedøgn står høyt på dagsordenen i spesialisthelsetjenesten, oppfatter vi det som merkelig at feilmedisinering får lite oppmerksomhet.

Annons:

Innlegg: Sven Seljom, administrerende direktør i Evondos Norge

MENS 107 PERSONER mistet livet i trafikken i 2017, døde rundt ti ganger så mange av feilmedisinering, ifølge Legemiddelverkets tall. Trafikkulykkene får utvilsomt mest oppmerksomhet.

Et nyhetssøk på «drepte i trafikken» ga over 47.000 treff på Google, mens ulike former for søk på feilmedisinering gir noen hundre treff. Uansett vet vi, uten å undersøke nærmere, at trafikkulykkene får langt mer oppmerksomhet enn feilmedisineringen.

DYSTRE TALL. I boken «Den digitale helsetjenesten», skrevet av Hans Nielsen Hauge, blir den dystre statistikken for feilmedisinering gjennomgått. Ti prosent av innleggelsene ved medisinske avdelinger i norske sykehus skyldes legemiddelfeil. I de eldste aldersgruppene er tallet på hele 40 prosent. Dette gir 490.000 ekstra liggedøgn på norske sykehus og rundt 1000 dødsfall årlig.

Det er kanskje naturlig at mediene skriver mer om trafikkulykker som ofte er mer dramatiske og synlige, enn noen som sovner stille inn på et sykehus eller hjemme som følge av feilmedisinering.

UBEHAGELIG SANNHET? Det er ingen tvil om hvor potensialet er størst for å redde mange liv, og lidelsene som ender med tidlig død som følge av feilmedisinering, er utvilsomt store.

Vi kan spekulere i om feilmedisinering er en ubehagelig sannhet for alle involverte parter, og at ingen derfor ønsker å snakke om det. Grunnene til at feilmedisinering inntreffer, kan være overarbeidet helsepersonell eller mangelfulle rutiner. Poenget er ikke å skylde på noe. Men helse- og omsorgssektoren bør snakke mer om dette, for å finne løsninger.

TEKNOLOGI. For mange langtidsmedisinerte er dette et felt hvor teknologien i form av medisineringsdispensere viser seg å løse oppgavene lagt mer presis enn overarbeidet helsepersonell kan klare. Vårt selskap overvåker alle medisinuttak fra vår medisineringsrobot, og vi kan dokumentere at over 99 prosent av medisinen tas til rett tid – også for tunge pasientgrupper som er ekstra risikoutsatt. Dette gjelder tall på bakgrunn av at over tre millioner tabletter er gitt ut.

Vi vet ikke hvordan løsningene ser ut for sykehussektoren, men i en tid der reduksjon av liggedøgn står høyt på dagsordenen, oppfatter vi det som merkelig at feilmedisinering får så lite oppmerksomhet.

Disclaimer/interessekonflikt: Evondos er et helseteknologiselskap med cirka 75 ansatte i Norge, Sverige, Danmark og Finland som blant annet utvikler, produserer og leverer elektroniske medisineringstjenester til hjemmeboende.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 08/2018

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Sven Seljom 25.04.2018 16.57.14

    Hei, takk for kommentar. Feilmedisinering er utvilsomt en kompleks problemstilling, men Helsetilsynet skriver i sin rapport Sikrere legemiddelhåndtering i pleie- og omsorgstjenester fra 2002 at feil oppstår i 39% i forskrivningsfasen, 12% i dispenseringsfasen og 38% i administrasjonsfasen. En medisineringsrobot kan ikke løse alt dette, men i hvert fall redusere kraftig på feil i dispensering (ved bruk av multidose) og administrasjon. Dette stemmer også godt overens med de observasjonene og tilbakemeldingene vi får fra tjenestemottakere og pårørende i primærhelsetjenesten. Dersom helsetjenesten kan fristilles i større grad fra dispensering og administrasjon kan det bli ressurser til bedre samhandling og f.eks. legemiddelgjennomgang. Da må man imidlertid løse (den helt unødvendige) floken med hvem som skal betale og hvem som får gevinsten. Men, det er viktig å ikke la det beste bli det godes fiende. La oss ta i bruk de løsningene som finnes nå, og utvikle enda bedre løsninger i framtiden

  • Lege 25.04.2018 14.25.50

    Jeg jobber i et felt hvor disse medisindispenserne kunne tenkes anvendt. Jeg ser dog sjelden et slikt behov, som ikke kan dekkes på annen måte. Problemet med feil- eller uhensiktsmessig medisinering synes ut fra det jeg ser oftest å handle om hyppig skift av behandlingsansvar og -nivå, samt det som må handle om nedsatt kunnskap om visse områder av medisinen. Slike problemer løses ikke av en automat. Til sist handler mye om hva folk selv velger å ta. I mange tilfeller gjør folk ganske kloke valg ved å avstå fra visse medisiner, noe de fortsatt må ha anledning til.

Nyheter fra startsiden

Bilde av Nils Fredrik Wisløff og Lisbeth Normann

Helse-Norges mektigste

Strid i juryen om maktvinner1

Bent Høie, Helseminister, Stortinget

Helse-Norges mektigste 2018

Bent Høie: Makten min er redusert

Helse-Norges mektigste 2018

Dette er makteliten i Helse-Norge2

Espen Remme

PENGEMANGEL I HELSE MØRE OG ROMSDAL

Sykehus må betale lønn med kreditt6

Paneldebatt DM Arena Vaksine: Petter Brelin, leder av Norsk forening for allmennmedisin (NFA)

ETTERLYSER KOMMUNEANSVAR FOR MASSEVAKSINASJON

Skal vaksinere 1,6 millioner nordmenn hvert år4

MENER KOMMUNENE HINDRER SALG AV LEGEHJEMMEL

Tar fastlegetvist til retten5

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!