Undervisningsprosjekt skal gi bedre tilbakemeldinger og læring for medisinstudenter

– Først og fremst er det viktig å få frem at overordnet sett så er medisinstudentene fornøyde, men vi ser noen tydelige forbedringsområder. Det gjelder blant annet veiledning, tilbakemeldinger og mulighet til medvirkning. Siden studiebarometeret ble publisert for første gang i 2014, så har medisinstudentene ligget nederst på disse områdene. Tiden er overmoden for at fakultetene begynner å jobbe med disse utfordringene, sier Inger Heimdal, leder i Norsk medisinstudentforening (Nmf).

Hun kommenterer på resultatene av studiebarometeret 2017, som blant annet viser at på en skala fra 1 til 5, så vurderer norske medisinstudenter tilbakemeldinger de får fra faglig ansatte på sitt arbeid til å ligge på 2,1 i snitt.

På punktet om mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet, vurderer medisinstudentene dette til å ligge på 2,8 av 5. 

Stort antall undervisere
Inger Heimdal påpeker at underviserne på medisinstudiet sjonglerer mellom klinisk arbeid, forskning og undervisning, og at det i dag er få insentiver for å satse på undervisning.

– Jeg frykter at hardt pressede budsjetter i helsevesenet går ut over legenes utdanning. Nmf mener at undervisningens status må heves, og at det bør stilles krav til at undervisere har en formell utdanningskompetanse. Slik som det er i dag er undervisning et tapsprosjekt som anerkjennes mindre enn både klinisk arbeid og forskning.

Heimdal understreker også at medisinstudiet har en utfordring i at studentene skal gjennomgå så mye forskjellig, og at det fører til et stort antall av undervisere.

– Jeg kan trygt si at jeg har møtt over 100 ulike undervisere i løpet av ett år på medisinstudiet. Selvfølgelig er det viktig med undervisere som har ekspertise og erfaring på de ulike områdene, men universitetene må også legge til rette for at en underviser kan være til stede over lenger tid, for eksempel gjennom en mentorordning eller liknende, sier hun.

Undervisning som vitenskap
Ved Center of Assessment in Medical Education ved NTNU i Trondheim er de nylig i gang med et nytt forsknings- og implementeringsprosjekt som kan bedre studentenes opplevelser av oppfølging og tilbakemeldinger gjennom medisinstudiet. Prosjektet tar utgangspunkt i at undervisning er en vitenskap.

– Det er gjort masse forskning på hvordan man lærer og husker best. Forskningen viser at det er tre ting som er vesentlig for om man husker noe: Testing i stoffet, hyppige intervaller på testingen og stokking av emnene, sier prosjektleder Tobias S. Slørdahl.

Han er lege ved Avdeling for blodsykdommer på St. Olavs hospital og eksamensansvarlig for medisinstudentene ved NTNU.

Slørdahl påpeker at det er krevende som foreleser for kanskje 700 studenter å gi tilbakemeldinger enkeltvis. Gjennom prosjektet har de derfor automatisert tilbakemeldinger til studentene i langt større grad.

– Studentene vil få en test hver måned der det ikke betyr så mye hvordan man gjør det, men som vil gi en pekepinn på hvordan man ligger an i de ulike emnene. Det er heller ikke noe automatikk i at man blir testet i det faget man tilfeldigvis har den uka man får testen, man testes i fag fra hele studieåret. Etter hvert vil man se en kurve på hvordan man ligger an i de ulike fagene og hvordan man plasserer seg i forhold til resten av kullet, sier Slørdahl.

– Kan ta brodden av eksamen
I tillegg til hyppig testing, vil studentene også bli involvert i å forberede trening i praktiske ferdigheter, og når de er på utplassering i lokalsykehus, skal de kunne be om konkrete tilbakemeldinger fra en lege som observerer dem i ulike situasjoner.

– Dette er legene ved sykehusene også entusiastiske til. Vi vet at både studenter og LIS-leger savner mer konkrete tilbakemeldinger under utdanningen, så dette burde egentlig vært prøvd ut for LIS-leger også, sier Slørdahl.

Han håper også at prosjektet kan ta brodden av eksamen for studentene.

– Mange studenter opplever eksamen som en ekstrem påkjenning. Vi håper at ved å bli testet regelmessig, så vil de også oppleve mindre stress knyttet til eksamen.

Prosjektet går over tre år og skal inkludere alle medisinstudentene ved NTNU som har lyst til å være med. Slørdahl opplyser om at de håper å få publisert resultater av prosjektet, og at de får implementert læringsmetodene i undervisningen hvis resultatene viser seg å være vellykket. 

– Dette er et viktig tiltak, for nå får vi dokumentert effekt av undervisningen i seg selv. Det vil ha direkte konsekvens på den behandlingen pasientene får. Jeg ønsker dem lykke til med gjennomføringen av prosjektene, avslutter hun.