Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Feil om ressursgrunnlag, bærekraft og kjøttforbruk

Bærekraftig kosthold er ikke synonymt med plantebasert, men handler om en helthetlig vurdering av faktorer som klimautslipp, økonomi, sysselsetting, selvforsyningsgrad og helse – og hva som faktisk er mulig å produsere av mat.

Publisert: 2018-03-04 — 11.16
Denne artikkelen er over fire år gammel.

Innlegg: Trine Thorkildsen, fagsjef for ernæring, bærekraft og dyrevelferd, MatPrat/Opplysningskontoret for egg og kjøtt

I DAGENS MEDISIN (2/2018) kritiserer Tanja Kalchenko, leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla), Nasjonalt råd for ernærings rapport om bærekraftig kosthold – nettopp fordi den har dette helhetlige perspektivet.

Ernæringsrådet påpeker at selvforsyning og norsk matproduksjon er viktig i bærekraftsammenheng og at bærekraftvurderingene må ta utgangspunkt i dagens rammebetingelser og produksjonsmetoder. Norge har svært lite dyrkbar mark, og det meste er best egnet til dyrking av husdyrfôr. Dersom vi skal være mest mulig selvforsynte, må vi spise det vi kan produsere i Norge – som egg, kjøtt, melk og fisk, samt det av korn, frukt og grønt som er mulig å dyrke.

KLIMA. Kalchenko viser til offentlig inndeling i dyrkingsklasser og hevder at en tredel av norsk dyrket jord er egnet til å dyrke matkorn og noe belgvekster. Rapporten Kalchenko viser til, gjengir inndeling i klimasoner og påpeker flere faktorer som spiller inn, eksempelvis behov for vekstskifte og tilgang til egnet areal i respektive klimasoner.

Det meste av svaret på Kalchenkos spørsmål om hvorfor hele 90 prosent av norsk dyrket jord brukes til å dyrke husdyrfôr, er knyttet til det norske klimaet og dets begrensninger, selv om det teoretiske potensialet, basert på én enkelt tabell, for økt plantedyrking ganske riktig er til stede.

IMPORT OG FORBRUK. Kalchenko kritiserer høy bruk av importert kraftfôr, men faktum er at for alle husdyrproduksjoner i Norge sett under ett, er cirka 80 prosent av fôret norsk. Dette omfatter både kraft- og grovfôr (Animalia basert på tall fra NMBU og Felleskjøpet). Påstandene om stor import av for eksempel soya til kraftfôr gjentas til stadighet i debatten om norsk kjøttproduksjon, men blir ikke sannere av den grunn.

Kalchenko viser til at vi i 2015 spiste 76 kilo kjøtt. Dette stemmer ikke ettersom tallet inkluderer bein. Norsk kjøttforbruk er betraktelig lavere enn det svenske, danske, tyske, franske og engelske (FAO, 2013) – land det er naturlig å sammenligne seg med. Det reelle kjøttforbruket i 2016 var på 54 kilo. I 2008 var tallet på 52,4. Forbruk av rødt kjøtt er 700 g lavere i 2016 enn 8 år tidligere (Animalia, 2017).

REGULERING. Kalchenko påstår at staten driver kjøttreklame. Opplysningskontoret for egg og kjøtt (MatPrat), finansieres riktig nok via Omsetningsloven, men er ingen statlig ordning som staten finansierer. Det er det norske bønder som gjør. Midlene brukes blant annet til effektiv regulering av markedet for ulike jordbruksprodukter, og der har opplysningskontorene en viktig oppgave.

MatPrat jobber for å fremme norske råvarer gjennom å formidle kunnskap, innsikt og matglede. Dette gjøres med bakgrunn i kostrådene, og med et bredt utvalg av norske råvarer, fra kjøtt til frukt og grønt.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 04/2018

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Tanja Kalchenko 23.04.2018 22.14.58

    Det er ikke rart at matprat.no som er kjøttbransjens pr-organ forsøker å opprettholde myter om at norsk dyrket jord kun kan brukes til husdyrfôr. Forskning viser noe helt annet «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» (side 10 og 11, NIBIO, Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799 ) Dyrkning av erter og bønner i Norge kan i tillegg mangedobles (se Arnoldussen m.fl. Agrianalyse, 2014. Økt matproduksjon på norske arealer (s. 59) https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/okt-matproduksjon-pa-norske-arealer-article328-856.html Og mesteparten norske matkornarealer sløses bort til å dyrke husdyrfôr Regjeringen. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/

  • tk 05.03.2018 14.21.14

    Er det noen jeg ikke stoler på i denne type debatt er det opplysningskontoret for egg og kjøtt. De er jo ikke akkurat objektive i debatten og har vel ikke akkurat folks helse i fokus. Eller Norsk miljø og natur i fokus. 2,1 mill sau slippes ut i naturen og fortrenger småvilt, ryper og andre dyr. Det ligger tonnevis av slaktet sau på fryselager og allikevel produseres mer. Kjøttprisen til bonden på sau er så lav at det er en hån mot dyret som bøter med livet i kjøttproduksjonens ærend.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!