Mener operasjonsroboter er like intelligente som gressklippere

Kirurg Erik Fosse tror fremtiden i helsevesenets bruk av kunstig intelligens kan være dyplæringsmetoder for å analysere og sammenligne pasientdata.  

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Under gårsdagens DM Arena møte om helsenæring forklarte kirurg Erik Fosse at innovasjon i medisin har et stort potensial – samtidig som han mener vi fortsatt har en lang vei å gå.
– Det er et voldsomt potensial i digital informasjon og hvordan den håndteres. De operasjonsrobotene vi for eksempel bruker i helsevesenet er mindre intelligente en automatgressklipperne som kjører rundt på en vanlig norsk plen, sier Fosse, leder for Intervensjonssenteret på Oslo universitetssykehus.

– Enormt potensial
– Så vi er i startfasen av digitaliseringen av helsevesenet, og den har et enormt potensial, sier han.

Fosse peker på at utviklingen går så fort, at den utfordrer jus og norske organisasjoner.

– Hvordan vi tar fatt på disse utfordringene og får løst disse problemene, er vesentlig. Jeg tror en mer koordinert tilnærming vil føre til en raskere løsning på flere av de problemene vi står ovenfor, sier han.

Sammenligne pasientinformasjon?
Kirurgen tror at helsedata kan utnyttes ved å bruke deep learning-metoder (kunstig intelligens) for å analysere og sammenligne for eksempel journalinformasjon til en pasient med andre pasienter, for å kunne foreslå løsninger, eller se sammenhenger.

– Mulighetene i teknologien til å håndtere informasjon om pasienter, utfordrer dagens lovverk. Vi ønsker å ivareta konfidensialiteten til alle pasientene. Samtidig ser vi det er et potensial ved å koble informasjonen sammen, for å hjelpe den enkelte pasient.

– Her er det en del arbeid som må gjøres for at vi skal kunne arbeide innenfor dagens lovverk. Samtidig må det kanskje lages nye lover. Dette er et arbeid som tar tid, konstaterer han.

Nyttig kunnskap
Anne Grethe Erlandsen (H), statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, mener at å for eksempel koble sammen informasjon om hvilke pasienter som får en spesifikk kreftmedisin og utfallet av behandlingen, kan bidra med nyttig kunnskap.
– Hvis vi kunne gjort dette, så har vi et grunnlag for å jobbe med kunstig intelligens. Da kan datamaskinene fortelle oss hva som er lurt å gjøre, sier hun.

– Fremtiden
Erlandsen tror at folk flest stiller seg positive til å delta på forskningsprosjekt i helsetjenesten.
– Fremtiden i helsetjenesten er at vi vil være del av et forskningsprosjekt som fremtidige pasienter. Jeg håper at Helsenæringsmeldingen vil sette lys på hvilke hindringer er det i lovverket som gjør at vi kan ta i bruk nye teknologiske løsninger som faktisk kommer pasientene og fremtiden til gode, sier hun.

Videre diskuterer Fosse og Erlandsen hva som må til for at big-data-prosjekter skal kunne lykkes i helsetjenesten. Gå tilbake til toppen av artikkelen for å se hele innslaget.

Powered by Labrador CMS