Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

NY STRATEGI: Den nye kreftstrategien skal sikre kreftpasienter en bedre overgang fra sykehus til kommunehelsetjenesten, ifølge helseminister Bent Høie. Arkivfoto

NY STRATEGI: Den nye kreftstrategien skal sikre kreftpasienter en bedre overgang fra sykehus til kommunehelsetjenesten, ifølge helseminister Bent Høie. Arkivfoto

Ny kreftstrategi løfter frem kreftoverleverne

Innen tre år skal pasienter som overlever kreft bli bedre ivaretatt gjennom «pakkeforløp hjem».

Annons:

Det er målsettingen i den nye kreftstrategien for 2018-2022 som helseminister Bent Høie legger frem på Dagens Medisins kreftkonferanse onsdag ettermiddag.

– Det nye og tydeligste i denne kreftstrategien er vektleggingen av nettopp det å leve med kreft og etter kreftbehandling. Det er større oppmerksomhet på pasientens behov for oppfølging, blant annet psykososial oppfølging, sier helseminister Bent Høie til Dagens Medisin.

En stor utfordring for norsk kreftomsorg fremover er den betydelige økningen i nye krefttilfeller, samtidig som det forventes en stor økning i antall pasienter som lever med kreftsykdom etter å ha gjennomgått kreftbehandling, og som fortsatt har betydelige behov for helse- og omsorgstjenester. Dette stiller store krav både kapasitet, kompetanse og økt samhandling mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, ifølge kreftstrategien.

Viktig koordinator-rolle
– Hvordan skal helsetjenesten lykkes med dette?
– I kreftstrategien ligger det jeg lovte før valget, nemlig å innføre pakkeforløp hjem. Helsedirektoratet er varslet om at de får i oppdrag å utvikle det, sier Høie.

Nasjonal kreftstrategi

* I fjor bestemte Helse- og omsorgsdepartementet at Nasjonal kreftstrategi 2013-2017 skal oppdateres og videreføres for 2018-2022.

* Strategien forlenger fem hovedmålsettinger: 1) En mer brukerorientert kreftomsorg, 2) Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp 3) Norge skal bli et foregangsland innen kreftforebygging, 4) Flere skal overleve og leve lenger med kreft og 5) Best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende.

* Strategien inneholder en rekke delmål for perioden, blant annet at det skal etableres et nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft. Samtidig skal screening utenfor de nasjonale programmene, såkalt «villscreening», reduseres.

* Det skal opprettes et «ekspertpanel» for ny vurdering ved alvorlig sykdom og innmeldingen av onkologiske data til Kreftregisteret skal økes.

* Flere kreftpasienter skal få tilbud om deltakelse i kliniske behandlingsstudier. Det skal etableres nasjonale anlegg for protonterapi i Bergen og Oslo.

 

Pakkeforløp hjem skal bygge på erfaringene fra pakkeløpene for diagnostisering og oppstart av behandling.

– Det som er nytt er at pakkeforløpet skal trygge overgangen fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Det skal være et koordinert oppfølgingstilbud, som innbefatter psykososial oppfølging basert på den enkeltes behov. Sentralt her er en koordinatorfunksjon i kommunen, sier Høie.

Om lag 200 av landets 426 kommuner har egen kreftkoordinator i dag, og Høie sier Helsedirektoratet skal utrede om alle bør ha dette. Gjennom kommunale kvalitetsregister skal utviklingen og resultatene fra pakkeforløp hjem måles. Statsråden varsler at pasienter og fagpersoner skal involveres i utviklingen av det nye pakkeforløpet.

– Kan avlaste fastlegene
– Målsettingen er å få på plass pakkeforløp hjem i løpet av denne stortingsperioden, men her må Helsedirektoratet komme med sine anbefalinger, sier Høie.

Han sier fastlegene får en sentral rolle i pakkeforløp hjem.

– I Trønderopprørets undersøkelse sier 97 prosent av legene at de ikke kan påta seg flere oppgaver. Hvordan skal de løse dette?

– Dette er allerede fastlegenes jobb i dag, men pakkeforløpet vil bidra til at dette blir satt i et system og koordinert opp mot andre. Noe av det man skal se på er hvordan man kan involvere annet helsepersonell, blant annet i den psykososiale oppfølgingen, som vil avlaste fastlegene, sier Høie.

Varsler nye verktøy
I kreftstrategien understrekes det også at etablering av flere digitale samvalgsverktøy for ulike kreftformer skal bidra til en mer individualisert kreftomsorg. Samtidig skal ordningen fra 2016 med kontaktlege for kreftpasienter i sykehus implementeres.

– Ordningen er implementert gjennom lov, men nå innfører vi målinger av sykehusene på bruken av ordningen. Sykehusene har en plikt til tilby dette og pasientene har en rett til å få det, men vi har behov for å vite i hvor stor grad ordningen blir brukt, sier Høie.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Cathrine Gabrielsen 21.04.2018 09.47.32

    Sier strategien noe om hvordan finansiere nye metoder innen kreft? Norge er treg med vedtak om nye metoder sammenlignet med feks Danmark, Sverige. Kan det tenkes å ha sammenheng med at sykehusene må dekke merkostnaden og beslutningstakerne om nye metoder er sykehusdirektørene ? Her må vi tenke nytt. Andre land finansierer visstnok vha fond? Det er flott å satse på kreftoverlevere, men først må kreftpasientene få medisiner slik at de overlever.

  • Lege nr 100 18.04.2018 22.30.13

    Koordiner mig hær och implementer mig dær. Siterer en kollega sin professionella bedømning: «bla bla bla», och jag ær helt enig.

  • Tove Mette Hagen 18.04.2018 17.28.44

    Penger til nye tiltak er fint med hva med pasienter som sliter med senskader i hverdagen blir det noe penger til de ?? Eks: når man er uføretrygdet skal leie borlig må ha strøm, mat, klær,kremer , støtte strømper , nye medesiner som ikke er på blå resept , tlf , internett, tv, bil bensin , forsikring ,og man har gjeld etter mange år med økonomisk kaos slit så må man sjonglere bra med kr man får for å få det til å gå opp for ca 18000 kr er ikke mye i dagen sammfun med sky høye prise og avgifter. Hva er tiltakene til Slitterne i hverdagen økonomisk bidrag ?? Hva med midler til pasienter med senskader og hverdagen deres . Håper på en tilbakemelding . Med vennlig hilsen senskader pasient

Nyheter fra startsiden

Utbetalinger fra legemiddelindustrien

Slik sikret Danmark full åpenhet om industripengene

Bilde av Joachim Henriksen

Utbetalinger fra legemiddelindustrien

Samarbeider kun med åpne leger

Utbetalinger fra legemiddelindustrien

Søk i utbetalingene fra legemiddelindustrien

Oslo universitetssykehus

Går av som HR-direktør ved OUS

Kommende DM Arena-møter

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!