Mener forsøk med heroinassistert behandling er symbolpolitikk

I regjeringsplattformen mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er det fastslått at de vil «gjennomføre forsøk med heroinassistert behandling innenfor LAR».

Dette reagerer imidlertid både brukerorganisasjoner og fagfolk på. Helge Waal, professor emeritus ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo (UiO), ga sammen med flere fagfolk på rusområdet ut rapporten «Heroinassistert behandling – Et svar på dagens utfordringer i Norge?» i 2017.

Der gjennomgikk de heroinassistert behandling og forskning som er gjort på denne behandlingsformen. Konklusjonen er at det kunnskapsgrunnlaget som finnes allerede er så godt, at et forsøksprosjekt med heroinassistert behandling i Norge, neppe kan gi noen ny kunnskap.

– Det er en behandlingsform som allerede er prøvd ut i flere randomiserte studier i andre land, så hvorfor man skal prøve ut dette i Norge, skjønner jeg ikke. Det naturlige ville være å gjøre en utredning på hva som er nytteverdien av dette og hvilke problemer heroinassistert behandling skal løse eller lindre i Norge, sier Waal til Dagens Medisin.

Tilbud i byene
Dersom prøveforsøket med heroinassistert behandling blir opprettet, så vil det bli tilbudt i egne sentre og kun i de store byene. Pasientene må komme til heroininjeksjonerto ganger daglig, syv dager i uken uten tidsbegrensning. Sentrene må ha medisinsk bemanning, og dermed vil tilbudet bli kostbart, påpeker Waal.

– I beste fall vil dette da bli et tilbud til de få som bor i sentrum i noen  store byer, og da skal det være en god grunn for å innføre dette. Hvis vi ser på litteraturen er den egentlig gevinsten først og fremst at de bruker mindre illegalt ervervet heroin  og derfor også blir noe mindre aktivt kriminelle. Det er ikke økt dødelighet knyttet til behandlingen, men det er heller ikke redusert dødelighet, derimot ser man en økt forekomst av komplikasjoner.  Det er ingen gjennomgående rehabiliteringsnytte.  De som vil ha behandlingen må flytte til de utpekte bysentra, og de vil måtte opphold seg i bymiljøene mellom de to daglige fremmøtene.

– Politikerønske
I rapporten fra SERAF blir det påpekt at LAR-systemet er under stress med svakere finansiering enn behovene og økningen i pasienter tilsier. De finner det derfor vanskelig å skulle anbefale en prioritering av heroinassistert behandling fremfor en forbedring av dagens LAR-system.

Waal mener innføringen av forsøket er ren symbolpolitikk.

– Dette ønsket kommer ikke fra behandlingsapparatet eller brukerorganisasjoner, det kommer fra politikere. Det vi trenger er mer aktiv booppfølging hjemme hos brukerne, med behandlingsplaner som omfatter psykiske vanskeligheter. Vi trenger også større fokus på å få inn langtidsvirkende medikamenter i LAR-ordningen, derfor opplever jeg det som et tilbakeskritt at man nå vil satse på slike kostbare tiltak fremfor å prioriterer ned langsiktig rehabilitering.

– Ikke kunnskapsbasert
Waal får støtte fra Kenneth Johansen i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, som også mener prioriteringen av forsøksprosjekt for heroinassistert behandling er en merkelig prioritering.

– I europeisk sammenheng er heroinassistert behandling et marginalt og kostbart tilbud. I 2011 utgjorde dette kun 0,5 prosent av substitusjonsbehandlingen. Fordi det er så sentralt organisert, vil det være betydelige pasientgrupper man ikke når, som jeg mener det er viktig at man når, sier han.

Johansen påpeker, som Waal, at politikerne ikke forholder seg til hvilke råd de får fra fagmiljøene på området. 

– Her foreslås det å etablere en tidsubegrenset behandling som et forsøksprosjekt. Det kan ikke sies å være kunnskapsbasert. Det er grunn til bekymring om vi tar risikoen ved behandlingsavbrudd i betraktning. Nå skal det komme en NOU på den nye, narkotikapolitiske reformen, og jeg håper virkelig at vi her vil se brukerne i et større perspektiv og hvordan vi kan nå ulike brukergrupper som er i risikosonen for overdosedødsfall. Det gjelder kanskje særlig de som sitter i fengsel, sier Johansen.

Vil utrede
Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke sier til Dagens Medisin at det er kommet kunnskap som kan tyde på at heroinassistert behandling kan ha positiv effekt for en liten gruppe rusavhengige med omfattende hjelpebehov.

– Et forsøk med heroinassistert behandling kan være ett av flere tiltak for å få ned antall overdosedødsfall i Norge. Det vil også kunne bidra til å gi mer kunnskap om hvilken ruspolitikk som virker, sier hun.

– Fagmiljøene ønsker seg en grundig utredning før man setter i gang et slikt prosjekt, er dette noe regjeringen kommer til å følge opp?

– Helsedirektoratet vil få i oppdrag å foreslå hvordan et prøveprosjekt med heroinassistert behandling skal kunne gjennomføres. Det innebærer å vurdere hvilke pasienter som kan være aktuelle, hvordan et slikt prosjekt skal organiseres, hva det vil koste, hvilke juridiske endringer som må til, i hvilke byer det skal prøves ut og hvor lenge prøveprosjektet skal vare. Det skal også gjennomføres en følgeevaluering for å se om det er grunnlag til å innføre en permanent ordning. Forutsetningen for prøveprosjektet er at det skal gjennomføres innenfor LAR-ordningen, svarer Jahrmann Bjerke.

– Behandlingen er i utgangspunktet tidsubegrenset. Vil ikke da et forsøksprosjekt, som kan avsluttes, gjøre skade for de pasientene som blir sluset inn i dette?

– Dette vil også være en del av oppdraget til Helsedirektoratet å vurdere.