Feil om ressursgrunnlag, bærekraft og kjøttforbruk

Innlegg: Trine Thorkildsen, fagsjef for ernæring, bærekraft og dyrevelferd, MatPrat/Opplysningskontoret for egg og kjøtt

I DAGENS MEDISIN (2/2018) kritiserer Tanja Kalchenko, leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla), Nasjonalt råd for ernærings rapport om bærekraftig kosthold – nettopp fordi den har dette helhetlige perspektivet.

Ernæringsrådet påpeker at selvforsyning og norsk matproduksjon er viktig i bærekraftsammenheng og at bærekraftvurderingene må ta utgangspunkt i dagens rammebetingelser og produksjonsmetoder. Norge har svært lite dyrkbar mark, og det meste er best egnet til dyrking av husdyrfôr. Dersom vi skal være mest mulig selvforsynte, må vi spise det vi kan produsere i Norge – som egg, kjøtt, melk og fisk, samt det av korn, frukt og grønt som er mulig å dyrke.

KLIMA. Kalchenko viser til offentlig inndeling i dyrkingsklasser og hevder at en tredel av norsk dyrket jord er egnet til å dyrke matkorn og noe belgvekster. Rapporten Kalchenko viser til, gjengir inndeling i klimasoner og påpeker flere faktorer som spiller inn, eksempelvis behov for vekstskifte og tilgang til egnet areal i respektive klimasoner.

Det meste av svaret på Kalchenkos spørsmål om hvorfor hele 90 prosent av norsk dyrket jord brukes til å dyrke husdyrfôr, er knyttet til det norske klimaet og dets begrensninger, selv om det teoretiske potensialet, basert på én enkelt tabell, for økt plantedyrking ganske riktig er til stede.

IMPORT OG FORBRUK. Kalchenko kritiserer høy bruk av importert kraftfôr, men faktum er at for alle husdyrproduksjoner i Norge sett under ett, er cirka 80 prosent av fôret norsk. Dette omfatter både kraft- og grovfôr (Animalia basert på tall fra NMBU og Felleskjøpet). Påstandene om stor import av for eksempel soya til kraftfôr gjentas til stadighet i debatten om norsk kjøttproduksjon, men blir ikke sannere av den grunn.

Kalchenko viser til at vi i 2015 spiste 76 kilo kjøtt. Dette stemmer ikke ettersom tallet inkluderer bein. Norsk kjøttforbruk er betraktelig lavere enn det svenske, danske, tyske, franske og engelske (FAO, 2013) – land det er naturlig å sammenligne seg med. Det reelle kjøttforbruket i 2016 var på 54 kilo. I 2008 var tallet på 52,4. Forbruk av rødt kjøtt er 700 g lavere i 2016 enn 8 år tidligere (Animalia, 2017).

REGULERING. Kalchenko påstår at staten driver kjøttreklame. Opplysningskontoret for egg og kjøtt (MatPrat), finansieres riktig nok via Omsetningsloven, men er ingen statlig ordning som staten finansierer. Det er det norske bønder som gjør. Midlene brukes blant annet til effektiv regulering av markedet for ulike jordbruksprodukter, og der har opplysningskontorene en viktig oppgave.

MatPrat jobber for å fremme norske råvarer gjennom å formidle kunnskap, innsikt og matglede. Dette gjøres med bakgrunn i kostrådene, og med et bredt utvalg av norske råvarer, fra kjøtt til frukt og grønt.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 04/2018