Vi bør dyrke mer plantekost

Å dyrke mer plantekost som kan spises av mennesker direkte i stedet for å gå veien om dyrekropp, vil øke norsk selvforsyningsgrad.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Innlegg: Tanja Kalchenko, lege og leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla)

DET HØYE kjøttforbruket fører til sykdom og koster samfunnet milliarder, og senest i desember var Helsedirektoratet bekymret for nordmenns høye kjøttforbruk. Men det er den norske stat, ikke norsk klima og jordsmonn, som er skyld i at det både produseres og konsumeres for mye kjøtt i Norge.

I henhold til omsetningsloven krever staten inn 80 millioner kroner hvert år fra norske bønder for å drive generisk reklame via Opplysningskontoret for egg og kjøtt (matprat.no), der Trine Thorkildsen er fagsjef for ernæring, bærekraft og dyrevelferd. I Dagens Medisin (04/2018) skylder hun på været for at gress og annet husdyrfôr dyrkes på bekostning av erter, grønnsaker og korn i Norge.

Verre er det at Statens ernæringsråd ikke ønsker å problematisere dette.

INGEN UNNSKYLDNING. Jeg håper bjellene ringer når opplysning om hvilken mat man kan og bør produsere i Norge, kommer fra kjøttbransjens PR-organ. Det er ikke slik at norsk matproduksjon «må ta utgangspunkt i dagens rammebetingelser og produksjonsmetoder». En vanlig myte som Thorkildsen gjentar, om at det meste av norsk dyrket mark er «best egnet til dyrking av husdyrfôr», er heller tvilsom.

Jeg mener at norsk matproduksjon må ta utgangspunkt i det som er best for folkehelsen – i så stor grad det er mulig ut ifra norsk jordsmonn. At det er ressurskrevende å legge om landbrukspraksis, er ingen unnskyldning for å ofre folkehelsen.

FORBRUK. Det finnes god dokumentasjon for at man kan mangedoble dyrking av erter, kålvekster, rotgrønnsaker og matkorn i Norge. Men da må man dyrke mindre husdyrfôr – og produsere mindre kjøtt. Potensialet ved norsk jordsmonn er basert på grundige utredninger fra store instanser som Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), i flere publikasjoner.

Å dyrke mer plantekost, som kan spises av mennesker direkte i stedet for å gå veien om dyrekropp, vil øke – og ikke redusere – norsk selvforsyningsgrad.

REKLAME. Norske kostråd sier: «Begrens mengden av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt», fordi det blant annet finnes mye dokumentasjon for at bearbeidet og rødt kjøtt fører til sykdom. Kjøttreklame er neppe ment til å få nordmenn til å begrense kjøttspisingen, og skjer dermed i strid med, og ikke «med bakgrunn i kostrådene», noe Thorkildsen hevder.

Selv om bønder selv finansierer matprat.no, skjer dette ikke frivillig. Det er staten som, i henhold til omsetningsloven fra 1936, krever inn reklamepengene.

Det er på tide at Nasjonalt råd for ernæring, som blant annet utarbeider norske offentlige kostråd, problematiserer at staten, ved å drive kjøttreklame, motarbeider kostrådene. Ernæringsrådet bør tørre å gå i bresjen med opplysning og jobbe for at folkehelsen ikke ofres til fordel for den etablerte landbrukspraksisen.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS