OUS-kreftsjef vil ha mer pasientfokus i kreftbehandlingen

De norske kreftforskerne Stein Kaasa og Jon Håvard Loge ved Oslo universitetssykehus har skrevet en kommentar i Lancet Oncology om hvordan behandlingen av kreftpasienter kan forbedres.

Bakgrunnen er en ny belgisk studie, som har undersøkt av effekten av tidligere og mer systematisk palliativ behandling av pasienter med langtkommen kreftsykdom.

186 pasienter, med en forventet levetid på under ett år, deltok i studien. Halvparten av pasientene fikk standardoppfølging, hvor palliative team med sykepleier og psykolog involveres på forespørsel. Den andre halvparten fikk en mer systematisk oppfølging av palliativt team, hovedsakelig fra sykepleier – med månedlige oppfølgingsmøter og regelmessig symptomkartlegging.

Moderat innsats ga bedre livskvalitet
Resultatene viser at livskvaliteten ble signifikant forbedret hos de som fikk tidlig og systematisk palliativ omsorg, sammenlignet med de som fikk standard onkologisk behandling.

– En moderat forsterkning av behandlingstilbudet gjorde at pasienter med langtkommen kreftsykdom fikk det bedre og opplevde mindre psykisk stress og mindre psykiske problemer, sier Stein Kaasa, som er professor i palliativ medisin og avdelingsleder for kreftavdelingen ved Oslo universitetssykehus.

Han mener at vi må forbedre dagens praksis, slik at pasientene får et slikt systematisk palliativt tilbud som også inkluderer aktiv pasientmedvirkning. Dette er mulig å innføre som en del av det vanlige kliniske tilbudet, ifølge Kaasa.

– Glemmer mennesket
– Vi må forbedre den pasientsentrerte tilnærmingen og ta pasientene aktivt med i planlegging og gjennomføring av all behandling og oppfølging. Dette må komme i tillegg til det gode riktige fokuset vi i dag har på selve sykdommen. Man kan lett glemme mennesket som lever med sykdommen når både pasienten og legen er veldig opptatt av behandlingen av selve kreftsykdommen. Det er ikke store endringer som skal til, men ved å gi tettere oppfølging og involvere pasientene mer, kan vi oppnå mye, sier Kaasa.

Den økte oppfølgingen fra sykepleier forlenget ikke levetiden til pasientene som deltok i studien. Men tidligere studier har vist at økt brukerinvolvering også kan ha en slik effekt. Under verdens største kreftkongress i fjor ble det lagt frem en studie fra USA som viste at pasienter som rapporterte inn symptomer via et nettverktøy, i snitt levde fem måneder lengre enn sine medpasienter. 

– Nå er det fire-fem studier fra Europa, USA, Canada og Norge som viser at det å ha en systematisk pasientsentrert tilnærming gir gode resultater. Vi har derfor nok data til å sette i gang med mer pasientorientert fokus enn vi gjør i dag. Det skal ikke komme i stedet for den tumorrettede behandlingen, men i tillegg, understreker Kaasa.

Etterlyser midler til NOU-anbefalinger
Professoren har ledet arbeidet med en NOU om palliasjon, som ble overlevert helseministeren før jul og som skal ut på høring. Her kommer arbeidsgruppen med en rekke forslag til hvordan dette arbeidet skal forbedres. Utvalget foreslår blant annet å etablere flere palliative enheter, øke kompetansen hos helsepersonell og å innføre en egen spesialistutdanning for leger.

I tillegg anbefaler de at en systematisk symptomkartlegging skal være obligatorisk for alle relevant pasientgrupper.

– Myndighetene må sette av ressurser til å integrere kreft og palliasjonsbehandling slik det er anbefalt i NOU-en, og som denne studien har vist at forbedrer pasientbehandlingen til alvorlig syke pasienter. Det må prioriteres å ansette helsepersonell for å få gjennomført disse tiltakene. Det er ingen grunn til å vente, og det bør komme overordnede føringer for dette i løpet av 2018, sier Kaasa.